Å ha noen kilo for mye er egentlig ikke plagsomt, for meg i allefall. Det er egentlig mangel på høyde som gjør at jeg er lubben, jeg spiser mindre enn mange.
Men når jeg tenker på alt jeg skal, og kan gjøre uten de kiloene så har jeg noe å glede meg til. Det er ikke langt igjen nå. I den kvinnelige perioden i måneden føler jeg at jeg går opp 18 kilo bare av å gå forbi kjøleskapet, og 2 til når jeg ser i speilet. Jeg hater den uken.
Det sies at "Sorry seems to be the hardest word", men faen heller, jeg syns det er vanskeligere å si NEI TAKK når det står ei svær skål sjokoladepudding foran meg. Sorry kan jeg vel si når badevekta gir meg The silent treatment i morra tidlig.
Ettersom jeg bor alene er det sjelden noen ser at jeg faktisk spiser, men jeg føler enkelte ganger at folk ser på meg og tenker at de ser at jeg har spist i allefall. Jeg har sikkert en livlig fantasi.
Jeg vil uansett heller ha noen kilo for mye enn for lite, jeg syns ikke det er pent å se innvollene til folk gjennom huden deres liksom.
Jeg tror mottoet til enkelte er "Jeg vil heller bli tynn enn gammel". De kalles anorektikere, og jeg syns synd på dem på en måte.
Men i sommer skal jeg:
- Hoppe i en blomstereng, uten å føle skyld for jordskjelv i østlige land
- Løpe, uten å bli nedslått av mine egne bryst
- Sole meg offentlig, uten et badehåndkle liggende klar for tildekking
- Kjøpe en softis, uten å spise den
- Kjøpe en flaske solkrem, istedetfor 2
- Spise en sjokolade uten å innta fosterstilling i dusjen etterpå
- Bla forbi alle "Bli slank" sidene i Norsk Ukeblad
- Slutte å skrive om vekt
- Se på engelavtrykket i gresset fra engelen jeg laget i snøen i vinter...
Vet du, jeg hater virkelig tankegangen min i disse dagene. Bare å skrive ordet "disse" fikk meg til å gå opp 2 kilo og tro at hele meg disser, mannfolk vet ikke hvor heldige de er som slipper dette faenskapet av en biologisk naturlig ting.
Gleder meg til mandag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar