Fonetikk

Jeg husker da jeg var mindre og ikke var så stødig i engelsk, da sang jeg som regel et ord som lignet fonetisk på det rette ordet men som ikke hadde en særlig betydning. Ingen betydning faktisk.
Verre var, og er det med sanger på språk vi ikke kunne hverken da eller nå.
En sang som var megapoppis da jeg var yngre sang jeg fonetisk ganske bra og kom på at jeg måtte friske den opp litt.
Og selvsagt dele med dere. Syng med, imponer på nesten 80-tallsfest. Den fonetiske teksten står under og jeg tipper du blir imponert selv.

Hvis noen mistenker at jeg kjeder meg litt så kan jeg informere om at dette er helt riktig. Jeg bruker opp litt tid mens episode 22 av sesong 4 på PB ruller i bakgrunnen. Jeg kjeder meg så sjelden at jeg kan ingen andre måter å bruke tid på enn slike meningsløse ting.

Samen i sanga

Mimmi a sambve

Ni kami sane anni mitto

Mi pami takki to mipa

Saman i sanga

Ni mimmi a sang anni samve

Mi pami sane anni mitto

Mi pami takka to mi paa

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sange å maje

Veia senawe

Veiana mettamow

Eeeeejejej

Eeeeejejej

Sanmen i sanga

Oooooho

Mimmi a sambve

Ni kale sane malle mitto

Mi pami takki to mi paa

Alane maji momawe

åtti sange å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Veia senawe

Veiana mettamow

Mamma kanni kassa

Nemma kam sækba

Mamma kanni kassa 

Nemma kanna ka

Mamma kanni kassa

Nemma kam sækba

Mamma kanni kassa 

Nemma kanna ka

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Veia senawe

Veiana mettamow

I need a Prison Break!!!

Etter å ha sett snart 4 hele sesonger av Prison Break på bare 2 uker kjenner jeg at jeg håper på et mirakel siden jeg så serien forrige gang. Ble brått skikkelig lei av å se disse herrene løpe rundt å gjøre ting man selvsagt bare klarer på ja; film.
Jeg håper nå filmmiraklenes tid ikke er forbi og at de i neste episode havner i ei celle uten nøkkel så jeg slipper se de siste episodene. Jeg kan jo ikke bare ikke se ferdig heller liksom, selv om jeg har Band of Brothers liggende klar til beskuelse etterpå.

Det har faktisk vært ganske godt å se på noe annet enn tragisk tv de siste dagene, kjente det ble for mye trist og vondt. I tillegg har jeg blitt ganske mye mer skvetten enn jeg var, jeg holdt på å flaue meg skikkelig ut på Solsiden forleden. Sto å venta på noen utenfor Meny da det kom et kjempesmell fra en sånn der maskindrevet lekebil ungene kan sitte på inni, som er gratis og som rører på seg og får ungene til å le. (Puh, ønsker det fantes et kortere ord for den gjenstanden)
Anyways, jeg kjente jeg stivnet og skulle akkurat til å hyle og tisse en skvett da jeg skjønte at det var bare et hjul på lekebilen som smalt da det løsnet i fart. Jeg er glad jeg ikke rakk alt jeg tenkte å gjøre, og lurer på om folk hadde klandret meg da? Tror ikke de i kassen på Meny hadde gjort det iallefall, for de skvatt like mye selv. Tror sannelig jeg så en som tissa på seg også, men det var kanskje den ungen som satt i bilen. Den hadde bleie i tilfelle. Jeg rakk ikke se alt etterpå, jeg gikk egentlig fort og kjente at jeg ikke var helt klar for store folkemasser.
(Ingen ble forresten skadet i denne episoden, og ungen fikk masse klemmer og trøst av mammaen sin etterpå)


Jeg har tidligere nevnt at jeg har ikke er så spesielt glad i smalltalk.
Derfor finner jeg det rimelig å nevne at jeg ikke liker bigtalk heller. Som når folk skal fortelle en historie som i utgangspunktet er kort, men inneholder så mange unødvendige digresjoner og detaljer at man mister tråden helt. 8 minutt etter de startet lurer man bare på hvordan de klarte å få historien om da de snubla i kinokø (som sikkert tok 14 sekunder) til å vare i 8 minutter.
Det var forøvrig en fiktiv snublehistorie. Man pleier da vitterlig å gjøre en lang historie kort - ikke omvendt!
Hvis man klarer å få historien lengre enn realiteten mens den likevel er morsom og/eller interessant så er det greit altså, men anbefaler folk å tenke før de forteller alt, for mye.


Nå ble jeg lei av pjattet mitt men fikk iallefall ut litt annet.

Bare så det er sagt

Jeg blir litt lei av disse beskjedene om at vi må fjerne flagget vårt fra profilbildene på facebook.
Hvorfor i alle dager skal vi det? Bryr vi oss egentlig om hva han mener om at vi har dem der eller hvorfor han tror vi har de der? Eller er det viktigste at vi selv vet at vi gjør det for å vise samhold i denne tiden?
Hvis vi skal bry oss om hva han kanskje tenker så er vi svakere enn den styrken vi skal vise at vi har inni oss. Skal vi slutte å gå med flagg på 17.mai også? Dere er noen tøysekopper.

I tillegg blir enkelte irriterte for at folk leser manifestet hans, for da gjør vi jo det han ønsket. Igjen; er ikke å det også å vise svakhet? Kan vi ikke heller vise at vi ikke blir påvirket av hans meninger og budskap i det hele tatt, ved å kunne lese uten å bli påvirket i hans tankeretning? Om 1 million mennesker leser dette og bare rister på hodet fordi vi synes det er uforståelig og helt mot vår egen tro og egne meninger er ikke det bedre da, hvis dere er så opptatt av hva han tenker?
Det blir litt som de som gir ut telefonkatalogen, ingen bruker vel den lenger? Den kommer i posten - vi vet hva som står der - men bryr oss ikke. Different but the same?

Og i disse dager synes jeg folk skal være ekstra forsiktig med å "glemme" kofferter, bager og pappesker overalt. Ser Oslo S er evakuert nå og det er sikkert noen som har vært uansvarlig igjen. Tenk alle de ressursene som går med på slikt som kunne blitt brukt til annet i disse dager. De som med hensikt setter igjen slikt for å være "interessante" burde blitt sperra inne ei stund.

Og dere som er lei av å se trynet hans og høre navnet hans, dere kan faktisk bytte kanal, ikke lese osv. Det er bare å innse at han aldri kommer til å bli glemt, og de som sier vi skal glemme ham og ignorere for ikke å gi ham det han vil; det er nesten umulig. Han vil alltid huskes, uansett hvor dumt mange syns det er. Og navnet hans er jo der uansett - så kanskje bedre å fokusere på hva vi kan gjøre for at dette ikke skal skje igjen og at hat ikke hjelper ham å oppnå noe mer?
Bare en tanke.

Til en mamma

Kjære deg, jeg håper men tror ikke du kommer til å finne og lese dette. Jeg vil ikke skrive din sønns navn i min blogg, men i disse dager så vet alle hvem din sønn er. Han ble verdenskjent uten å gi ut en plate, uten å eie milliarder og uten å være en idrettsatlet.

Det er mange som sørger over din sønns gjerninger, ikke minst du og din datter. Midt i all medfølelse for de etterlatte og rammede så finner jeg en plass i hjertet mitt som gråter for dere også, ingen kan vel fatte hvilken sorg og skam deres liv fylles med for hver dag som går.
Jeg håper skammen dere føler en dag svinner og at dere kommer ut å ser at vi i vårt lille land stenger hat ut med låser av kjærlighet og kjettinger av hender som holder hverandres.
Vi har plass til å holde deres hender også!

Ingen kan forestille seg hvilke følelser du har nå, og jeg håper du blir den eneste mammaen i landet vårt som noen gang må gå gjennom det du gjør nå. Din sønn er voksen, han var en gang en vanlig ungdom uten disse umenneskelige tankene inni seg. Det var han selv som feilet på veien, ikke du.

Being a mother is learning about strengths you didn't know you had, and dealing with fears you didn't know existed.  ~Linda Wooten

Jeg er sikker på at disse ordene speiler sannhet ekstra mye hos deg.
Du er ikke bare en mamma, du er et medmenneske. Som oss.
Hvis jeg kunne gitt deg en klem skulle jeg gjort det og hvis jeg kunne gitt deg en bedre hodepute å sove på skulle jeg gjort det. Jeg håper du en dag finner nøkkelen til døren ut til kjærligheten i gatene. Jeg håper du ser hendene som venter på deg.






 

Flagget vårt

"Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått."

Akkurat nå er det røde i flagget vårt fargen på det blodet du spilte.
Det hvite er fargen for den uskylden alle dine ofre bar.
Det blå er fargen på det havet dannet av tårer du har forårsaket med din umenneskelige ugjerning.

Hvordan kan du påberope deg å være nasjonalisitisk når du ikke en gang er menneskelig?
Jeg skjønner at mange ønsker se deg dø en smertefull død, men samtidig ønsker jeg bare at du må leve med dette - som de du har rammet. Du drepte ikke bare uskyldige mennesker, du drepte også dine meninger med dine handlinger som bare beviser at ingen med vettet i behold kan tenke som deg.






 

22. juli 2011

Da jeg våknet i morges var jeg så glad for at jeg endelig våknet fra den grusomme drømmen jeg hadde. Da jeg innså at marerittet var virkelig kjente jeg tårene presset på med en gang.
Fikk en sms hvor det sto: 80 døde på Utøya nå. Slo på tv og så fortvilede ungdommer hyle av redsel, sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg slapp løs tårene og følte jeg hadde mistet en bit av det gode landet Norge har vært.

Det ble nesten 100 tårer, en for hvert liv som tapte for en (p)syk manns gjerninger. Hvordan et menneske som er vokst opp i gode, lille Norge med kaldt blod kan rive vekk så mange mennesker er ufattelig. Ingenting kan forklare hans handlinger. Jeg har sett folk som mener at han har kanskje hatt en vond barndom osv. men det er så provoserende å høre at jeg nesten spyr.
Hvis alle de med vonde opplevelser skal kunne forklare sine onde handlinger med dette så ville verden vært enda blodigere. Det fins ingen forklaring som forsvarer dette, man er selv ansvarlig for sine handlinger og uansett hvor jævlig man har hatt det så betyr ikke det at man er fritatt for ansvar!

Man velger handlinger og dermed konsekvensene av disse. Konsekvensene for denne umenneskelige skapningen som spilte blod istedet for tårer igår, kan aldri bli i balanse med handlingen.
Før massakren på Utøya igår sang deltakerene Idyll av Postgirobygget, om hvordan solen farga himmelen rød. Igår var det en hjerteløs mann som farga himmelen rød, med over 90 menneskers blod.
Om han hadde dødd selv ville det ikke vært straff nok, og jeg ønsker heller han må leve i mange mange år med vegger tapetsert av ansiktene til sine ofre og deres sørgende rundt seg.

Jeg har mange sterke meninger rundt dette, men jeg vil egentlig ikke si så mye mer nå.
Annet enn å hedre de rammede og oss rundt som lider med dem. Dette må synke inn, vi må få vite mer, vi må få svelge unna alt som kom kastet på oss en egentlig så vanlig fredag. Fredagen varer på en måte enda, tv`n står fremdeles på og den søvnen man får blir preget av hendelsene. Jeg ønsker jeg hadde en hånd jeg kunne holde når jeg kjente jeg trengte det, men jeg kjenner at hele Norge holder hverandre i hånden i tankene og det er en god følelse.

 

Handleliste og kloke ord

 

1. Egg
2. Galleblære
3. Mango-te
4. Ørepinner
5. iPad
6. Garn
7. Dopapir
8. Tunfisk
9. Dopapir
10. Kondomer
11. Se og hør

Det er en ting jeg setter stor pris på, det er å få skryt for tankegangen min. Min aller beste Guro roser meg titt og ofte for at jeg smiler også når jeg egentlig er skikkelig oppgitt. (Takk vennen)
Jeg syns det er viktig å tenke positivt, og ikke minst godt for kropp og sjel.
Negativ tankegang forurenser hverdagen og gjør at man presser seg selv lenger og lenger ned. Klart man kan føle seg nedfor eller sliten av motgang i alle former - men hva hjelper det å sutre eller grine?

Både en selv og de rundt får det lettere om man klistrer på seg et smil og prøver å sette fokusen på de tingene som er bra rundt seg. Jeg mener ikke at man skal gå rundt å se ut som om man har en kleshenger i kjeften, men man kan finne en middelvei hvor man pøser ut det man må få ut og deretter kan man finne frem smilet igjen.
Hvis man ikke klarer å smile og se noe positivt i hverdagen rundt seg, så sier det seg selv at det er ikke tingene rundt en det er noe galt med, men en selv.

Jeg smiler når jeg ser; kattunger, folk som tryner, Robert Pattinson, lykkelige unger, familie og venner, solen, døde edderkopper, mat i kjøleskapet, speilbildet mitt og for ikke å glemme så smiler jeg når jeg vet at det kjennes bedre ut enn alternativet.

Man kan faktisk velge å enten se på seg selv som halveis død, eller halvveis i live. Det siste høres mye hyggeligere ut. Vi er alle forskjellige men det funker i allefall for meg å tenke slik og jeg er sikker på at alt som kommer bare gjør meg sterkere. Og forhåpentligvis litt bedre.

Det var dagens preken, nå skal jeg ta på meg mascara og et smil og gå på butikken. Nå løy jeg, jeg skal kjøre-gidder faen ikke gå når jeg har bil. 

Sumaren min

Jeg har nesten ikke merket at det er sommer i Trondheim, paraplyen er mer slitt enn bikinien for å si det sånn. Men for å si det som det virkelig er så sitter jeg inne når det regner så har ikke brukt paraplyen, og bikini går jeg kun med i hagen uansett. Du ser ikke meg løpende i Pamela-stil på stranda med bikini og spretne pupper akkurat. Heller med en badehåndduk på størrelse med et balkongflagg surret rundt alle veier.

Men de som kjenner meg har erfart at det skjer jo litt når jeg først kryper ut av stua, og dette er hva jeg har opplevd hittil i sommer pluss litt av det vanlige pjattet som bare må ut. 
Dette blogginnlegget kan inneholde innslag med sterke uttalelser som kanskje kan påvirke enkelte sarte sjeler. Men det driter jo egentlig jeg litt i, det må jo ut.


1. Jeg så på at en mann døde.
Jeg sto ikke liksom å så på uten å løfte en finger altså, men det var liksom cirka 7 stykker som prøvde gjenopplive ham så jeg måtte bare stå der sammen de andre å se på. Tragisk at man må se på, men sånn er vi mennesker.
Ettersom jeg av innlysende grunner ikke tok bilde av hendelsesforløpet så fant jeg et på nettet for å illustrere sånn cirka min følelse av episoden:

2. Jeg så/hørte enten en buktalende kråke - eller så så og hørte jeg en måse som sa "Kra-kra-kra"
I forfjamselsen min da jeg sto der å så måsen, som hørtes nøyaktig ut som en kråke, så klarte jeg ikke tenke så langt at jeg burde ha filmet det. For ingen tror meg. Tror jeg.
Jeg fant DENNE kanskje interessante videoen på youtube, for dere som ikke har hørt en måse. Det er strengt talt ikke nødvendig å se hele egentlig.
Lyden jeg hørte fra den var derimot DENNE.
Faen at jeg ikke filmet det.

3. Jeg fant ut at jeg, endelig, har lyst på kjæreste igjen.
En ordentlig en, en sånn som er som de i filmene fra Usa. Som holder fjeset til kjæresten sin når han kysser henne og holder popkornbøtta mens de er på kino.
Jeg fikk en bitteliten zsa zsa zsu, men så gikk det litt fort over - men da vet man at den er der et sted så da kan jeg bare vente. I spenning.


4. Jeg bestemte at jeg aldri i mitt liv skal spise på Graffi igjen. Aldri! Jeg har vært der noen ganger og det er den samme drittelendige servicen hver jævla gang. Man kan ikke bytte ut en tomat med sopp på menyen uten å måtte betale 30 kroner ekstra. Biff-sandwichen deres er egentlig midtpartiet av en entrecote og består hovedsaklig av sånne hæslige fleskerenner som man for brekninger av å få i kjeften. Og de tillater seg allikavel å kalle det biff-sandwich.
Betjeningen er i det store hele egentlig ikke ute etter å mette munner eller å gi folk smilefjes, men å få de til å komme seg til helvete ut fortest mulig så de får irritere flere.
Dere kan vennligst slette meg fra listen deres, jeg spiser heller en måse enn å gå dit igjen.

5. Jeg kjenner jeg er for trøtt til å blogge om resten. Men jeg har også sett motocross, nesten druknet, klippet håret mitt i bobsveis, fått ny sofa og jeg har delvis begynt å glede meg til jul.
Alt dette enda jeg for tiden har et "between operations life" i sofaen. Den nye.

Nå holdt jeg nesten på å glemme å fortelle at jeg syns folk som er i båt uten redningsvest er så dumme at det renner av de!!
Nå er kanskje det et litt dårlig ordvalg etter den siste ukens drukningshendelser, men altså.
Man trenger faktisk ikke å være så veldig smart for å skjønne at man kan drukne uten vest, på samme måte som man kan dø uten bilbelte. Nei man trenger ikke å gjøre det, men man kan!

"Det blir itj nå fæst uten redningsvæst" " Spread the word.

Meg og pappa, random sjøvett.

God natt

Fuck for brains?

Unnskyld meg altså, men disse stakkarene som fikk libido istedet for hjerne og driver å høvler over hverandre på scener og i kirker - kan de bare slutte å tøyse sånn? Eller for å si det rett ut; slutt å røyk trær!!
Herregud jeg blir nesten litt irritert av å se folk som er så oppmerksomhetssyke at de påberoper seg å være miljøaktivister bare for å ha en grunn for å oppføre seg som anale idioter.

Tror de seriøst at folk blir mer miljøbevisst om de har offentlig sex til irritasjon for oss som lever i sølibat? Og dere andre forøvrig.
Jeg syns faktisk det er ganske kvalmt å drive å skvette kroppsvæskene sine på steder som berøres av (kanskje) uvitende hender etterpå. De tenker tydeligvis ikke på alle de vaskemidlene med giftig innhold de må bruke for å desinfisere disse stedene de har mesket seg på etterpå. Nei for de har jo ikke nok hjernekapasitet til å skjønne annet enn at alle regnestykker blir = sex!
Jeg har seriøst aldri hørt om noe "bra" de har gjort for miljøet. De har liksom bare pult og blitt kjent for det. På lik linje med Rudberg som kanskje hadde en hit med "Ut mot havet" også, noe som er ubetydelig sett i den store totalen.

Nei skjerp dere unger. Selg saft og stek vafler, send deretter pengene til sultne barn i Afrika istedet. Og kjøp dere en bedre seng og slutt å kall dere miljøaktivister når det eneste dere ligner på er kroppsaktivister.
Dere fremstår i allefall ikke som smarte og jeg får lyst til å spraye en boks ovnsrens ut i løse luften bare for å irritere dere.

