Men tidligere i kveld så ble jeg bare så oppgitt at det er like greit å få det ut. Ei gruppe på facebook opprettet av foreldrene til to 16åringer som har (slik det ser ut til av informasjonen på gruppen) stukket av hjemmefra.
Seriøst!
Nei, jeg har ikke barn selv - bare for å slå hjel det eneste argumentet som alltid blir brukt mot folk som ikke har barn men som allikevel tillater seg å ha en mening om barn og alt rundt det.
Men hvordan kan noen tro at ved å drite ut ungene sine på Facebook ved å legge ut bilder av dem i en savnetgruppe skal gjøre fremtiden deres bedre enn, tydeligvis, fortiden deres?
Ettersom de har stukket av så er det mest sannsynligvis noe som skurrer i forholdet voksne/barn der fra før, og da syns jeg virkelig foreldrene heller kunne brukt de 16 årene som har vært på å forhindre at de stikker av istedet for å bruke timesvis på ei facebookgruppe som kun gjør vondt verre.
Hvorfor er de ikke heller ut å leter etter dem? Tror de seriøst at det kommer et tips fra en ukjent der som vil fortelle dem hvor de er? Ville det ikke vært mer sannsynlig at de som vet noe har fått en bedre opplæring hjemme og sier fra til foreldrene uten at de må på facebook for å gjøre dette.
Selvsagt skjønner jeg at de fjortisene er faktisk savnet. Men når de vet at disse jentene har stukket av så må de tenke litt lenger enn at; Ja hurra 23000 medlemmer på gruppa, da løser alt seg.
Så skal politiet (mis)brukes ved å bruke masse ressurser på en sak som burde vært forhindret på forhånd og/eller blitt løst på en måte som ikke rammer ungene mer etterpå. Hvis 100000 ser bilde av disse jentene så får sikkert de mange hånlige blikk etterpå, det gjør sikkert situasjonen for dem mye bedre etterpå. Mhm.
Det er ikke bare en av disse gruppene, det er hele tiden. Og jeg føler at mange bare skyver masse ansvar fra seg ved å lage slike grupper.
Unger som stikker av hjemmefra dukker som regel fort opp igjen, dette er ikke Usa og jeg tar meg selv i å lure på hvor oppmerksomheten til ungene var da de planla å stikke av.
Ja jeg hadde forventet at mine foreldre ble redd om jeg stakk av en tur, men jeg hadde mest sannsynligvis følt at de bæsja både på sin egen og min legg ved å legge ut savnet-bilder av meg til tusenvis av folk jeg skulle møtt i gaten etterpå også.
Men som sagt, på den gruppa jeg nå siktet til sitter moren heller å kjefter på folk som prøver å si sin mening, og på folk som skriver noe på veggen på gruppen istedet for på brev til henne - burde hun ikke heller gjort noe mer konstruktivt som å lete eller drite i å krangle med folk?
Jeg kjente jeg ble litt mer hissig enn planlagt, men det er bare sunt å få ut litt damp.
Er sjeleglad for at hverken mamma eller pappa hadde klart å opprette en slik side på Facebook. Pappa vil egentlig på Facebook, men tror han skal holde seg på bridgesiden sin. Sant paps? :)
Sånn, nå kan dere komme med motargumenter, jeg prøver seriøst å se dette fra den andre vinkelen men finner INGENTING som gjør at jeg syns dette er vettig. Hvis det ikek er noe som heter vettig ønsker jeg også motargumenter på dette.
Tja.. vet ikke helt jeg. Du ønsker motargumenter om dette ikke er helt vettugt.
SvarSlettJeg kjenner ikke historiene bak eksemplet du tar opp. Men å argumenter med at foreldrene burde gjort ting annerledes de 16 årene før de stakk av, hjelper ikke situasjonen i dag. Altså ikke vettugt argument.
Vi kan gjerne kritisere foreldre og mene så mangt om oppdragelse men faktum er at barn (16 år og yngre) har evne til å tenke og handle på egen vegne, selv om foreldre blir ansvarliggjort. Altså barn av gode oppdragere kan faktisk også stikke av, gjøre dumme ting, og utsette seg selv og andre for fare. Hvorvidt facebook er et lurt å bruke i en slik sammenheng tror jeg kommer an på situasjonen. Ser ikke for meg at jeg ville brukt det, men stiller meg skeptisk til at det handler om å "drite ut" ungdommene som du skriver. Antar det handler om å kunne beskytte ungdommene igjen. Men dersom politiet ikke kan gjøre mer, så bruker vel man hvilket som helst tilgjengelig mulighet for å finne barna sine.
Tror de fleste foreldre er villig til å drite i hva andre synes, når det kommer til å beskytte sine barn mot potensielle farer.
Takk for feedback,og jeg er enig i at "unger" (selv om de er 16 o.l.) kan tenke selv og gjøre ting stikk i strid med oppdragelse. Min reaksjon var mest i forhold til foreldrenes oppførsel etter de forsvinner, å sitte på facebook å krangle med folk i 20 timer istedetfor å gjøre noe konstruktivt virker litt feilprioritert syns jeg. Gruppa ble forøvrig stengt noen timer etterpå og jeg håper det er fordi de selv så at dette kan gjøre vondt verre for ungene.
SvarSlettSkjønner, og ser, at mange foreldre driter i hva andre synes - og det er greit, men da må de også tåle at andre mener de handler feil og ta konsekvensene om deres, kanskje irrasjonelle, handlinger får feil utgang. (?)
Ofte vil man ikke høre på andres råd, men det viser seg at ofte er det lurt:)
Personlig ville jeg følt meg temmelig dum om jeg var 16 og modern hadde laget facebookside som titallstusen så hvordan jeg selv ble "hengt ut" og også hvordan andre folk hakket løs på denne handlingen. Men det er jo meg. Jeg er jo ikke perfekt selv om det av og til er ganske nærme ;p