MEN TANKENE MINE FÅR DU

3. august 2010

Kjære Petter Stordalen








Dette må ikke under noen omstendigheter bli mistolket som et slags tiggerbrev, det er kun en slags konstatering av noen fakta jeg ikke tror du har tenkt på før. Altså du som i Petter. Dette brevet er basert på en usann(synlig) drøm og ingen ble skadet under forløpet. Navn og fakta har ikke blitt forandret, da hadde jo poenget forsvunnet.

Altså du har jo en litt større konto enn meg.
Du har ei bra dame, som forøvrig er det høyeste punktet i Danmark - når hun er der.
Du har dypere utringning enn meg, og kler det sikkert i noens øyne bedre enn meg.
Du har finere kåk enn meg, jeg har jo ikke svømmebasseng. Eller tennisbane for den saks skyld. Du er mye mer i media enn meg, det bildet av meg da jeg donerte 123 kroner til Unicef etter en særdeles vellykket tombola på hjørnet Dronningens gate/Søndre gate i 1982 har alle glemt.
Du har fete hotell å sove på, når du vil - mens teltet mitt ikke rekker bli støvete mellom hver gang fordi hotell er noe man må spare til. Som du vet. Hvis ikke man har en knall runde i Monopol da.

Så hvor mye hadde du merka om du gjorde som jeg drømte forleden? Du bare ringte og sa du ville gi meg noen hundre tusen til å reise for, oppleve verden som du sa - ettersom jeg fortjente det og fordi du ville investere i noe du ikke hadde gjort før; opplevelsene mine!
Er du klar over hvor ille det er å våkne fra en sånn drøm å vite at det skjer jo ikke? Som når jeg drømte en temmelig på-kanten drøm om meg og Robert Pattinson etter å ha lest Breaking Dawn. Pokker liksom.
Jeg regner med at du ikke leser bloggen min, og det er jo forståelig. Men hvis du gjør det og finner ut at du skal investere i noe som smeller mindre enn Norske Skog - så for all del ring meg, mail meg eller fax meg. Men hvis du skal faxe må du si fra først, hakke fax.

Hvis du er på nippet til å ringe og trenger det siste lille puffet; du er søt. Råsøt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar