Til en mamma

Kjære deg, jeg håper men tror ikke du kommer til å finne og lese dette. Jeg vil ikke skrive din sønns navn i min blogg, men i disse dager så vet alle hvem din sønn er. Han ble verdenskjent uten å gi ut en plate, uten å eie milliarder og uten å være en idrettsatlet.

Det er mange som sørger over din sønns gjerninger, ikke minst du og din datter. Midt i all medfølelse for de etterlatte og rammede så finner jeg en plass i hjertet mitt som gråter for dere også, ingen kan vel fatte hvilken sorg og skam deres liv fylles med for hver dag som går.
Jeg håper skammen dere føler en dag svinner og at dere kommer ut å ser at vi i vårt lille land stenger hat ut med låser av kjærlighet og kjettinger av hender som holder hverandres.
Vi har plass til å holde deres hender også!

Ingen kan forestille seg hvilke følelser du har nå, og jeg håper du blir den eneste mammaen i landet vårt som noen gang må gå gjennom det du gjør nå. Din sønn er voksen, han var en gang en vanlig ungdom uten disse umenneskelige tankene inni seg. Det var han selv som feilet på veien, ikke du.

Being a mother is learning about strengths you didn't know you had, and dealing with fears you didn't know existed.  ~Linda Wooten

Jeg er sikker på at disse ordene speiler sannhet ekstra mye hos deg.
Du er ikke bare en mamma, du er et medmenneske. Som oss.
Hvis jeg kunne gitt deg en klem skulle jeg gjort det og hvis jeg kunne gitt deg en bedre hodepute å sove på skulle jeg gjort det. Jeg håper du en dag finner nøkkelen til døren ut til kjærligheten i gatene. Jeg håper du ser hendene som venter på deg.