- Egg
- Galleblære
- Mango-te
- Ørepinner
- iPad
- Garn
- Dopapir
- Tunfisk
- Dopapir
Kondomer- Se og hør
Det er en ting jeg setter stor pris på, det er å få skryt for tankegangen min. Min aller beste Guro roser meg titt og ofte for at jeg smiler også når jeg egentlig er skikkelig oppgitt. (Takk vennen)
Jeg syns det er viktig å tenke positivt, og ikke minst godt for kropp og sjel.
Negativ tankegang forurenser hverdagen og gjør at man presser seg selv lenger og lenger ned. Klart man kan føle seg nedfor eller sliten av motgang i alle former - men hva hjelper det å sutre eller grine?
Både en selv og de rundt får det lettere om man klistrer på seg et smil og prøver å sette fokusen på de tingene som er bra rundt seg. Jeg mener ikke at man skal gå rundt å se ut som om man har en kleshenger i kjeften, men man kan finne en middelvei hvor man pøser ut det man må få ut og deretter kan man finne frem smilet igjen.
Hvis man ikke klarer å smile og se noe positivt i hverdagen rundt seg, så sier det seg selv at det er ikke tingene rundt en det er noe galt med, men en selv.
Jeg smiler når jeg ser; kattunger, folk som tryner, Robert Pattinson, lykkelige unger, familie og venner, solen, døde edderkopper, mat i kjøleskapet, speilbildet mitt og for ikke å glemme så smiler jeg når jeg vet at det kjennes bedre ut enn alternativet.
Man kan faktisk velge å enten se på seg selv som halveis død, eller halvveis i live. Det siste høres mye hyggeligere ut. Vi er alle forskjellige men det funker i allefall for meg å tenke slik og jeg er sikker på at alt som kommer bare gjør meg sterkere. Og forhåpentligvis litt bedre.
Det var dagens preken, nå skal jeg ta på meg mascara og et smil og gå på butikken. Nå løy jeg, jeg skal kjøre-gidder faen ikke gå når jeg har bil.
Liiiiiiiiiiiiiiker!! Smiiiiil!!
SvarSlett