Things that makes me go hmmm

Som noen vet har jeg døpt Jeffrey Dean Morgan om til Mc DoMe, og det er søren ikke uten grunn. Denne mannen er en skjult skatt fra Greys Anatomy og jeg kjenner, i likhet med mange, at jeg har likhetstrekk med en mark når jeg ser denne snadderbisken.
Så mens jeg sitter her å innser at det er for dumt at man bare skal kunne se bilder av disse krampepene mennene, så skjønner jeg også at hadde jeg ikke hatt en altfor høy hestehale og en fot i graven og den andre på badevekta så hadde jeg kanskje vært i Hollywood istedet.
Selvsagt er det bare å riste av seg 39 kilo og muligens kjøpe en kjole så sklir jeg rett inn på den røde løper sammen med Kate Bosworth. Ja for jeg har blitt sammenlignet med henne også. Ikke bare Jan Werner Danielsen.
Det har sikkert ingenting med øyne å gjøre.

Charlie Sheen har fått sparken fra Two and a half men, og jeg vedder på at One and a half men ikke blir like artig. Men da er det bra man kan lene seg tilbake å se på Duplo-hjernene som er med i Paradise Hotel - for der ser jeg at de har samlet noen skikkelige rakettforskere i år. Det er bra underholdning når folk er dummere enn et strykejern, jeg skal se det - uten å være flau av den grunn.

Forøvrig hadde jeg ryddeaksjon på facebook forleden, enkelte syns sånt er så dramatisk og at om man er venner på facebook er det avgjørende for livets gang. Mens de glemmer egentlig å snakke med deg.
Altså, hvis jeg ikke har noe spesielt kontakt med noen så er det faktisk en menneskerett å få lov å slette dem fra tilgangen til mine fantastiske statuser om mitt spennende liv som sykemeldt. De som blir fornærmet for sånt kan jo slå på tråden en gang i blant heller? Spørre om vær og vind og helse og sånn. Så slipper de kanskje å bli slettet. Kanskje ja.
Enkelte har ingen anelse eller interesse av hvordan folk har det i løpet av 1 år og påberoper seg likevel retten til å bli sur for at de ikke er på ens venneliste. Morsomt egentlig. Enkelte har man lite kontakt med men man bryr seg om de uansett, de får være der.
De viktigste vennene er de man har kontakt med in real life og/eller minst en gang i uka på facebook. Og de er det heldigvis mange av, uten facebook hadde jeg kjeda meg ihjel enkelte dager. Koslige brev, en poke eller rett og slett en virtuell klem er derimot avgjørende for dagens gang.

Selv om enkelte bør slutte å ta disse testene hele tiden. Skikkelig hele tiden!!
Hvilket krydder er du, hvilken farge kler deg, hvor dum er du, hvor kler du best å få blåmerke, når dør du, hvorfor dør du, er du en djevel eller engel, er du stygg, hvor burde du bodd, hvor mange klinkekuler har naboen, hvilket yrke burde du ha, hvilken kake er du.... og aaaarrrrggh. 
Jeg håper for guds skyld dere får noe ut av disse testene for jeg lover dere at jeg ikke gjør det. Ingen bør ta det personlig altså, men jeg er sikker på at dere har mer igjen for å gi noen en klem eller se dere i speilet å se at dere er bra mennesker istedet for å la et trykk på dataen bestemme det. Er vi enige? Takk. Jeg er ikke sint altså, bare veldig veldig skuffet. Gi meg heller en status som får meg til å le eller gråte, en status som det oser sensasjon av. Som mine.
Det kunne seriøst blitt sensasjon om det strømpeparet fra søndag hadde ramla ut av buksebenet mitt på Obs i går istedet for i gangen en halvtime etterpå.

Til slutt vil jeg bare si "takk" til fotballspilleren som fikk meg til å banne som en bryggesjauer forleden, håper du råtner i helvete og at du aner ugler i mosen en dag du finner dritt i fotballskoene dine. Jegvet ikke hvor du bor, men håper noen andre gjør det.