Da jeg våknet i morges var jeg så glad for at jeg endelig våknet fra den grusomme drømmen jeg hadde. Da jeg innså at marerittet var virkelig kjente jeg tårene presset på med en gang.
Fikk en sms hvor det sto: 80 døde på Utøya nå. Slo på tv og så fortvilede ungdommer hyle av redsel, sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg slapp løs tårene og følte jeg hadde mistet en bit av det gode landet Norge har vært.
Det ble nesten 100 tårer, en for hvert liv som tapte for en (p)syk manns gjerninger. Hvordan et menneske som er vokst opp i gode, lille Norge med kaldt blod kan rive vekk så mange mennesker er ufattelig. Ingenting kan forklare hans handlinger. Jeg har sett folk som mener at han har kanskje hatt en vond barndom osv. men det er så provoserende å høre at jeg nesten spyr.
Hvis alle de med vonde opplevelser skal kunne forklare sine onde handlinger med dette så ville verden vært enda blodigere. Det fins ingen forklaring som forsvarer dette, man er selv ansvarlig for sine handlinger og uansett hvor jævlig man har hatt det så betyr ikke det at man er fritatt for ansvar!
Man velger handlinger og dermed konsekvensene av disse. Konsekvensene for denne umenneskelige skapningen som spilte blod istedet for tårer igår, kan aldri bli i balanse med handlingen.
Før massakren på Utøya igår sang deltakerene Idyll av Postgirobygget, om hvordan solen farga himmelen rød. Igår var det en hjerteløs mann som farga himmelen rød, med over 90 menneskers blod.
Om han hadde dødd selv ville det ikke vært straff nok, og jeg ønsker heller han må leve i mange mange år med vegger tapetsert av ansiktene til sine ofre og deres sørgende rundt seg.
Jeg har mange sterke meninger rundt dette, men jeg vil egentlig ikke si så mye mer nå.
Annet enn å hedre de rammede og oss rundt som lider med dem. Dette må synke inn, vi må få vite mer, vi må få svelge unna alt som kom kastet på oss en egentlig så vanlig fredag. Fredagen varer på en måte enda, tv`n står fremdeles på og den søvnen man får blir preget av hendelsene. Jeg ønsker jeg hadde en hånd jeg kunne holde når jeg kjente jeg trengte det, men jeg kjenner at hele Norge holder hverandre i hånden i tankene og det er en god følelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar