SeX-factor

Hvis Simon Cowell var en snømann ville jeg ha gitt ham en real snowjob!!
FOR en perfekt, dog godt voksen, mann. Han er sånn passe sjarmerende frekk på en (h)ærlig måte, og har et smil som gir terningkast sex fra meg.
Når han sitter i dommerpanelet på x-factor blir jeg litt forvirret egentlig, siden av ham sitter jo ei reim som alle menn, og garantert endel kvinner, lett hadde høvla over. For min del vinner Simon, og jeg ville gjerne lekt Simon Says med ham. Alene. Eller ville jeg hatt med Cheryl? Vel, kanskje, for mediaoppmerksomhetens skyld. Og leken er jo beregnet på minst 3.

Jeg er jo, som kjent, ikke i et fast forhold. For ordens skyld er jeg heller ikke i et løst forhold, da jeg finner det litt upassende når man har passert 30, og da vet at å tygge av seg arma hver helg blir ganske slitsomt i lengden.
Til tider gleder jeg med til den dagen jeg våkner med et kleshengersmil. Du vet, det fornøyde smilet hvor man ser ut som man har sovet med en kleshenger i munnen. Men det bekymrer meg at ikke menn har en microchip med faktaopplysninger stappet inni arma, sånn at man vet hvordan de egentlig er. Når man er 36 og singel er det jo ikke en hemmelighet at man har gått på et par smeller, men de fleste menn virker jo tilsynelatende kjekke, i noen uker.
Når de etter 3 måneder suger seg fast og ikke går lenger unna deg enn skyggen din så blir man jo litt mettet. En blind-date jeg hadde for 3-4 år siden sendte meg sms noen timer etter den første, og eneste middagen om at han elsket meg, for et kvinnfolk!!

"How hard can it be?" Og da snakker jeg om det å finne den rette, det var ingen antydning til koffert her. I utgangspunktet.
Jeg vurderer å ta turen til Ikea, finne en skikkelig hunk å spørre om de, i disse studietider, kan hjelpe folk som ikke har pult. Siden i fjor. Men treffer man på en mann uten humor da så svarer han noe gørrkjedelig tilbake slik at man mister "ereksjonen" sin.
Konklusjonen er at jeg må snart ta turen Overthere. Jeg er sikker på at mannen i mitt liv er en overarbeidet, rik, morsom, kjekk og ikke minst snill amerikaner. Uten bart. Og med et ikkeforsvinnende hårfeste. Eller kjøpe meg bikkje.

Når dette er sagt må jeg anbefale fimen "Tomme tønner". Handlingen er litt lam, men jeg fikk meg noen gode latterkuler. Terningkast 5. Og ja, jeg vet jeg er litt sent ute, men jeg har faktisk andre ting å gjøre innimellom. Eller, vel.

Familien Åberg

Det har slått meg at Albert Åbergs mor, så vidt jeg vet, aldri blir nevnt! Hvor er hun? Hva skjedde med henne? Har faren, Bertil, tatt en Josef Fritzl og har henne nedi kjelleren? Er Jane Fonda hans hemmelige mor? Er faren egentlig en kvinne og Albert et resultat av en ons?
At Albert begynte å jobbe som lagersjef da han ble voksen var egentlig litt teit å skrive bok om, det ødela liksom illusjonen om at noen aldri blir voksen. Nei forresten, jeg har noen andre levende bevis på at noen aldri blir voksen - men det er ikke greit av den grunn.

Vi vet jo alle at Pippi Langstrømpes mor er i himmelen, mens faren var en negerkonge. Jeg var litt redd Pippi før, syns på en måte hun var litt vågal og naiv. Hadde Pippi virkelig eksistert ville hun vært på en institusjon, det er bra ikke barn tenker i de baner når de ser henne.
Det mest urovekkende med Pippi er hva de i Estland kaller henne. PIPI PIKKSUKK! Burde det ikke være en slags betydningssjekk på alle barnefigurers kallenavn i andre land? Ikke at det gjør meg noe, det er jo nesten litt underholdende.

Over til noe helt annet; jeg har funnet opp et nytt ord!
Tenk deg, du setter deg inn i en taxi, taxisjåføren stinker sur og gammel tobakk. Blandet med duften av løkpølse, svette, 1 ukes rompesaft og altfor mye Axe! Hva blir du da? Du blir Intaxicated! Jeg vet ikke om jeg burde fått dette ordet godkjent og stemplet med mitt navn, men her står det svart på hvitt i tilfelle noen skulle påberope seg dette fabelaktige ordet.

Anne tar en Prøysen

Ein skulle hatt en mellion i banken,
å hatt ein mænn ein kunne ha med heim.
Han skulle itte likt å leke sado
for e lik itte pisk å lær å reim.

Han skulle likt å pjuske meg på magen
og også vite når å holde kjeft.
Han trenger itte ha så store muskler
men store sko det hadde jo vært jevt.

Han trenger itte allti være heime
men heller itte allti være bort.
Han kænn gjerne kjøre feit mercedes
for e liker ting som e litt stort.

Å glise heile dagen treng han itte
men alltid ha eit lite smil på lur.
E like itte menn som går på Zoloft
men heller itte menn som er for sur.

Alf Prøysen var nok flinkere til dette
hans romjulsdrøm var lettere enn min.
Det er lettere å finne julenissen
enn å leite etter drømmemannen min.

Ikke ALT er mulig!

Hvis du er så positiv at du tror alt er mulig så tro om igjen. Prøv å skille siamesiske tvillinger som slåss du.
Siamesiske tvillinger er litt av ei nøtt, eller egentlig litt av hvert fra ei udelt eggcelle - klaska sammen til et litt anderledes menneske. Eller skal man si 2 mennesker? Så lenge man ser to hoder føles det naturlig å si det er to personer, men er det liksom antall hoder som avgjør det eller antall kroppsdeler?
Brittany og Abby har èn kropp og 2 hoder, så de må i praksis betale for 2 hårklipper men bare 1 runde med fotpleie. De kjører bil, de måtte kjøre opp 2 ganger - men får de da èn fartsbot eller to?
De må være den ultimate bulimiker, den ene kan stappe inn maten mens den andre spyr den opp. Mensj jeg prøver slette bilde av det fra minne presser tanken på kjærlighetslivet deres frem. De kan vel ikke...nei...eller blir det bare som en litt spesiell trekant?
Jeg tenker for mye.

Jeg så filmen 8 mm idag, reprise selvsagt. Nicholas Cage klarer imponerende nok å bytte ansiktsuttykk 3 ganger i en film som ellers kunne vært ganske god.
Jeg vurderer å filme mens jeg smasher en edderkopp å legge ut filmen som dyresnuff på youtube, men til min store glede har jeg knapt sett en edderkopp denne sommeren. Takket være en fabelaktig spray, som ikke bare myrda de jævlene som var i nærheten men også sørget for at ingen nærmer seg området igjen. Oh lykke.

Sommerminner kan være så mangt, og et av de jeg har med meg fra denne sommeren er en samkjørt konklusjon jeg og nevø Simen hadde forleden. Vi så på et program hvor vi fikk se temmelig nær filming av en operasjon av magen på ei enorm dame på 200 kilo.
Simen: " Tante Anne, jeg skal aldri bli lege"
Anne: "Simen, jeg skal aldri bli så feit"
Vi high-fivet og smilte lurt.

Kjære Petter Stordalen

Dette må ikke under noen omstendigheter bli mistolket som et slags tiggerbrev, det er kun en slags konstatering av noen fakta jeg ikke tror du har tenkt på før. Altså du som i Petter. Dette brevet er basert på en usann(synlig) drøm og ingen ble skadet under forløpet. Navn og fakta har ikke blitt forandret, da hadde jo poenget forsvunnet.

Altså du har jo en litt større konto enn meg.
Du har ei bra dame, som forøvrig er det høyeste punktet i Danmark - når hun er der.
Du har dypere utringning enn meg, og kler det sikkert i noens øyne bedre enn meg.
Du har finere kåk enn meg, jeg har jo ikke svømmebasseng. Eller tennisbane for den saks skyld. Du er mye mer i media enn meg, det bildet av meg da jeg donerte 123 kroner til Unicef etter en særdeles vellykket tombola på hjørnet Dronningens gate/Søndre gate i 1982 har alle glemt.
Du har fete hotell å sove på, når du vil - mens teltet mitt ikke rekker bli støvete mellom hver gang fordi hotell er noe man må spare til. Som du vet. Hvis ikke man har en knall runde i Monopol da.

Så hvor mye hadde du merka om du gjorde som jeg drømte forleden? Du bare ringte og sa du ville gi meg noen hundre tusen til å reise for, oppleve verden som du sa - ettersom jeg fortjente det og fordi du ville investere i noe du ikke hadde gjort før; opplevelsene mine!
Er du klar over hvor ille det er å våkne fra en sånn drøm å vite at det skjer jo ikke? Som når jeg drømte en temmelig på-kanten drøm om meg og Robert Pattinson etter å ha lest Breaking Dawn. Pokker liksom.
Jeg regner med at du ikke leser bloggen min, og det er jo forståelig. Men hvis du gjør det og finner ut at du skal investere i noe som smeller mindre enn Norske Skog - så for all del ring meg, mail meg eller fax meg. Men hvis du skal faxe må du si fra først, hakke fax.

Hvis du er på nippet til å ringe og trenger det siste lille puffet; du er søt. Råsøt.

Fåkke sove - innlegg

Jeg vedder en lapdance på at av hundre menn fins det kun to man kan ha et lengre forhold til enn kortprogrammet på vaskemaskina mi!
Og nå, når så mange jenter blir drept av kjærester/menn/, syns jeg alle menn skal skjerpe seg betraktelig før de ender opp som statistikk. Det ER ikke tøft å komme i fengsel for å ha utøvd vold, dødelig eller ei, mot ei dame!


Når det er sagt så droppa jeg en date, mest på grunn av at jeg ikke gidder - men også fordi jeg er litt forhåndsdømmende. Eller synsk som jeg liker å kalle det.
Så da ble det heller et par episoder av Friends, en Cola Light og en søvnløs natt tipper jeg. Bihulebetennelse for Nte gang i år, og når man ikke kan ta Ibux, som er det eneste som funker, så hjelper det ikke å telle sauer. Er det egentlig noen som teller sauer for å sovne? Lamt uttrykk, for å si det sånn.

Jeg tenkte dele med dere hvordan jeg mistet nesten all selvtilliten min for cirka 15 år siden. Jeg hadde pynta meg, krølla håret til familieselskap og følte meg egentlig nokså søt med korketrekkere. Da jeg gjorde min entre på stua, der blant annet farmor satt, fikk jeg erfare hvordan det er å miste munn og mæle. Da farmor spurte om jeg visste hvem jeg ligna på ventet jeg i spenning på å høre noe jeg trodde skulle bli et kompliment, da svaret kom ønsker jeg at jeg hadde vært borte den dagen. - "Du ligner på Jan Werner Danielsen"
Takk farmor, jeg er glad i deg uansett, men seriøst?

Utblåsning

Av og til blir jeg så irritert, og hvis jeg ikke slipper ut dampen tvert så får jeg ikke sove. So here it comes.

Du hører naboen din skrike midt på natta, men ringer ikke purken eller prøve finne ut om kanskje noen blir drept? Har vi blitt så redd for å blande oss opp i ting at vi heller lar ei jente bli knivdrept enn å ringe 112? Det er 2010 og vi vet jo nå at mange menn foretrekker å dælje løs på kvinnfolk med knyttneve eller kniv hvis de ikke rekker lade hagla, så da syns jeg det minste vi kan gjøre er å reagere. Personlig vil jeg heller ringe purken å dumme meg fullstendig ut om det viser seg at naboen bare har sparka lilletåa i det evindelige bordbenet, enn å overse et hyl eller to.

Når man skriker så er det for å fange oppmerksomhet, i håp om at kanskje noen, som ikke har et raserianfall, skal reagere og i beste fall redde et liv. Så da er det ikke akkurat "høflig" å lukke ørene og tro at du slipper å se om nabofruen kler likpose dagen etterpå vel? Sier ikke at det er naboenes skyld direkte, men altså; dropp den holdninga, ikke spre den. Vi blir som amerikanerne snart, som passerer voldtektsoffer midt på gata fordi vi ikke ikke skal bli involvert i noe som helst.

Sånn, nå får jeg kanskje sove.