Anyways. I natt hadde jeg mareritt.
Jeg så Prison Break i 11 timer i strekk i går og da jeg sovna trodde jeg at jeg var våken da jeg kjente noe smyge seg under dyna mi. Det var Michael Scofield, i TRE sekund. Så sa han plutselig "mjau" drithøyt og skremte meg så jeg hadde hjertebank da jeg våknet rett etterpå.
En pyntepute som vanligvis ikke ligger i sengen lå klint inn i halsgropa mi, der Scofield lå like før jeg våknet, så det var nok den som utløste forvirringen i samarbeid med kattene som uler rundt vinduene om natta.

Nå håper jeg ikke Wentwroth Miller googler navnet sitt og finner bloggen min med bilde av seg sammen med den overskriften som ikke har noe med ham å gjøre. Men om sanningen skal frem; jeg hadde lett tilbringt en natt med ham. I en seng, ikke ved et alter.
Hvis han ikke hadde insistert.

Tante Pose

Herregud, det er så meg om 40 år at jeg nesten tar en liten Benjamin Button.

Jeg beklager The Silent Treatment de siste ukene. Jeg trengte litt tid til å svelge unna alt som skjer og å finne humoren i situasjonen min så kanskje den blir litt lettere. Ikke lett å vite hvor mye man skal fortelle heller men de fleste vil vite så jeg deler like greit først som sist.

For noen uker siden ringte de fra sykehuset og sa at de skulle fjerne en del av tarmene mine, så jeg er i en fase hvor jeg forbereder meg på en operasjon etter sommeren. De har jo allerede forsynt seg med blindtarmen min og galleblæra mi så jeg skjønner nå at mine innvoller er mer ettertraktet enn selve meg. Jeg vedder på de vil ha hjernen min også, men ikke faen; den får de ikke!

Dessuten er jeg sikker på at alle delene havner her:

Fra et, tidligere, varemottak på Solsiden i Trondheim

Å finne humoren i dette er litt vanskelig, men min kjære venninne Nina lovte å kalle meg Tante Pose om jeg skulle få endret location på rompa mi til foran på magen noen måneder etter operasjonen. Så nå håper jeg at jeg snur tankegangen litt. Man må se humor i ting og prøve gjøre dagene positive tross alt.
Trøster meg med at om et halvår er jeg mye lettere, litt bedre og temmelig uthvilt. En ting er sikkert; når jeg skal tilbringe altfor lenge på et grått sykehusrom så forventer jeg konfekt, blomster og garn levert på rommet hver dag av dere.

Enkelte sier at jeg ser så bra ut for tiden og det er godt å høre, for jeg prøver jo å ikke se syk ut. Kun mine nærmeste ser meg når jeg lar det ytterste laget prelle av. Så personlig så håper jeg at jeg ser frisk og glad ut for de fleste.
Samtidig er det viktig at enkelte folk tenker på at det ikke alltid faktisk vises at man er syk, og det er faen så irriterende når enkelte mener at man ikke er "syk nok" bare fordi de ikke har hjerne nok til å se hva som er bak et ansikt som kanskje smiler - med en smerte som ikke vises i form av bandasjer eller manglende lemmer.Ser det florerer med statuser på facebook om dette men jeg tror ikke det er mange det synker inn til. For min del skulle jeg gjerne ha påført mine plager på slike blinde idioter i bare en time så hadde det nok blitt en annen lyd i pipa.


Men nok om det?

Forleden ble jeg litt foruroliget da jeg skulle få bestilt mer av favoritt-bodylotionen til mamma. Det er denne:

Syns Oriflame kunne valgt et annet illustrasjonsbilde for å være ærlig. Skjønner seriøst ikke hva det skal forestille egentlig!

Uansett, jeg kommer sterkere tilbake litt etter litt.