O helga natt - selvironiens dronning

Det er anbefalt at du går til innkjøp av et par slike før du "leser" dette innlegget.

Jeg elsker å synge! Derimot kan jeg det ikke. Har jeg blitt fortalt.
Her forleden trodde jeg selv at jeg hadde et skikkelig Susan Boyle-moment i bilen. Jeg fikk det for meg at jeg hadde teket på O helga natt, det viser seg nå i ettertid at frysningene jeg fikk på ryggen skyldtes at bilvinduet sto oppe.
Da jeg senere skulle overbevise mamma om at jeg kunne faktisk synge denne sangen så skjønte jeg fort at jeg hadde tatt grundig feil. Hun lo og ba om Paracet. Min egen mor!

I noen uker har jeg kjeda meg sånn ved leggetid at jeg har gledet mine foreldre med å sende dem nattasang på mms. Dette har vært til stor underholdning i familien og jeg kan ikke annet enn å heller dele litt her også, istedet for på Youtube som min mor foreslo. Med en rå latter vel å merke.

Så for å underbygge min påstand at man må kunne le av seg selv så velger jeg nå å offentliggjøre min siste nattasang. Jeg kan da (tydeligvis) hverken synge, kan (tydeligvis) ikke tekst og som dere ser så prøver jeg ikke akkurat å ta meg spesielt godt ut. Det bevises også her at Botox ikke er å finne i mitt fjes.
Selvsagt er det O helga natt som ble lørdagens nattasang-innspilling og før du i det hele tatt våger å dømme meg så sier jeg bare èn ting; du får det ikke mer moro enn du lager selv.
Hvis det er ønskelig så vil jeg også legge inn flere nattasanger, på spillelisten finnes blant annet:
Mekonomensangen, Kven kan segla forutan vind, Byssanlull, Haba Haba og opptil flere andre hits.
Hvis det er ønskelig kan jeg også la være å legge inn disse.