Smalltalk

Noe av det verste jeg vet er folk som kun, og jeg mener BARE snakker om babyen sin.
Antall bleieskift, farge på gulp, fastheten på avføringen og ikke minst om hvor utrolig nydelige de er. Alle babyer er enkelt og greit ikke nydelige. Jeg vet at alle foreldre syns sine egne unger er penest i verden, men from a realistic point of view så er det mange ganger jeg knapt ser forskjell på babyer. Men joda, noen er søte.
Verst er det når de skal vise frem 78 bilder av en og samme 3ukers gamle ungen med nøyaktig samme positur på hvert eneste bilde og med den samme kjedelige historien bak hvert eneste bilde. Snork! Get a broom.
Fortell meg heller noen juicye historier fra sist helg du hadde barnefri liksom.

Vel, nok om det. Jeg har egentlig ikke skrivelyst for tiden. Jeg tenker masse. Blant annet på hvordan sauebønder vet hvor mange sauer de har egentlig. For å telle dem kan de vel neppe uten å sovne.
Jeg lurer også på om alle tar alt jeg skriver bokstavlig. Og hvordan i helvete man kan IKKE ta noe som er skrevet med bokstaver bokstavlig?
Jeg tenker også mye på rømmegrøt, som jeg ikke kan spise nå men har lyst på hele tiden. Sist jeg spiste rømmegrøt foreviget jeg det:

Tenker dèt var litt mer interessant en 78 babybilder? Hæ?

Jeg ble dritsur på Freia her forleden! På alle bussholdeplasser har de klistra opp svære nye plakater, som i min verden har en skikkelig alvorlig ord delings feil!! Eller???

Jeg sendte en krast formulert mail til dem om hva jeg synes om denne måten å skuffe folk på og foreslo at de kunne sende meg litt kjeks som jeg kunne svelge skuffelsen med. Har hverken fått svar eller kjeks. Føkk dem.
Kanskje jeg burde brukt like mange ord i kursiv som jeg har gjort i dette innlegget?

Til slutt vil jeg ha fasiten på hvordan ordet BETAKAROTEN skal uttales. Det hjelper ikke at 3 forskjellige knows-it-alls sier 3 forskjellige svar, jeg gidder ikke gå rundt å si dèt og feil når jeg ikke kan si apotek uten at folk må kommentere at jeg har trykket på helt feil plass.

Shoot!

O helga natt - selvironiens dronning

Det er anbefalt at du går til innkjøp av et par slike før du "leser" dette innlegget.

Jeg elsker å synge! Derimot kan jeg det ikke. Har jeg blitt fortalt.
Her forleden trodde jeg selv at jeg hadde et skikkelig Susan Boyle-moment i bilen. Jeg fikk det for meg at jeg hadde teket på O helga natt, det viser seg nå i ettertid at frysningene jeg fikk på ryggen skyldtes at bilvinduet sto oppe.
Da jeg senere skulle overbevise mamma om at jeg kunne faktisk synge denne sangen så skjønte jeg fort at jeg hadde tatt grundig feil. Hun lo og ba om Paracet. Min egen mor!

I noen uker har jeg kjeda meg sånn ved leggetid at jeg har gledet mine foreldre med å sende dem nattasang på mms. Dette har vært til stor underholdning i familien og jeg kan ikke annet enn å heller dele litt her også, istedet for på Youtube som min mor foreslo. Med en rå latter vel å merke.

Så for å underbygge min påstand at man må kunne le av seg selv så velger jeg nå å offentliggjøre min siste nattasang. Jeg kan da (tydeligvis) hverken synge, kan (tydeligvis) ikke tekst og som dere ser så prøver jeg ikke akkurat å ta meg spesielt godt ut. Det bevises også her at Botox ikke er å finne i mitt fjes.
Selvsagt er det O helga natt som ble lørdagens nattasang-innspilling og før du i det hele tatt våger å dømme meg så sier jeg bare èn ting; du får det ikke mer moro enn du lager selv.
Hvis det er ønskelig så vil jeg også legge inn flere nattasanger, på spillelisten finnes blant annet:
Mekonomensangen, Kven kan segla forutan vind, Byssanlull, Haba Haba og opptil flere andre hits.
Hvis det er ønskelig kan jeg også la være å legge inn disse.

Til en liten pike

Kjære Eva

Det er trist at du ikke lenger er hos din familie og dine venner. Du har mange som savner deg og du har tydeligvis satt dype spor hos de som fikk gleden av å kjenne deg i 14 år. Jeg kjente deg ikke, for meg er du bare et bilde i media på hvilken grusom verden vi lever i og hvilke konsekvenser andres handlinger kan få for uskyldige.

Tenk, 14 år bare - og noen tok fra deg tryggheten din på en måte så grusom at du ikke orket å våkne til en ny utrygg hverdag.
Ingen kunne hjelpe deg da de forgrep seg på deg på en måte som ingen fortjener. De var mange og du var alene.
Ingen har stått frem å tatt sin straff for sin handling som førte deg så langt ned at du ikke orket mer.

Ingen skal oppleve å gå gjennom noe slik du gjorde og ingen burde slippe unna med det de gjorde mot deg og desverre flere jenter. De har aktsomt forgrepet seg på deg og uaktsomt tatt livet ditt.
Ingen tror at slikt vil skje dem, det trodde sikkert du også. Men det kan skje alle, hvor som helst, når som helst og KUN fordi disse mennene ikke har evnen til å fatte hvor fornedrende og vondt dette er. Både når det skjer og lenge etterpå....

Jeg håper at din sak, ditt liv og din død vil lede til at noe skjer i systemet slik at mange færre vil slippe oppleve dette. Det er veldig typisk at noe alvorlig må skje før noe alvorligere blir gjort - og selv om det er trist at det måtte skje deg så ville det vært bra om det ville føre til noe som kunne hedre ditt minne. Det kan ikke ende verre enn det gjorde med deg og det burde være alvorlig nok til at systemet endres slik at disse mennene får den straffen de fortjener for å ødelegge et liv. Politiet må få ressurser nok til å kunne være synlig nok i risikoområder, straffene må bli strengere slik at det blir mer avskrekkende å gjennomføre noe slikt og en natteravnpatrulje som er større både i mengde og areal kunne nok ha hjulpet masse.
Jeg liker ikke å dra inn rasepolitikk, men alle ser jo at de fleste voldtekter som anmeldes nå har menn med utenlandsk opprinnelse og jeg har ingenting i mot at slike blir sendt hjem om de forgriper seg på jentene våre.

14 år er for lite til å smake på livet, 14 år er er for lite til å måtte ta et slikt valg som du følte du måtte.
Dine overfallsmenn vil knapt få noen måneder i fengsel for sin ugjerning. Hva er det mot alle de årene du egentlig hadde igjen?
Jeg håper du har det bedre, tryggere og at dine etterlatte klarer å komme seg til en slags ny hverdag etter tapet av deg. Jeg håper at du ikke døde redd, at du ikke kjente mer smerte og utrygghet, jeg håper at dine gjerningsmenn aldri får en normal hverdag og at de hver dag blir påminnet hva de har gjort.
Jeg håper du kjenner den kjærligheten, omtanken og varmen folk føler når de leser om deg og at du er den siste jenta som blir skremt til en slik fortvilet handling. Vi andre skal leve i det håpet du hadde mistet.

Tenk at så mange bryr seg om deg, ikke bare de som kjente deg og er glad i deg - men også oss som leser om deg i avisen, hører om deg fra kjente, oss som før trodde vi var trygge i nærområdet vårt.
Jeg så et bilde av deg og det viste en vakker ung jente med et varmt blikk, jeg forakter de som tok det fra deg.

Hvil i fred lille pike.

Mine barnetv-helter anno 2011

Email i Lønneberget

 

Ronja Hackerdatter

Knerten og ste-halvbror

Askefastladden

Brødrene Donorhjerte

Majka, jenta fra naborommet

Reisen til rockestjernen

Nitti snørrunger

Kurt og Trond Viggo

Shag me - reisen til noens indre.

For en dag

I dag har liksom alt skjedd.
Dagen startet med at jeg så denne reklamen på tv:

Retar Dex?!
Det heter da vitterlig Retard Ex??

Så holdt jeg på å rygge på en bil. Den sto superplutselig bak meg og jeg skvatt sånn at jeg nesten måtte rykke avgårde til nærmeste toalett. Men det gikk fort over så jeg tok heller en sig.

SÅ. Oppdaget jeg til min forferdelse at jeg har vært en smule blond da jeg bestilte meg bilstereo.
Men altså. Jeg mener, hvem lager en bilstereo uten cd-spiller? Takari gjør.
Flaks at det var Usb på den i det minste ellers hadde jeg og vært en retard ex.
Noen som trenger pent brukte cdèr?

Så lå jeg bak en riksidiot som kjørte så sakte at det faktisk nesten kan betraktes som rygging.
Jeg prøvde å synge "Pocket full of sunshine" litt høyere for ikke å bli irri, men så, i en oppoverbakke - i fjerde gir, bestemte jeg meg for at nå var det nok.
Da jeg skulle gire til tredje for å få en skikkelig turbofart forbi snegla så bomma jeg og havna i femte. Lite teit da. For han bak meg ville jo henge på og ble dermed helt forstyrra av uheldige meg. Jeg fikk skikkelig røde kinn og ønsket det dukket opp en tryllefil til han bak meg. Sukk.
Jeg syns jeg hørte han sang "Pocket full of sunshine" da han kjørte forbi meg etterpå.

Jeg tror denne dagen er over. 

Et anderledes innlegg

Jeg gjesper når andre gjesper. Dette er et tegn på at man er veldig empatisk sies det.
Det er jeg.

Og derfor vil jeg skrive om noe som jeg syns er tragisk og som desverre sikkert aldri tar slutt.
Nettmobbing.  Et såpass viktig tema at det ble 2 innlegg i dag.

Noen av dere så sikkert Paradise Hotel i fjor, også. Der var blant annet Stine Marie med. Hun blogger om livet sitt og virker som ei jente med ben i nesen.  Du finner bloggen hennes her.
Nylig fikk hun en sønn, og rett etter fødselen står hun der med en mage så flat at enkelte rett og slett ikke takler helt sjalusien sin.
(Jeg er også sjalu, mest fordi magen min ligner mest på hennes rett før fødselen. Men jeg unner faktisk folk å se bedre ut enn meg.)

I kommentarfeltet på bloggen hennes kommer det mange positive kommentarer, som forhåpentligvis betyr mer enn de forferdelige tingene enkelte skriver til henne.
Men tross alt positivt så kan det ikke være lett for henne at på flere babyforum o.l. har de debatter om hvilken dårlig mor hun er fordi hun tillater seg å ta pedikyr og solarium når hun nettopp har fått barn.

Seriøst?? Hvis det å få barn er ensbetydende med at ens eget liv skal opphøre og man skal herved slutte å ta vare på seg selv så må produksjonen av kondomer øke betraktelig.

Jeg syns det er kjempeflott at hun, og mange andre, ikke raser sammen og blir ei "sløgge" etter fødselen. Hun er ei pen jente og jeg håper hun trosser hormonene i kroppen sin nå og overser de smellfeite, sjalue og tydelig umodne jentene som sikkert en dag må spise ordene sine.
Hvordan enkelte klarer å skrive så stygge ting til noen uten å tenke på hvordan det føles for den personen er uforståelig. Og når det ligger sjalusi istedetfor fakta bak ordene så sier det ganske mye om de ansikstløse som skriver dem. Hvis det å ta sol, fikse neglene sine eller å ta seg en tur ut med venner er å være dårlig mor så vet de ikke hva de snakker om. Det verste er at at noen av diskusjonene om henne har foregått på side for folk som nettopp har fått barn selv - da lurer jeg på hvordan de selv er som mødre når de kan sitte å pøse ut så mye dritt om et annet menneske. Deres barn kommer sikkert til å lære seg folkeskikk. Not!

