Sunday bloody sunday

Èn ting er sikkert; kjedsomhet er effektivt. Det kan jeg konstatere etter å ha vasket kåken, klær og alt jeg egentlig skulle gjøre i går istedet for å være sosial. Mitt eget selskap er såpass interessant til tider at jeg lurer på om jeg hadde klart meg bedre i et isolat enn enkelte andre.

Innimellom gulvvasken og flytting av rot så jeg U2 live fra Sydney, jeg grep meg selv i å synes Bono er mye mer opphissende i Mac Phisto-outfitten sin enn i skinnklær. Men nå har jeg vel aldri vært kjent for å være tradisjonell?
Uansett, mens vekten går ned uten at jeg trenger gå en kilometer så tenkte jeg at jeg skulle ta på meg joggebuksen og joggeskoene og rett og slett kjøre meg en tur. Bilmusikk og manuellgiring er også en slags forbrenning og jeg må uansett på butikken å kjøpe ost. Dessuten er garasjeportåpneren ødelagt så jeg må faktisk åpne og lukke den manuellt for tiden, hvilket betyr et enda større kaloriforbrenningsnivå enn før.

Igår kveld hadde jeg en kanskje-synsk opplevelse. Jeg måtte rykke ut å kjøpe en sjokolade fordi jeg hadde ikke spist det på sånn cirka altfor lenge. Mens jeg cruiset over Elgeseter bru med munnen full av Perle fra Nidar så tenkte jeg; hvis jeg blir stoppa i promillekontroll nå så skal jeg være glad det ikke var 12 timer tidligere og for at det ikke var karbokontroll.
Idet jeg svinger opp forbi Nidarosdomen er det sannelig promillekontroll der! Jeg rulla ned vinduet og med munnen full av sjokkis sa jeg at jeg kunne blåse straks jeg hadde tygd ferdig og at jeg håpet at apparatusen ikke målte karboer. Han lo litt men trodde sikkert jeg var full så han ba meg blåse mens han sjekket førerkortet mitt. Vedder på han lurte på hvorfor jeg hadde klippet meg bob da han kikka på bildet mitt.
Jeg fikk kjøre videre selvsagt.

12 timer tidligere hadde jeg neppe fått kjørt videre uten håndjern og blålys. Snakk om å drikke til gangs når man har sjansen. Fredag inntok jeg mer enn et utdrikningslag gjør samlet, men artig - det var det!
Ikke fullt så artig igår men jeg klarer å se humoren i det å irritere seg over at en lett pute kan bråke SÅ mye når den detter ned på gulvet også.
Lenge til neste gang. Jeg vedder på det altså. Ikke mye, men litt.

Vel, poff!