MEN TANKENE MINE FÅR DU

29. mars 2011

Fake your beauty ?

Nytt hår - nye muligheter!
Mange har lurt på hvordan jeg ble så pen, forutenom de gavene jeg ble naturlig født med. For ordens skyld må jeg understreke at den setningen var fullspekket av ironi og at ingen har sagt nøyaktig de ordene. At jeg blottlegger meg selv med egobilder levner jo heller ingen tvil om at jeg har selvironi også.

Men jeg innså altså at et år med sykdom setter sitt preg blant annet i form av livløst og tjafsete hår, så jeg tok rett og slett en sjefsavgjørelse og gikk til innkjøp av extensions. Å sette på seg slike selv anbefales ikke så da trenger man bistand i form av noen som kan dette. Det må også nevnes at jeg selv kunne aldri klart dette på noen fordi man må ta i glovarmt lim og jeg kan knapt holde ei rista brødskive i 1 sekund så dette overlater jeg til ekspertene.

Eksperten min er ei venninne som gjør dette for en billig penge. I en frisørsalong koster dette mellom 6 og 9 TUSEN. Så har noen av dere lyst på så send meg et brev på Fb så skal jeg sette dere i kontakt med venninna mi som gjør dette for en brøkdel av prisen.

Først så jeg sånn ut;
Etterhvert ble det sånn:
Og sånn:
Og til slutt kan man skilte med et slikt fornøyd, dog noe overlegent hode:
Det er utrolig hva litt innsats og makeup kan gjøre med en. Jan Thomas trenger ikke sette sin terningkastende og dømmende kropp i mitt hus! (Det er jo ikke mitt, jeg bare leier - men det hørtes bedre ut)

Har du lyst på Instant Long Hair? Det er seriøst verd hver krone og det ga selvtillitten min det lille ekstra sånn at jeg nå kan fortsette å sitte i stua mi med et litt større smil enn ellers.

27. mars 2011

Ting jeg skal gjøre når jeg blir tynn





Å ha noen kilo for mye er egentlig ikke plagsomt, for meg i allefall. Det er egentlig mangel på høyde som gjør at jeg er lubben, jeg spiser mindre enn mange.
Men når jeg tenker på alt jeg skal, og kan gjøre uten de kiloene så har jeg noe å glede meg til. Det er ikke langt igjen nå. I den kvinnelige perioden i måneden føler jeg at jeg går opp 18 kilo bare av å gå forbi kjøleskapet, og 2 til når jeg ser i speilet. Jeg hater den uken.
Det sies at "Sorry seems to be the hardest word", men faen heller, jeg syns det er vanskeligere å si NEI TAKK når det står ei svær skål sjokoladepudding foran meg. Sorry kan jeg vel si når badevekta gir meg The silent treatment i morra tidlig.

Ettersom jeg bor alene er det sjelden noen ser at jeg faktisk spiser, men jeg føler enkelte ganger at folk ser på meg og tenker at de ser at jeg har spist i allefall. Jeg har sikkert en livlig fantasi.
Jeg vil uansett heller ha noen kilo for mye enn for lite, jeg syns ikke det er pent å se innvollene til folk gjennom huden deres liksom.
Jeg tror mottoet til enkelte er "Jeg vil heller bli tynn enn gammel". De kalles anorektikere, og jeg syns synd på dem på en måte.

Men i sommer skal jeg:


  • Hoppe i en blomstereng, uten å føle skyld for jordskjelv i østlige land
  • Løpe, uten å bli nedslått av mine egne bryst
  • Sole meg offentlig, uten et badehåndkle liggende klar for tildekking
  • Kjøpe en softis, uten å spise den
  • Kjøpe en flaske solkrem, istedetfor 2
  • Spise en sjokolade uten å innta fosterstilling i dusjen etterpå
  • Bla forbi alle "Bli slank" sidene i Norsk Ukeblad
  • Slutte å skrive om vekt
  • Se på engelavtrykket i gresset fra engelen jeg laget i snøen i vinter...

Vet du, jeg hater virkelig tankegangen min i disse dagene. Bare å skrive ordet "disse" fikk meg til å gå opp 2 kilo og tro at hele meg disser, mannfolk vet ikke hvor heldige de er som slipper dette faenskapet av en biologisk naturlig ting.

Gleder meg til mandag.

14. mars 2011

Ei slags hustavle



"Ei slags hustavle"



Noen er så tykke rundt livet
at de ikke kan vendes uten vrede.
For å vende slike
trenger man hest å slede.

Det lå en sjokolade på benken
som ikke lå der lenge.
Å veie seg nå
blir en lærepenge

Jeg kan ikke resten av kvelden
stå på badevekta å syte.
For at man blir det man spiser
er ikke en myte. 



Jeg skal aldri spise sjokolade mer. 
På en mandag.



12. mars 2011

Stargating Anne



Nobody puts baby in a corner!!
And nobody ever speak for Jolene.
All these years, they`ve all try to make us hate poor little Jolene, but what is really her side of this story?
I have an idea. I really have many ideas, and this might be one of the bad ones - but Hey, I`m not the one who dines with Rhianna and Stargate. Vicky, I promised you more blogging in english so here it is.
Sing along and make Jolene a better woman. Dolly Parton; suck on this, its your melody but my lyrics this time.


Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you; dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same

You always nag about my looks
but I`ve read many science books
I`m starting to feel that you`re pretty lame
My ivory skin is from Maybelline
and my smile is not a Colgatewin
And I`m getting tired of this stupid game

He always falls  asleep on me
so he never really did do me
But thank you for the song that gave me fame

I cant see what you see in him
He`s just like any other Tim
So I am really not the one to blame

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you: dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same

Dolly Parton made a Nashville-hit
but i prefer to draw and knit
I`m really just a boring little dame

I`m glad we had this talk of life
you stupid jealous bitchy wife
and now I hope your face is full of shame

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you please dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same


*Dolly HalvParten*

9. mars 2011

(¤(=#=/%/(

For det første så elsker jeg Total Blackout og Bingobanden på Tv Norge! Sjelden jeg finner underholdning som får meg til å le høyt når jeg sitter alene. Takk.

Men tidligere i kveld så ble jeg bare så oppgitt at det er like greit å få det ut. Ei gruppe på facebook opprettet av foreldrene til to 16åringer som har (slik det ser ut til av informasjonen på gruppen) stukket av hjemmefra.
Seriøst!
Nei, jeg har ikke barn selv - bare for å slå hjel det eneste argumentet som alltid blir brukt mot folk som ikke har barn men som allikevel tillater seg å ha en mening om barn og alt rundt det.
Men hvordan kan noen tro at ved å drite ut ungene sine på Facebook ved å legge ut bilder av dem i en savnetgruppe skal gjøre fremtiden deres bedre enn, tydeligvis, fortiden deres?
Ettersom de har stukket av så er det mest sannsynligvis noe som skurrer i forholdet voksne/barn der fra før, og da syns jeg virkelig foreldrene heller kunne brukt de 16 årene som har vært på å forhindre at de stikker av istedet for å bruke timesvis på ei facebookgruppe som kun gjør vondt verre.
Hvorfor er de ikke heller ut å leter etter dem? Tror de seriøst at det kommer et tips fra en ukjent der som vil fortelle dem hvor de er? Ville det ikke vært mer sannsynlig at de som vet noe har fått en bedre opplæring hjemme og sier fra til foreldrene uten at de må på facebook for å gjøre dette.

Selvsagt skjønner jeg at de fjortisene er faktisk savnet. Men når de vet at disse jentene har stukket av så må de tenke litt lenger enn at; Ja hurra 23000 medlemmer på gruppa, da løser alt seg.
Så skal politiet (mis)brukes ved å bruke masse ressurser på en sak som burde vært forhindret på forhånd og/eller blitt løst på en måte som ikke rammer ungene mer etterpå. Hvis 100000 ser bilde av disse jentene så får sikkert de mange hånlige blikk etterpå, det gjør sikkert situasjonen for dem mye bedre etterpå. Mhm.