Nettmobbing, mobbing generellt, er skikkelig stygt! Særlig om man sitter bak en skjerm og er anonym å ikke tør stå for sine egne ord.
Foreldre burde følge mye mer med på hva ungene deres gjør på nett. Det har faktisk hendt altfor mange ganger at nettmobbing har fått tragiske utfall, og i mange tilfeller har foreldre gjort en drittjobb når det gjelder å vite hva ungene deres driver med.
Et tilfelle er Megan Meier, stakkars jente.

Håper Stine Marie hever seg over disse idiotene og at hun fortsetter å ta vare på seg selv. Og at ingen som leser min blogg er en slik taper som ser glede i å blåse ut andres lys.
Du ser knallbra ut og er sikkert en bedre mor en mange, tro på deg selv og stol på deg selv.

Da jeg ble født

Det året jeg ble født ble bjørn og ulv fredet. Ikke alle er spesielt glad for det.

Carl Gustaf ble konge i Svergie og begynte å planlegge strippeklubbturer.

Elton John sang Crocodile Rock mens Picasso trakk sin siste innpust mens Espen Eckbo gjorde seg klar til å se dagens lys.

Varg Vikernes ble også født det året. Det var da som satan.

Exorsisten var en av årets filmer, May the power of Christ compels you!!!

Så ble jeg født. En solskinnsdag midt i november. Fuglene plystret "Barn av regnbuen" sammen Lillebjørn Nilsen mens mamma lirte av seg noen saftige, og sikkert,velvalgte gloser mellom riene. 

Jordan Bridges ble også født den dagen. Han er kjent fra en hel rekke særdeles elendige serier, som jeg aldri har sett, i følge Imdb.

Haakon Magnus ble født det året også. jeg tror det var en baktanke med det, men så kom stappMette Marit. Ødela alt. Jeg hadde kledd rosa marengskjoler så jævlig! Mhm.

Hvis jeg aldri hadde klippet håret mitt siden jeg ble født ville det idag vært 5474 meter.

Jeg bare nevner det.

Leave Calle alone!

Hva får folk til å bruke livsnødvendig lungekapasitet på å hyperventilere fordi Carl Gustaf kanskje muligens formodentlig antagelig tok seg en tur på strippeklubb?
Jeg kunne ikke brydd meg mindre om han har vært der, og jeg unner faktisk kongen noen sprell - hva skulle ellers være fordelen ved å være konge?
Enhver person, født med Y kromosom, har en dragning til slike steder og jeg syns ikke at konger skulle måtte gi slipp på en slik kanskje muligens formodentlig antagelig fantastisk opplevelse.

At det sitter kroppsspråksforskere og analyserer hvilken retning øyenbrynet hans peker når han uttaler bokstaven E og hvilket nesebor som er størst når han lyver - er så latterlig bortkastet tid at jeg kunne spist syltelabber i protest.
Bruk førstesiden i avisen og hovedsaken på nyhetene på saker som virkelig betyr noe.

Forøvrig skal det i kveld forgå en hemningsløs Carbo-exorsisme i kjøleskapet mitt!
Fra i morgen skal jeg ikke innta noe som ikke er å finne på lavkarbo.no og jeg skal aldri mer la meg friste av iddiotiske nyheter fra Freia, Nidar eller Diplomis. Jeg sverger.
De helvetes Knask Rosiner fra Freia er for meg som blod er for en vampyr, og hadde jeg bodd i Usa hadde jeg saksøkt Freia for 1 mill eller 2. Aldri mer!


Therese, en av mine faste lesere, kommenterte nettopp smilefjesbruken min på Fb. Det er veldig sant, det er egentlig en uvane men som de fleste vet så er jeg stort sett glad, tross alt. En gang "smilte" jeg så mye at jeg ble kasta ut av klasserommet sammen med medskyldige Pernille, midt i norsktimen. Ikke vår feil at lærerinna så ut som Batman og vi var i godt humør.
I den forbindelse vil jeg oppmuntre mange flere til å smile mer - smil mens dere kan. Når dere dævver blir dere sure nok.