Keep your friends close and your remote control closer!
Jeg vet ikke helt om jeg skal gå en tur til eller se en film. Tenk å ha så store problemer. Jeg gikk tur tidligere i dag, jeg er sikker på jeg lignet litt på Julie Andrews fra en scene i Sound of Music mens jeg tok en powerwalk langs asfaltarbeidernes arbeidsplass og sugde inn den siste resten av blomsterlukt.
Etterpå, i dusjen, lignet jeg kanskje en smule på Janet Leigh fra den berømte dusjscenen hennes - da jeg innså at jeg ikke var alene på badet. Verdens minste edderkopp hadde inntatt angrepsposisjon på en av flisene.
Gjett om han ble paff da jeg utførte et Delta-angrep med en liten dæsj med Lano og varmvann. In your face, bokstavlig talt.
Long live the Queen!
Men nok om edderkopper.
Nok om alt egentlig. Jeg fikk skrivesperre og det kribler i magen. Det kan være luft, men kan også være noe annet. Det kjennes ut som sommerfugler, men det er da vitterlig høst nå.
Ok, jeg gir opp - alt blir bare rot!
Skjønner ikke hvorfor jeg akter å poste dette innlegget men det gikk en liten jævel gjennom meg.
Det handler altså ikke om hårfarge. Av og til kan man bare mistolke ting fordi man har hodet fylt med rosa skyer og fuglesang. For eksempel.
Men altså, jeg innrømmer lett når jeg driter på draget. Ikke alle har denne egenskapen, har jeg sett eksempler på opptil flere ganger.
Så, idag da jeg leste på nyhetene at "Irene kommer til New York" trodde jeg seriøst at dette var en møkka kjedelig reiselivsnyhet om folk fra Irland som reiste til Usa.
Jeg tok skikkelig feil kan man si. Men litt morsomt var det jo. Mistolkingen altså, lite gøy med den Irene de siktet til vil jeg tro.
Som ei jeg kjenner ganske godt, som for mange år siden så rulleteksten etter en film og kommenterte at hun hadde sett veldig mange filmer med den samme skuespilleren i den siste tiden. Han het Also Starring. Det var ikke meg det altså, men kunne sikkert like gjerne vært det.
Det er en bra egenskap å våge å drite seg ut, og å kunne le av det etterpå. Men hvis du er en av de som tråkker i en salat og sier eller gjør noe som du burde skjønne er helt på trynet - så kan du faktisk prøve å rette på skaden. Når skjeden allerede er skadd - eller skaden allerede er skjedd, så vinner man lite kred hvis man sitter på sin høye hest og tror man er "noe".
Jeg driter i hvor smarte folk er, hvilken utdannelse de har, hva de jobber med eller hvem de henger med. Men hvis man ikke har de elementære egenskapene for å fungere normalt sosialt sett så kjenner jeg at jeg blir imponert, på en negativ måte.
Så gjør som Jesus, kryp til korset om du driter på leggen. Syns jeg ser Jesus med drit på leggen.
Jeg er forresten ikke spesielt kristen, men til himmelen skal jeg.
Idag skulle jeg kjøre Ranheimsveien, noe som egentlig burde være en lite sinnefremkallende hendelse. Helt fra Grilstad til langt pokker forbi skolen har de brukt millioner på sykkelvei. Wellspent money? Not so very. Føler egentlig jeg har sagt dette før, men i tilfelle bekrefter det hvor lite dere lærer.
På rad og rekke sykler dere, jævler, på veien! Bilveien. 2 meter nedenfor sykkelveien.
Det er ganske vanskelig å kjøre forbi dere, ettersom dere er i flertall og dere ikke engang flytter dere når man prøver å montere på støtfangeren sin - i fart - på bakskjermen deres. Dessuten er veien smal i utgangspunktet, for ikke å glemme humpete.
De har jo holdt på med veiarbeid sånn cirka i hundre år der nå og er man dristig nok til å kjøre forbi kan man enten meie ned en skoleunge, krasje med en dampveivals eller i beste fall; treffe en av dere som tydeligvis syns at sykkelveien er skapt for barnevogner og/eller gåstoler. Så da må man ligge bak dere å se på de ekle stramme tightsene deres som blir mer og mer irriterende for hver meter man må se på dem, og kjenne at kroppstemeraturen stiger i takt med trampinga deres.
Så på en ganske høflig og sindig måte vil jeg med dette be dere syklister som er bokstavlig talt overalt; Se til helvete å bruk den jævla sykkelveien de bygde sånn at folk skal slippe å få lyst å stappe sykkelpumpa deres opp i rassen deres i 40 km/t uten å ta av dere de stramme sykkelbuksene først engang!
Jeg er fristet til å bruke litt krassere ord men vil ikke virke usaklig heller.
Men ellers er det en bra dag. Det hjelper å telle til 10.
Teller igjen.
Nå er jeg blid igjen.
På venterommet i dag satt det 2 stykker og diskuterte dagens blowout-tema. Jeg ble så provosert at jeg var så nære på å reise meg opp å rope til dem med Rammsteinstemmen min at de snart måtte holde kjeft.
Ettersom jeg, faktisk, er godt oppdratt stappa jeg heller fingrene i ørene og begynte å vugge mens jeg nynnet på refrenget til Cornelis Vreeswijks Turistens klaga!
Jeg gjorde egentlig ikke det siste der, men jeg hadde lyst til det for det hadde vært veldig kult, jeg gjorde bare noe så kjedelig som å lese videre i et urgammelt Tara som lå der og prøvde å ignorere dem.
Men poenget. Folk er litt for hysteriske i forhold til rekonstruksjonen til det som skjedde på Utøya og tar litt mye av for å gjøre det til enda en forbrytelse at politiet kom for sent frem.
Altså; jeg syns utrolig synd på alle de rammede og pårørende i denne saken og hjertet mitt blør litt hver dag for alt de måtte gjennom. Men skal man ikke sette seg ned å puste litt med magen nå?
Selvfølgelig må politiet få gjennomføre en rekonstruksjon, og da mest logisk på gjerningsstedet.
Og selvfølgelig hadde det ikke vært utrolig lobotomert å opplyse om tid og sted for dette til alle og enhver? Tror dere seriøst ikke at av alle som da hadde visst dette hadde det vært minst èn Wannabehero som hadde gjennomført et attentat mot mannen så mange påstår de vil drepe med bare hender?
Personlig vil jeg at han skal leve og forhåpentligvis en dag føle anger for hva han har gjort.
Hvordan skal vi kunne lære mest mulig om hans syke tankegang om vi ikke lar han leve, i et bur selvsagt, slik at vi kanskje kan forhindre at noe slikt gjentar seg? Om noen plaffer ham ned vil vi stå der med altfor mange ubesvarte spørsmål og det tror jeg de fleste er enig i.
Ja det var kjipt for de som så ham på vei over til rekonstruksjonen med båt, og for de som så bilder av at han sto med laddegrep i avisen - men kjære meg, hva med å blunke skikkelig lenge sånn at dere ikke ser? Det blir som å klage på hvor kjedelig Nrk er istedet for å bare bytte kanal. Hvis man kjøper avisen eller åpner nettsiden til en avis så må vel alle skjønne at man kan risikere at det er et bilde eller 14 av ham, og da må man heller la disse tingene være da.
Dessuten kan man ikke skånes for alt i verden, og hvis pårørende vil vite nøyaktig hva som skjedde med sine kjære så må faktisk dette til.
Enkelte mener både at CIH er teit fordi han mener vi ikke skal bruke så mye ressurser på etterforskningen fordi han mener at kanskje detaljene kanskje ikke er bra for pårørende, i tillegg til at de syns det er tragisk at ABB var med på rekonstruksjonen nettopp for å finne ut mer om detaljene. Kan dere ikke bestemme dere for hva dere egentlig synes and stick with it? Det CIH sa var unødvendig å si høyt men man kan lese mellom linjene og heller prøve å ikke satanisere alt folk sier. Siv Jensen fikk også gjennomgå for en uttalelse rett etter hendelsen som var tatt ut av kontekst og som startet en slags heksejakt på alt folk sier som kan være feil for noen i denne saken.
Synes også det begynner å bli litt for mye teorier om hvor fort politiet kunne kommet til Utøya. Hva med å se helheten og huske at han tross alt sprengte ei bombe ved Regjeringskvartalet først, kanskje muligens litt for å avlede politi for å få fritt spillerom til Utøya.
Selvsagt hadde det vært flott om de hadde kommet dit tidligere og flere liv ble spart, men nå er det desverre slik at sånn ble det ikke og jeg tror ikke det hjelper noen at man gjør politiet til en syndebukk nummer 2 for dette. Vi må heller lære av det som skjedde og innse at selv om mye kunne vært anderledes så må vi se denne særdeles spesielle dagen for det den er; en tragedie. En vi kan lære av og helst ha bare den ene syndebukken for. Å begynne slik tendensen er nå føler jeg blir bare et bredere smil til en viss en. Mulig jeg tar feil, men det er faktisk lov å mene.
Når jeg leser gjennom dette høres jeg sint ut, men jeg er egentlig bare oppgitt altså. Mange sier vi må gå videre, og selv om jeg synes det høres så kaldt ut - så må vi jo faktisk det.
En nettavis i dag hengte til og med ut en eiendomsmegler fordi de skal ha boligvisning på søndag. Søndag er sørgedag for tragedien. Personlig syns jeg ikke man skal henge ut noen for å leve videre og synes de som "glemmer" at det er sørgedag må få gå på cafè, kino, visninger og kiosken også denne dagen.
Blir litt rørt av denne sangen egentlig, alle har vel den litt i hjertet sitt:
Ikke for å skryte men å telle mine "blessings" de siste 5 årene tar like kort tid å telle som å svelge. Et par av disse blessingene kunne jeg vært foruten også uten å gå noe nærmere inn på det. Hvis noen følte seg truffet nå så er det jo sannelig bra at noen traff.
Jeg liker meg selv best når jeg våkner alene og jeg kan med sikkerhet si at det skal jeg fortsette med. Ikke fordi jeg nødvendigvis må, men fordi jeg vil. Og kan. Følelsen av å ligge på skrå i dobbeltsengen i stjernestilling uten å måtte ta hensyn til andres ben og armer er ganske behagelig.
Lese så lenge jeg vil om natta, høre musikk uten grynting, bytte dyne om natta når det passer meg, våkne kun av min egen snorking og ikke minst slippe bli vekket av vekkerklokken til en stakkar som skal på jobb mens jeg tilbringer dagen løpende mellom dassen, senga, sykehus og sofaen.
Ja jeg er litt ironisk altså, men ikke mer enn at jeg klager ikke på singeltilværelsen. Jeg skal ta en Carrie jeg, bare være meg til Mr Big dukker opp. Understreker at jeg i utgangspunktet ikke tenkte koffert i forrige setning, før jeg tenkte at det gjorde sikkert noen av dere.
Men det jeg egentlig skulle frem til var at det meste i livet er blessings vel? Det skjer dumme ting hver dag, og man opplever situasjoner som i presens kan føles uoverkommelige - men da må man sette seg ned og puste med magen. For alt har en tendens til å ordne seg når presens blir til fortid. Og av og til tror jeg sannelig at det er sant at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. Som når man har de verste luftsmertene i magen og vrenger seg som en orm på gulvet, hvor godt er det ikke når lufta går ut, hæ? Da lærer man, igjen; aldri hold på noe som vil ut.
Forleden sto jeg i busskuret ved der jeg bor, så kom det en svær stær flygende for å skremme meg. Dumme stæren fløy rett inn i glassveggen og fikk klemt ut et par skjeer. "Jaja, så fikk han i det minste dritt idag" tenkte jeg. Den fløy videre etterpå altså, litt merkelige retningsvalg de første vingeslagene men.
Så moralen er at selv om man går, eller flyr, på veggen så er det bare å flakse videre. Man kommer dit man skal uansett og når jeg har det kjipt så går det heldigvis fort over fordi jeg vet; det blir likar i morra!
Idag ble jeg mektig fascinert. Gå til denne siden; trykk her. Dette er første av hele 42 kapitler av Ernest Wrights novelle Gadsby. Så trykker du ctrl + F og søker etter bokstaven E.
Spoiler, eller for deg som ikke giddet trykke - det finnes ikke en eneste E i hele novellen! Bra jobba, og deilig å se at andre før meg har hatt for mye fritid.
Hadde blitt desto mer imponert om en fra Hawai klarte det.
Dessuten, hvis man teller på engelsk så må man telle jævlig langt før man finner en A. (Altså skriftlig, for de som skal kverulere)
Hvis du har skikkelig god tid kan du godt prøve.
(Hvis du ikke gidder finner du svaret her. )
Hvis ikke kan du heller prøve å slikke deg på albuen, det finner du fort ut at det ikke går.
Menns peniser er i snitt like lange som børsten på en normal tannbørste ganger 3, og hvis du er så ekkel at du går å tester dette; please, dont let me know. Og kjøp deg ny tannbørste. Hvis du bruker en annens; oppsøk lege!
På Facebook har jeg dessuten opplyst om min fascinasjon for koalaens forplantningsorganer. Jeg syns det var morsomt. Jeg er snål. Dessuten fant jeg en video på Youtube jeg lo meg skakk av, vær så snill å si det ikke er bare meg? De lydene. Priceless.
Vel, jeg skal legge meg. Det kan godt være jeg er overtrøtt.
Hah, Cesar Millan - jeg skal bare fortelle deg èn ting; jeg gjør med edderkopper ting du aldri kan gjøre med en hund. Idag fikk jeg en edderkopp til å løpe vekk fra meg i skrekk mens jeg jeg hvisket søte små ord til den. Egentlig ropte jeg; DIE MOTHERFUCKER mens jeg spraya Bio fra Jernia på den, men jeg tenkte kanskje dyrevernere hater meg hvis de så dette. For de leser bare halve setninger sant?
Svært få har jo skjønt at edderkopper ikke er dyr, men Udyr!
Hvis jeg ser en edderkopp på kveldstid bruker jeg i tillegg Darth Vader-stemmen min mens jeg hvisker høyt Spellcasten min til den, da blir den enda reddere og sender hemmelige bølgemeldinger til vennene sine sånn at de holder seg langt borte. Så for meg blir det nesten Two for the price of one egentlig.
Og Solveig, hvis du leser dette, kan du være så snill å klappe den edderkoppen du poster bilde av på Facebook titt og for ofte, skikkelig hardt på ryggen?
Mens jeg skriver dette er jeg rusa på Paracet. Etter at tannlegen gjorde det innhogget og forsynte seg med en jeksel og en visdomstann idag så kjenner jeg at tannleger faktisk er over måser på hatlista mi.
Eller kanskje på samme plass som de som bestemmer at når man må trekke tenner på grunn av sykdom så får man ikke refundert mer enn hva salami koster.
Jeg vurderer seriøst å skrive et krasst formulert brev til helseministeren! Tarmene mine skal de ta gratis liksom, mens tennene mine må jeg betale tusenvis for at de skal fjerne, hva skjedde med logikk og fornuft på veien inn til Stortinget?
Jeg var så redd til tannlegen at jeg begynte med det vanlige; si masse teite ting.
Som vanlig, når jeg er til tannlegen, ba jeg ham om å hele tiden si "Nå er det cirka 20 sekund igjen bare". Men han sa at det kom til å ta mye lenger tid enn det. Så jeg sa; "Bare lyg". Etter en stund sa han "Nå er det bare 5 - 10 minutter igjen."
Så jeg sa "Skulle du ikke lyge?" - med 2 hender, en tang og et sugeredskap i kjeften. Skjønner ikke hvordan han skjønte hva jeg sa hele tiden.
Da han ba tannlegesøsteren suge litt ekstra så lo jeg. Både fordi jeg var nervøs og fordi jeg liker sånn teit humor. Selv om jeg lo trengte han ikke å ta dobbelt honorar da jeg gikk, så morsomt var det faktisk ikke.
Skulle nesten tro jeg hadde drukket jabbsaft for jeg klarer ikke stoppe å bable, så derfor stopper jeg nå før neste Paracet. Litt i tvil om hva som hadde kommet ut etter den.
Gud, hvis du leser dette: gidder du be TV3 slutte med så mye reklame?
So, Americans!
How come you put words in other words making the original word so, well - weird sometimes?
We all heard that you managed to put fun in funeral, and lie in believe. So I started cooking.
Why is there gas in orgasm?
Why is there aid in getting laid? (Btw, I see that one)
Why is there ex in example? ( Damn, I see that one too)
I`m totally missing my point here so I`ll move on. I sometimes mispronounce words when I speak English. Like yesterday I was talking about the movie with Anthony Hopkins, you know; The Silence of the Lamps!
Then it hit me, I keep doing that, saying pretty ridiculous things wich make me sound like I have some kind of speakingdisorder.
But what if, just what if - my (mispronounced) movies turned out to be a box office?
Wouldn`t you like to see:
Rise of the planet of the babes
Dances with vulvas
The return of the mommy
Batman beggin
Poke a hot ass
Rash Hour 1, 2, 3
Beverly Hills cock
Bridget Jones` diarrhea
The English Patience
This is totally a proof that I have to much spare time, but seriously I`ve notised that Americans self have problems pronouncing your own words:
I feel obligated to write in English every other year, because of my beautifull friend Vicky and the hotlooking guys that comes along with her on my Facebook friends list. Keep`em coming Vicky, one lovely day one of the gays will marry me. Or do you say guys? See, I hate this.
Èn ting er sikkert; kjedsomhet er effektivt. Det kan jeg konstatere etter å ha vasket kåken, klær og alt jeg egentlig skulle gjøre i går istedet for å være sosial. Mitt eget selskap er såpass interessant til tider at jeg lurer på om jeg hadde klart meg bedre i et isolat enn enkelte andre.
Innimellom gulvvasken og flytting av rot så jeg U2 live fra Sydney, jeg grep meg selv i å synes Bono er mye mer opphissende i Mac Phisto-outfitten sin enn i skinnklær. Men nå har jeg vel aldri vært kjent for å være tradisjonell?
Uansett, mens vekten går ned uten at jeg trenger gå en kilometer så tenkte jeg at jeg skulle ta på meg joggebuksen og joggeskoene og rett og slett kjøre meg en tur. Bilmusikk og manuellgiring er også en slags forbrenning og jeg må uansett på butikken å kjøpe ost. Dessuten er garasjeportåpneren ødelagt så jeg må faktisk åpne og lukke den manuellt for tiden, hvilket betyr et enda større kaloriforbrenningsnivå enn før.
Igår kveld hadde jeg en kanskje-synsk opplevelse. Jeg måtte rykke ut å kjøpe en sjokolade fordi jeg hadde ikke spist det på sånn cirka altfor lenge. Mens jeg cruiset over Elgeseter bru med munnen full av Perle fra Nidar så tenkte jeg; hvis jeg blir stoppa i promillekontroll nå så skal jeg være glad det ikke var 12 timer tidligere og for at det ikke var karbokontroll.
Idet jeg svinger opp forbi Nidarosdomen er det sannelig promillekontroll der! Jeg rulla ned vinduet og med munnen full av sjokkis sa jeg at jeg kunne blåse straks jeg hadde tygd ferdig og at jeg håpet at apparatusen ikke målte karboer. Han lo litt men trodde sikkert jeg var full så han ba meg blåse mens han sjekket førerkortet mitt. Vedder på han lurte på hvorfor jeg hadde klippet meg bob da han kikka på bildet mitt.
Jeg fikk kjøre videre selvsagt.
12 timer tidligere hadde jeg neppe fått kjørt videre uten håndjern og blålys. Snakk om å drikke til gangs når man har sjansen. Fredag inntok jeg mer enn et utdrikningslag gjør samlet, men artig - det var det!
Ikke fullt så artig igår men jeg klarer å se humoren i det å irritere seg over at en lett pute kan bråke SÅ mye når den detter ned på gulvet også.
Lenge til neste gang. Jeg vedder på det altså. Ikke mye, men litt.
Jeg har alltid vært ganske snill, men i det siste har jeg lagt ekstra merke til de små tingene jeg selv gjør - som er større for de som merker de. Kan hende at jeg gjør mer små ting nå enn før 22. juli - eller så bare har jeg blitt mer oppmerksom på at slike ting gjør faktisk dagene bedre, for meg og andre.
Små ting som at i dag ga jeg bort parkeringslappen min til ei dame fordi jeg hadde beregnet altfor mye tid hos legen. Jeg slapp frem en fyr (som var elendig til å kjøre) i en rundkjøring, istedet for å banne, gi gass og holde på retten min. To hendelser med snillisme på bare noen timer, og dagen er enda ikke over!
Jeg tror at hvis alle hadde snillismen med seg alltid så ville mange flere ha bedre dager, det skal ikke så mye til før man gleder en annen og man vet jo selv hvor glad man blir når andre gjør små ting som egentlig er ganske store. Det er jo Kardemommeloven - men jeg skulle ønske den var iboende i alle og ikke en lov man skulle huske å følge. Liksom. På en måte.
Så noe, enda mer, hverdagslig; I går kveld sovnet jeg med mp3spilleren i øret. Mener selvsagt med øreproppene som hører til den i ørene, ellers hadde jeg vel knapt fått sove. Men anyway; den siste sangen jeg hørte før jeg sovnet var Insomnia med Faithless. Ironisk hva?
Dessuten drømmer jeg utrolig mye rart for tiden, ei natt drømte jeg om en jeg var sammen med for ørten år siden, natta etter drømte jeg om skyting og vonde ting, natta etter var jeg gravid. Ønsker jeg var drømmetyder.
Ønsker også jeg var frisk, for jeg syns kanskje magen min er litt ekstra lumpen for tiden. Men jeg skal være glad for at jeg kan kjenne smerte, tenk på de som har CIPA. Eller enda verre; de som har dette.
Til sist har jeg en oppfordring, kan NOEN fortelle meg hvordan Stevie Starr klarer det han gjør?? Jeg blir nesten litt uvel av å gruble på dette og jeg er redd jeg kommer til å prøve det han gjør for å finne ut av dette. Skulle tatt seg ut at jeg måtte inn på sykehuset for å fjerne en mobil fra tarmene i tillegg. Så hvis noen kan si hva han gjør så er jeg ganske takknemlig.
