Jeg googlet "døde i narkose" og fikk 168.000 treff. Festlig.
Så det er bare å foreberede seg :
Men fra alvor til spøk. I snart 7 dager har jeg innimellom alt annet jeg har å gjøre (!) blitt hekta på Bubble Town på mobilen min. Dette er djevelens oppfinnelse og jeg anbefaler ingen å falle for fristelsen. På verden 6-4 satt jeg fast i 4 dager, jeg vurderte et øyeblikk å svelge tunga mi når jeg for 154 gang ikke fikk til denne levelen. Men så, i venterommet hos Nav i dag så klarte jeg det. Herregud jeg tror kanskje jeg gikk ned 2 kilo i det øyeblikket jeg så det sto Level Completed, og jeg følte nesten at livet mitt varcompleted også.
En realitysjekk senere kom jeg på at jeg har et par andre ting ugjort, så jeg gikk rett til neste level.
Idag fant jeg ut hva drømmejobben min er. Jeg så Oprah idag, som vanlig, og det var et innslag om nok et savnet barn i Usa. Så, jeg kunne tenkt meg å lete etter savnede barn i Usa, 24/7. Det er grusomt at en voksen kan ha hjerte til å ta et barn fra sine trygge omgivelser og i verste fall drepe det. Jeg blir kvalm.
Den skrekken de ungene, som blir offer for en forsvinning, føler - må være så grusom at jeg ønsker død over de som er skyldige.
Men tenk å kunne fått jobbe med å delta i å løse forsvinningssaker. Jeg sier ikke at jeg skal sette opp håret mitt som hun i Cold Case og løpe rundt å se viktig ut, men jeg kunne gjerne gått manngard over hele landet jeg. Lett.
Klart det forsvinner folk i Norge også, men på langt nær i den grad det gjør i Usa. Kriminalitet rundt barneforsvinninger der har som regel, dessverre, en alvorligere/tristere utgang enn her også.
Jeg glemmer aldri Therese og Marianne, de mest kjente forsviningssakene i min tid.
Alle burde lære ungene sine å hyle og løpe om en fremmed kommer bort å snakker med dem.
Hvis du tåler det kan du klikke
HER å se hvor tragisk mange barn som er savnet i Usa. Mange vil lukke øynene å klarer ikke se sånne lister, men det syns jeg er å stikke huet i sanden.
Sånn, nå har jeg vært gravalvorlig - back to watching Friends.