Det er ikke bare en av disse gruppene, det er hele tiden. Og jeg føler at mange bare skyver masse ansvar fra seg ved å lage slike grupper.
Unger som stikker av hjemmefra dukker som regel fort opp igjen, dette er ikke Usa og jeg tar meg selv i å lure på hvor oppmerksomheten til ungene var da de planla å stikke av.
Ja jeg hadde forventet at mine foreldre ble redd om jeg stakk av en tur, men jeg hadde mest sannsynligvis følt at de bæsja både på sin egen og min legg ved å legge ut savnet-bilder av meg til tusenvis av folk jeg skulle møtt i gaten etterpå også.


Men som sagt, på den gruppa jeg nå siktet til sitter moren heller å kjefter på folk som prøver å si sin mening, og på folk som skriver noe på veggen på gruppen istedet for på brev til henne - burde hun ikke heller gjort noe mer konstruktivt som å lete eller drite i å krangle med folk? 

Jeg kjente jeg ble litt mer hissig enn planlagt, men det er bare sunt å få ut litt damp.
Er sjeleglad for at hverken mamma eller pappa hadde klart å opprette en slik side på Facebook. Pappa vil egentlig på Facebook, men tror han skal holde seg på bridgesiden sin. Sant paps? :)

Sånn, nå kan dere komme med motargumenter, jeg prøver seriøst å se dette fra den andre vinkelen men finner INGENTING som gjør at jeg syns dette er vettig. Hvis det ikek er noe som heter vettig ønsker jeg også motargumenter på dette.

8. mars 2011

Things that makes me go hmmm





Som noen vet har jeg døpt Jeffrey Dean Morgan om til Mc DoMe, og det er søren ikke uten grunn. Denne mannen er en skjult skatt fra Greys Anatomy og jeg kjenner, i likhet med mange, at jeg har likhetstrekk med en mark når jeg ser denne snadderbisken.
Så mens jeg sitter her å innser at det er for dumt at man bare skal kunne se bilder av disse krampepene mennene, så skjønner jeg også at hadde jeg ikke hatt en altfor høy hestehale og en fot i graven og den andre på badevekta så hadde jeg kanskje vært i Hollywood istedet.
Selvsagt er det bare å riste av seg 39 kilo og muligens kjøpe en kjole så sklir jeg rett inn på den røde løper sammen med Kate Bosworth. Ja for jeg har blitt sammenlignet med henne også. Ikke bare Jan Werner Danielsen.
Det har sikkert ingenting med øyne å gjøre.

Charlie Sheen har fått sparken fra Two and a half men, og jeg vedder på at One and a half men ikke blir like artig. Men da er det bra man kan lene seg tilbake å se på Duplo-hjernene som er med i Paradise Hotel - for der ser jeg at de har samlet noen skikkelige rakettforskere i år. Det er bra underholdning når folk er dummere enn et strykejern, jeg skal se det - uten å være flau av den grunn.

Forøvrig hadde jeg ryddeaksjon på facebook forleden, enkelte syns sånt er så dramatisk og at om man er venner på facebook er det avgjørende for livets gang. Mens de glemmer egentlig å snakke med deg.
Altså, hvis jeg ikke har noe spesielt kontakt med noen så er det faktisk en menneskerett å få lov å slette dem fra tilgangen til mine fantastiske statuser om mitt spennende liv som sykemeldt. De som blir fornærmet for sånt kan jo slå på tråden en gang i blant heller? Spørre om vær og vind og helse og sånn. Så slipper de kanskje å bli slettet. Kanskje ja.
Enkelte har ingen anelse eller interesse av hvordan folk har det i løpet av 1 år og påberoper seg likevel retten til å bli sur for at de ikke er på ens venneliste. Morsomt egentlig. Enkelte har man lite kontakt med men man bryr seg om de uansett, de får være der.
De viktigste vennene er de man har kontakt med in real life og/eller minst en gang i uka på facebook. Og de er det heldigvis mange av, uten facebook hadde jeg kjeda meg ihjel enkelte dager. Koslige brev, en poke eller rett og slett en virtuell klem er derimot avgjørende for dagens gang.

Selv om enkelte bør slutte å ta disse testene hele tiden. Skikkelig hele tiden!!
Hvilket krydder er du, hvilken farge kler deg, hvor dum er du, hvor kler du best å få blåmerke, når dør du, hvorfor dør du, er du en djevel eller engel, er du stygg, hvor burde du bodd, hvor mange klinkekuler har naboen, hvilket yrke burde du ha, hvilken kake er du.... og aaaarrrrggh. 
Jeg håper for guds skyld dere får noe ut av disse testene for jeg lover dere at jeg ikke gjør det. Ingen bør ta det personlig altså, men jeg er sikker på at dere har mer igjen for å gi noen en klem eller se dere i speilet å se at dere er bra mennesker istedet for å la et trykk på dataen bestemme det. Er vi enige? Takk. Jeg er ikke sint altså, bare veldig veldig skuffet. Gi meg heller en status som får meg til å le eller gråte, en status som det oser sensasjon av. Som mine.
Det kunne seriøst blitt sensasjon om det strømpeparet fra søndag hadde ramla ut av buksebenet mitt på Obs i går istedet for i gangen en halvtime etterpå.

Til slutt vil jeg bare si "takk" til fotballspilleren som fikk meg til å banne som en bryggesjauer forleden, håper du råtner i helvete og at du aner ugler i mosen en dag du finner dritt i fotballskoene dine. Jegvet ikke hvor du bor, men håper noen andre gjør det.

2. mars 2011

Word!



Det sies at man skal veie sine ord. Jeg har prøvd det nylig, uten å skjønne helt poenget.
Jeg gikk på vekta før og etter jeg formidlet mitt budskap, men kan herved bekrefte at det ikke hadde noe utslag på vekten. Til tross for det er det vel tilfeller hvor man bør veie de uansett, visuelt sett.
Å være frekk i kjeften er en egenskap jeg finner sjarmerende, så lenge den er ment for å sjarmere. Ellers kan den egenskapen raskt senke deg til et nivå hvor syreangrep...nei det var noe annet. Men nesten det samme.

Den siste tiden skjer det bare sykehusting så jeg gleder meg til en vanlig dag, jeg føler at det kan komme en snart. Anytime now. Jeg holder nesten pusten. Så derfor faller blogging langt nede på listen, for først kommer VM, så venner og soving. I akkurat den rekkefølgen. 
Jeg er dritlei av å lese om Gaddafi, Kaddafhi, Gadaphi, Kadaffi og alle de andre variantene av måten å skrive navnet på denne mannen som neppe kan sammenlignes med et fruktfat. Enn om alle, alle, jordskjelv, tsunamier og tyfoner kunne konsentrert seg om områdene der alt bråket er så hadde vi sluppet mer. Jeg bare nevner det.

At Vg i dag skriver om at Stella vinner Vg er jo gammelt nytt, dette har jo jeg sagt for lenge siden. Etter jeg skrev det tømte jeg huset for agurk og bacon. Jeg er optimist.
Men at det ble så mye styr for at Ormbostad skrev noe egentlig morsomt på facebookstatusen sin, hadde jeg aldri trodd. Hva skjedde med å spøke?
Er man neger så må man tåle en negervits, på lik linje med svensker, og bergensere for den saks skyld.
Er ikke det viktigste å vinne liksom? 
Heia Northug forresten. Han er herlig til og med når slimet henger fra trynet hans mens han gliser på vei over målstreken med gull i blikket. For ikke å snakke om Bjørgen, damen med en kropp som en mann og evner som en dame.

Nok om det, for nå starter en hoppøvelse - hvilket jeg finner særdeles gørrkjedelig egentlig. Det fins ikke en eneste lekker skihopper, alle er under 160 og veier mindre enn ytterjakken min. Og de har store hudproblemer, hva skjer med det liksom? Men det viktigste er jo å vinne.

Ser nå at jeg ikke har veid mange ord her, men de fleste kjenner meg.