MEN TANKENE MINE FÅR DU

2. august 2010

Utblåsning


Av og til blir jeg så irritert, og hvis jeg ikke slipper ut dampen tvert så får jeg ikke sove. So here it comes.

Du hører naboen din skrike midt på natta, men ringer ikke purken eller prøve finne ut om kanskje noen blir drept? Har vi blitt så redd for å blande oss opp i ting at vi heller lar ei jente bli knivdrept enn å ringe 112? Det er 2010 og vi vet jo nå at mange menn foretrekker å dælje løs på kvinnfolk med knyttneve eller kniv hvis de ikke rekker lade hagla, så da syns jeg det minste vi kan gjøre er å reagere. Personlig vil jeg heller ringe purken å dumme meg fullstendig ut om det viser seg at naboen bare har sparka lilletåa i det evindelige bordbenet, enn å overse et hyl eller to.

Når man skriker så er det for å fange oppmerksomhet, i håp om at kanskje noen, som ikke har et raserianfall, skal reagere og i beste fall redde et liv. Så da er det ikke akkurat "høflig" å lukke ørene og tro at du slipper å se om nabofruen kler likpose dagen etterpå vel? Sier ikke at det er naboenes skyld direkte, men altså; dropp den holdninga, ikke spre den. Vi blir som amerikanerne snart, som passerer voldtektsoffer midt på gata fordi vi ikke ikke skal bli involvert i noe som helst.

Sånn, nå får jeg kanskje sove.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar