Det viktigste først, jeg overlevde dagen med stort sett bare små ettervirkninger. Bare en stor, som jeg vet om. Den smerter mest i stoltheten egentlig.
Da jeg våknet fra narkosen og de trillet meg inn på overvåkningen så valgte jeg at mine først ord skulle være; "Godt Nyttår." Smart. Som om jeg ikke hadde gitt et pinglete inntrykk av meg nok fra før liksom. Skjønner ikke hvor det kom fra en gang.
Nok om det, i kveld er det premiere på Korslaget. Jeg har planer om å holde meg våken å prøve se det, kun fordi Dag er med. Ikke fordi jeg har vært forelska i lærern eller liker puddelrock bedre enn listepop, men jeg vil gjerne se at nok en trønder viser kæm som e bæst. Trøndere er flinke til alt de. Alt utenom snøbrøyting, prøv å kom deg fra Strindheim til sentrum, uten å banne, mens du hopper bukk over busser i gata fordi fortauene er nedsnødd og full av gammel is.
Overskriften var egentlig myntet på programmet på TvNorge Et lite stykke Thailand. Jeg har lekt med tanken selv, hente meg en liten thaisnadderbisk som ikke kan mye norsk - ergo; holder kjeft. Hvor utradisjonellt hadde ikke dèt vært? Men så har jeg til gode å se en pen thaimann, no offence.
Jeg sovner seriøst snart igjen. Kjør forsiktig på veiene, fæle ulykker hele tiden. 5 døde i Tromsø nettopp, tragisk.
Ønsker alle en god kveld og en god DAG, 1930 Tv2.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar