Compaqen min er offisielt død. Begravd i en skuffe blant restegarn og jeg tror kanskje jeg ikke vil savne den.
Nå har jeg en Acer etellerannet som bør stå ved min side lenge! Den er stor, stille og den lystrer; akkurat sånn som menn skal være. Jeg så forresten mannen i mitt liv på tv forrige uke, sendte sms til pappa - som også så på dette programmet, om at HAM ville jeg gifte meg med. Jeg fikk en tom sms tilbake fra pappa, jeg turde ikke tolke mangelen på innhold i svaret. Jeg tror kanskje de fleste syns han er morsom men at han ikke akkurat er noe fruktfat. Det sier noen om meg også så tror vi ville passet godt sammen.
Har ikke blogget på lenge, ikke har jeg hatt pc og jeg har liksom enkelte andre ting å gjøre også. Selv om det kanskje ikke virker sånn så har jeg et liv, på en måte. Har heller ikke hatt tankene på rett plass så håper jeg kommer sterkt tilbake.
Fredag var jeg å så på verdens nydeligste valper, jeg tror hjertet mitt smiler enda av synet av 8 rottweillervalper som snubla rundt og slikket meg på tur i fjeset.
Det er noen igjen til salgs men jeg må vente til jeg har stakittgjerde, stasjonsvogn og alt det andre. Dessuten har jeg ny data, det er nesten en halv rotweiller.
Men se på de HER - og se om du klarer stå imot.
Forøvrig har jeg fått ny sveis! Har ikke bilde enda, men jeg har litt sånn Carina Dahl-sveis, uten at det må noen som helst annet måte er mulig å sammenligne oss. Sånn er det når man har ei nydelig venninne som er frisør og fikser undercut og extensions på 1-2-3.
Det hjalp veldig for humøret, helsa er noe møkk og den ene foten min er så vond at jeg nesten kunne vurdert amputasjon. Da kunne jeg vært med i Ingen Grenser. Jeg og Tare. Han er søt og har en fantastisk opphissende måte å prate på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar