Bummer of 69

Synge litt igjen? Jeg kjeder meg, det er fredag og jeg skal sove. Hvorfor er hjernen min så snål og ikke klarer å la orginale fine sanger være i fred?
For ordens skyld så er det ingen realitet i denne twisten av Brians Summer of 69 - hit, jeg bare leker med ord. Og deler dem. Jeg er en orddeler.
Syng! Mens jeg tar min overtrøtte kropp og legger meg. Nb, not suitable for kids?

I had my first real sex-dream
Thought it was a waste of time
Hoping that the boys had fled
It was the bummer of 69

Met up with a guy from school
He was bad but he tried real hard
Jimmy flopped and then he got wasted
I shoulda known he`d never get hard

Oh when I look back now
That number seem to last forever
Like if I had a choice
I really did not want to be there
That was one of the worst lays of my life

Bummer, bummer of 69

Innlegg nummer 141

Nei, ikke truseinlegg. Men ettersom jeg først er inne på det; jeg lurer fremdeles på hvorfor kvinner ikke får større skattefradrag enn menn pga alt ekstrautstyr vi kvinner faktisk trenger. At menn må barbere seg er et dårlig motargument, jeg har sett noen bikinlinjer som har vokst ut av kontroll så kvinner trenger også Gillette.
For ikke å glemme leggene. Og under armene.
Uansett hva menn (og enkelte spesielle kvinner) mener - så har kvinner større utgifter enn menn når det gjelder å se bra ut. Ikke alle ser bra ut til tross for disse tiltakene, men de føler seg bra. Legg merke til at jeg skriver de, ikke vi i denne sammenhengen.

Jeg lurte på om jeg skulle bruke et minutt på å hedre alle de kjekke og interessante mennene som krysser min vei. For det tar seriøst bare et minutt. Så nå er det gjort for å si det sånn. Misforstå meg den som kan.
Jeg har innsett at jeg møter ikke mannen i mitt liv ved å sitte i stua mi å være syk, men noen ganger så takker jeg faen for at jeg slipper den satans kranglingen og kjærestedramaet enkelte er innblandet i. Jeg bare sier det. Følelsen av å ha tømt filteret på vaskemaskina, selv - eller å bestille time på bilverksted, selv - eller å reparere radioen på badet, selv - den er fantastisk.
Å slippe høre jævla mas om hva man skal ha til middag allerede klokka 7 om morningen, slippe bedende dådyrøyne når man er trøtt og vil sove, slippe forklare hvorfor man man legger kniven feil vei i oppvaksmaskina...Priceless.
Singeltilværelsen er som middagen i en 3-retters; man vet det kommer noe mer godt etterhvert når det er tid for dessert.
Men snart bytter jeg profilbildet mitt til dette: 

Jag tror jag tror på sommaren.



Ettersom det snart er påske så tenkte jeg dere raringer som orker lese alt jeg tømmer ut av meg skal få en påskenøtt, den er litt vrien og mange bruker lang tid på å klare den.
Du har 100 kroner og skal kjøpe 100 dyr - hverken mer eller mindre.
1 ku koster 10 kroner.
1 sau koster 3 kroner.
1 høne koster 50 øre.
Så hvor mange av hver må man kjøpe for at det skal bli 100 kroner. Du må ha minst 1 av hver.

God påske, og Linda; takk for påskeegget ;)
Silje; takk for Rock n Roll Wolf-opplevelsen!

Pål Christian Eggen vs Titi Suru

Titi Suru, orginalen

Pål Christian Eggen

Det er noe med menn i uniform, men at jeg skulle sitte på Trøndelag Teater å sikle på en forkledd ulv med Max Factor i fjeset, the Titi Suru-style, det var litt overraskende. Men ikke rart.
Kanskje 10-årets kulturelle opplevelse, med tanke på at det siste jeg så på teater var enten Juba Juba eller Et dukkehjem for en mannsalder siden.
Fantastiske skuespillere, deilige barndomsminner og en deilig avveksling fra Pattinson-fascinasjonen.

Pål Christian Eggens utstråling var så terningkast sex at jeg gjerne sitter på første rad flere ganger. Og jeg sikter ikke bare til den heldige buksebulen den stramme svarte ulvebuksen hans ga, men resten av oppvisningen hans var også knallbra! Forstå meg den som vil.
De andre var også fabelaktige, jeg kjente jeg fløy ned memorylane til alle julene jeg har tilbragt med Grimm og Gru mens jeg sang sammen med Geita, Papegøyen og Titi. Sukk.
Eselet var også en opplevelse som frister til reprise. Han spilte så bra at jeg skjønner godt han måtte skifte skjorte halvveis uti stykket, jeg ler enda av ansikstuttrykket hans og hans utømmelige energi.

Det som gjør at jeg nå kan bekrefte at Pål Christian Eggen har danka ut Titi Suru helt, er at jeg googla Boyarski, orginalen - og konstaterer at tiden har jo gått, for å si det sånn. Han er jo ikke 30 lenger, og jeg er ikke lenger 8.

Summasumarum; Jeg slukker gjerne et bål med trynet mitt for en date med Herr Eggen, men bare hvis han hadde stilt i ulvekostyme og jeg fikk synge med på alle refrengene.
Det er vel mer realistisk å begynne spare til å se forestillingen en gang til, så ja: *sparer*

Rettsvesen eller tilretteleggingsvesen?

Det er ikke helt tillatt å ta loven i egne hender, men av og til gjør rettsystemet at man har jævlig lyst! Av og til syns jeg hensikten med å bli straffet for det man gjør galt faller mellom både 2 stoler og 2 skrivebord, minst.

I helgen var det ikke mindre enn 5 overfallsvoldtekter i Oslo.
En mann ble arrestert for det ene tilfellet, han har tidligere blitt anmeldt for tilsvarende tilfeller men sakene har blitt henlagt. Så overraskende. Han kan dermed fortsette sin trang til å gjøre hva han tydeligvis kan best fordi rettsvesenet ikke ser at det er en fare for gjentakelse.
Jeg blir så forbannet at det hadde ikke hjulpet å telle til 10 baklengs en gang. Hva i alle dager skal til for at slike beist blir bura inne for det gale de har gjort og ikke får muligheten til å ødelegge flere liv?

Jeg trodde hensikten med straff var at man, forhåpentligvis, lærer av sine feil. Så hvilket budskap sender man da med å fenglse noen for en slik handling for så å slippe de løs fordi man tror ikke de kommer til å gjenta det? Spiller det egentlig noen rolle om de gjentar det frem til man blir dømt for det første tilfellet?
Er det ikke nok å gjøre det en gang før man får straffa si?
De som sitter i fengsel i Norge har det altfor godt til at det skal kalles en straff, men det er en annen sak på en måte. Same same but different.

Det er ingen hemmelighet, og enkelte vet det - men jeg har selv vært offer for en slik idiot som rettsvesenet ikke trodde kom til å gjenta handlingen sin før han muligens kanskje kunne bli stilt for retten.
Han voldtok ei stakkars jente, og de slapp ham ut etter å sikkert ha servert ham mer kaffe enn stygge blikk. Så da gikk han løs, med muligheten til å gjenta sine egoistiske handlinger som han på en indirekte måte hadde fått skjønt var "akseptert" i hans øyne, ettersom han ble satt fri.
1 måned etter den første hendelsen var det min tur å havne i dennes hender. Det var brutalt og satte dype spor, men jeg var heldigere enn hun første tross alt. Takket være uante krefter klarte jeg å kjempe meg fri etter en stund. Han ble arrestert like etterpå, tilsto alt og så ikke dagslys på noen år.
At jeg måtte svi for at de ikke holdt ham innendørs føles urettferdig selv om forhåpentligvis noen andre ble spart i årene etterpå. Men hvorfor må det være slik?

En vakker dag må voldskriminalitet bli hardere straffet en vinningskriminalitet. Hvis det er for dyrt å straffe slike så kan de kanskje gjøre fenglsene i Norge litt jævligere å sone i. Et svart rom med bøtte, tynn madrass og ingen fordeler hadde vært det de fortjener, som er straff!
Jeg drar linjer mellom norske fenglser og foreldre som gir ungene sine husarrest, på et rom med data, playstation og en popcornmaskin ved flatskjermen. Ja for tenk det gjør jeg.

Jeg kunne fortsatt i timesvis med meninger om dette, men avslutter nå. Men kommer garantert til å nevne hva jeg syns om å klø kriminelle under haken i en annen sammenheng også.

Hvor var jeg?

Satt nettopp å så begravelsen til Wenche Foss og klarte selvsagt å grine en skvett, enda jeg ikke kjente henne.
Da Prinsesse Diana ble begravd gråt jeg verre enn da jeg ble påkjørt i en alder av 10-11 og jeg griper meg selv i tenke at jeg med tanke på dette bør være glad jeg slipper se min egen.

Når kjendiser dør, eller brekker staver, så husker man hva man gjorde og hvor man var. Av og til.
Da Elvis døde var jeg bare 4 år og var sikkert mest opptatt av å kle av og på en dukke, om igjen og om igjen eller lese. Ja, jeg kunne lese da jeg var 4 sies det.
Da Kong Olav døde satt jeg og venta på et tv-program som ble avlyst fordi han døde. Det var trist. At han døde altså, tv-programmet som ble avlyst var jo en tragedie.
Oluf Palme-mordet husker jeg seriøst ikke mye fra, annet enn at min bror spurte pappa om det kanskje var en for tidlig aprilspøk.
Da Prinsesse Diana sluttet å røyke var jeg i Selbu, og jeg tok det ganske ille. Vannfast mascara ftw.
Da John Kennedy jr styrta var jeg også i Selbu, litt av en kåinsidens?
Mens Michael Jackson grep etter sin siste pust var jeg på Rhodos og slikket sol, syns han gikk temmelig tidlig-men dog ikke så uventet.
Da 2993 ble drept, av gudene vet hvem, den 9. september satt jeg og leste til taxi-eksamen i Kristiansand. Kan vel trygt si jeg sto stødigere på eksamen enn World Trade-bygningene sto på bakken.


Jeg skal leve i noen år til så regne med listen min kommer til å vokse betraktelig, men kjendiser er jo ikke udødelige selv om jeg et øyeblikk følte at Wenche kanskje prøvde å motbevise dette.

Når dette er sagt må jeg bare få blåse ut med den pokkers koranbrenningen. Jeg er ikke så engasjert i alt som foregår, burde kanskje vært mer. Men å nærmest rettferdiggjøre at Fn-ansatte ble drept fordi en fyr brenner koranen syns jeg er å dra den litt vel langt.
Ikke kan man brenne flagg, eller bøker, og ikke kan man tegne han der skjeggete fyren. Hvis slike ting skal gjøre at det er godtatt å reagerer med vold og drap så tror jeg det er på tide å ta seg en stor bolle.
Mann fra Usa brenner koran - afghanere dreper folk som ikke brente koranen - og brenner dukke som ligner Obama. Akk og ve. Hvem er verst?

Noen ganger ønsker jeg at tsunamier kunne truffet på geografisk områder som hadde vært bedre for en fredlig fremtid. For å si det sånn. Dont shoot me or judge me.
En gang brente jeg et brev, fordi bestemor en gang sa at "Alt som ikke er brent eller stjålet dukker opp igjen". De ordene brant (!) seg fast og derfor brant jeg brevet for å være sikker på å slippe se det mer.
Det siste her hadde ikke mye med bokbrenning å gjøre.

Jeg blir aldri politiker.