The rules of text-messaging

Først og fremst så er det sikkert noen som føler seg truffet av dette innlegget, noen uten grunn og sikkert noen med god grunn. Men ut må det - etter X antall timer med å prøve å skjønne hvorfor enkelte folk egentlig har mobil.

1. Når man skal sende sms til noen så holder man seg til "åpningstiden"! Å sende meg sms midt på natta med innhold som ikke truer nasjonens sikkerhet eller angår sykdom i familien er temmelig uhøflig og faktisk ganske slemt.
Mobilen er ikke et redskap man bare slår av lyden på hvis man ikke vil bli vekket av den midt på natta av enten fylle-sms eller sms man egentlig kan sende på et tidligere tidspunkt. Enkelte må være tilgjengelig for viktige familiære ting også på natta.

2. Når man mottar en sms med et konkret spørsmål, innenfor denne "åpningstiden", så er det få unnskyldninger for at man ikke besvarer sms. Skulle man mot formodning motta en sms man ikke vil svare på av ulike årsaker så svarer man heller med et ærlig svar på spørsmål, eller er så ærlig som meg og sier at man ikke gidder å svare. Folk man ikke trenger å svare er kun plagsomme beilere eller folk man ikke har en nær relasjon til.
Personlig sier jeg heller fra hvis jeg er dritlei kontakt fra et menneske, og gjerne hvorfor. Dette forventes tilbake også når jeg sender sms, får jeg ikke svar ser jeg på det som ignoranse og/eller respektløshet.

3. Sms sendt under påvirkning av alkohol er til en viss grad tilgivende, da dette er nærmest som å være utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Jeg har også selv vært utilregnelig i det øyeblikket og jeg sletter derfor alltid sendte sms før jeg sovner etter en fuktig fest.
Men de som sender meg sms KUN i fylla venter jeg med å svare på til jeg vet de er edru. Kun for å fremprovosere en mulig edru respons.

4. Å ringe folk fra lomma, altså å ikke ha på tastelås, er ganske kjipt for oss som heter noe som begynner på A. Jeg har snakka med kuken til så mange mannfolk, som har glemt å sette på tastelåsen, at jeg ønsker jeg het Laura.


På mange måter kan man egentlig bruke disse reglene også, de kan virke litt kjent:

1. Skriv ikke en lang melding uten trening.
2. Du trenger ikke alltid melde til andre om hvor du går.
3. Vis respekt for mottaker og svaret du får.
4. Vær rustet for dårlig batterikapasitet og ha alltid med deg lader.
5. Lytt til folk som har hatt mobil lengre enn deg.
6. Bruk vett og forstand.
7. Send ikke sms bare for at du er ensom.
8. Sjekk meldingen før du sender den, det er ingen skam å slette!!
9. Spar på kronene og grav deg ned om du ikke kan følge disse reglene.

-God påske-

Newsflash

Enkelte nyheter i media burde journalisten jobbet litt mer med, skrudd opp tempen litt og skrapet litt under overflaten på nyheter som egentlig er mye mer innholdsrik enn det vi ser med det blotte øyet. Jeg hadde engang en drøm om å bli journalist, men med nivået mitt når det angår humor så hadde jeg nok blitt like populær som disse Muhammed-tegnerne.

Slik ville mine overskrifter vært:


"Gøril Mauseth koser sei også etter rettsaken mot Nrk."


"Bolivia-smuglermistenkt lurt til sengs, eller havnet i "klem" pga språkbarrierer? Trodde hun skulle delta på Birth Hour for miljøet da hun lå med en fengselsvakt. Fengselsvakten viser seg å være mannlig."


"Paradise Hotel-deltakere påberopes samleie, kun et mannfolk kaller det samleie når det varer i kun 2 minutter"


"Skavlan anklages for å være av den type menn som behandler damer dårlig, en spade er en spade"


"Skoleelev skjøt vilt rundt seg i klasserom, viltnemda er satt på saken"


"Fotball er kjedelig"


"Pia Haraldsen er single igjen, eller heter det singel?"


"Cato Zahl-Pedersen var utro, han påpeker at det kun var snakk om Fisting"


"Valpen Milli ble stjålet fra 8-åring utenfor Prix, samtidig ble en hel rekke sivile drept i krig rundt omkring i verden"


"Mulla Krekar entrer Det Norske Teater etter attentatet i januar"


"Nav innrømmer feil, denne nyheten er fra 2008 cirka og kan ikke settes i sammenheng med dagens situasjon"






Vel, jeg (Anne, red.anm) blir nok aldri journalist.

Hjerte til hjerte

Ei venninne, la oss kalle henne Lill, lånte meg en bunke filmer til avveklsing fra Animal Planet og Oprah. Noen av de hadde jeg sett, men satte på Melonas og kjente skuffelsen tynge meg ned. Jeg lo ikke en eneste gang og tenkte at de kanskje hadde fjerna humorblæra mi også.
Men så satte jeg på Linn Skåbers Hjerte til hjerte og da kunne jeg konstatere at jeg har humoren enda og i tillegg fikk jeg en skikkelig følelse av at denne filmen burde mange se!!
Den handler i det store hele om ei berte uten sosiale antenner i det hele tatt og med en særdeles selvopptatt holdning. Narsissistisk til de grader!

Jeg ble skikkelig flau av å se Linn Skåber i den serien, hun spiller knallbra og jeg kjente mange ganger at jeg har kjent den samme følelsen i det virkelige liv. Folk uten sosiale antenner er sånn cirka omtrent muligens det verste jeg vet! Enkelte tar bare ikke et hint og jeg syns egentlig det skal være unødvendig å si fra også, men av og til må man jo.

Jeg er en person som fort blir flau hvis folk snakker høyt på bussen, i butikken etc. Jeg foretrekker at man lar "fremmede" slippe å delta ufrivillig i samtaler mellom andre så derfor pleier jeg å ikke være brautende på offentlige steder.
Det er litt geografisk hvem som er høylytte, og beklager hvis noen føler seg truffet når jeg sier at det som regel er Bergensere og Nordlendinger som er de mest høylytte. Bergensere tror jeg er sånn fordi de er mer selvopptatt enn andre generellt og bryr seg lite om hva andre folk tenker om dem. Nordlendinger fordi de liker oppmerksomheten:) Jeg tar det ikke så tungt, men altså - det går jo an å bruke innestemmen som en regel når man ikke drikker? Alt man gjør i fylla teller jo som kjent ikke så da spiller det ingen rolle.

Anbefaler alle som ikke har sett serien til å se den, og hvis du kjenner noen som har null sosiale antenner så bør de kanskje absolutt tipses om å se denne perlen.

Imponerende mennesker

Nå har jeg tilbragt endel timer på sofaen for å si det mildt, og ja - det blir litt tvtitting! Hva ellers skal man ta seg til når man ikke kan røre seg tenker jeg. Men så ser jeg litt på Paralympics og Ingen Grenser og kjenner med ett at jeg burde skamme meg litt. Her flyr folk uten ben rundt på vidder og i skauen, de spiller hockey og kjører slalåm uten ben og armer mens jeg syter og klager som en halv mark bare for at jeg får ei hostekule. Greit nok at det kjennes ut som om magen kommer ut av operasjonssårene når jeg hoster men jeg har nå heller flytta fokusen på at jeg er jo heldig som blir meg selv igjen en dag.

Samtidig er jeg litt uenig med meg selv. Som alltid. Jeg syns jo faktisk alle disse i Ingen Grenser og de som deltar i Paralympics er heldige også jeg. Selvsagt skulle de nok ønsket de hadde alt inntakt, men når de nå først ikke har det så er det jo en gave at de kan få ta del i alt de presterer. De får oppleve ting de kanskje ikke ville opplevd ellers og de er, som oss alle, heldigere enn noen de også.
Jeg, som har alle lemmer i god behold, gjør jo ikke en dritt som er bemerkelsesverdig!
Selv om jeg selv rødmer av glede når jeg klarer å reise meg fra sofaen uten å grine så er det ingen andre som jubler av det liksom. Men hadde jeg sittet i en rullestol og blitt skjøvet rundt fra pol til pol så hadde alle elsket meg. Jeg mente selvsagt ikke vinmonopol nå selv om jeg leker med tanken med at det hadde jo også vært en ide for reality-tvskaperne.

Han ene i Ingen Grenser er dødskjekk! Selv om han ikke har føtter så har han mye mer som mange menn jeg kjenner ikke har, og jeg hadde gjerne slengt ham på ryggen og tatt han med meg på en bedre middag. Slike handikapp spiller ingen rolle, man kan mangle armer og ben eller mangle kontroll på disse, det som teller er hva man har i toppen og hvordan man bruker det. Jeg vil heller ha en mann som er lam fra halsen og ned enn fra halsen og opp...
Hele gjengen der er utrolig tøffe og for dem av de som har armer har de all grunn til å heve de høyt og juble over sin egen bragd!

Jeg fikk med meg en kjelkehockeykamp i år, og jeg så min gode venn Stig kjempe seg til bronse ved å slå Canada. Det er mye mindre voldelig å se på dem, hvis de begynner å slåss tar dommerne bare tak i de og skyver de vekk fra hverandre. De mister litt makt over egen kropp akkurat der men det er egentlig veldig søtt å se på. Jeg synes ikke synd på folk selv om de har handikapp, alle må jo leve det livet på den måten skjebnen har gitt dem - det blir først synd på dem den dagen umulighetene deres overskygger mulighetene.

Reality-tv

Vi har alle våre Ups and Downs - og i Tangerudbakken er det noen som har mest Downs. Jeg elsker dem! Jeg kjenner faktisk tårer i øyekroken av glede av og til når jeg ser Hege Anette danse eller synge, jeg syns kjærligheten mellom disse er mer ekte og gir meg mer glede enn det de på Paradise Hotel praktiserer.
Men jeg syns det også er underholdende. Ok, så kan man syns de er teite som utleverer seg selv og driter seg ut offentlig, men so what? Det er jo mer underholdende enn å se MacGyver trylle seg ut fra en septiktank med en klyse tyggis og 4 brødskalker uansett.

Drømmen ville vært gjengen i Tangerudbakken som deltakere i Paradise Hotel. Selvsagt med de samme festene, reglene og med like mye alkohol. Da tenker jeg det hadde blitt action med Grimdalen og Cecilie. Jeg skjønner ikke bæra av hva Hans sier uten at han har drukket så med 4 øl innabords tenker jeg han hadde baka snakkvendt til gangs.

Da Jentene på Toten begynte var jeg først litt redd for at noen jeg kjente skulle være med. Hadde muligens mista tennene hvis jeg så broderen valse inn der med mascara og plisje-skjørt, men etter første program så ønsket jeg at jeg fatisk kjente en transe! Jeg liker folk som er anderledes og som våger å være det i tillegg! For de som ikke syns det er normalt med menn i dameklær så må jeg presisere at ordet normalt er et relativt begrep og jeg syns det er mye mindre normalt å like å urinere på folk i seksuelle sammenhenger. Men det er som er unormalt for meg kan gjerne for meg være normalt for andre uansett.

Farmen er litt mer krevende, her må de jo jobbe rævva av seg. Blir ikke helt reality for min del når det kommer en liksomsinna mann og fyrer av liksomskudd i en liksomfeide, men det blir allikavel underholdning så lenge en brunette og en blondine kvesser klørne på hverandre verbalt. 71 grader nord ser jeg ikke på, jeg blir fysisk sliten bare av å tenke på alle kreftene de bruker, for "ingenting". Alle som er med burde få minst en bil hver for å gidde delta.

The Bachelor, amerikansk (s)kjekkeprogram er dødkult! Er det noe de kan i Usa så er det å lage drama, en liten smyger blir til et jordskjelv og en klem til offentlig sex. På norsk så ble ikke dette konseptet spesielt bra, men det er jo fordi ikke norsk tv turde å lage en norsk variant men skulle kopiere som vanlig.

Annes Anatomi

Først og fremst; Newsflash: McDreamy og McSteamy fins kun på Tv! Legene på St Olavs ligner mer på Halfdan Sivertsen og Drillo. Når det er sagt så er det å ligge på sykehus mildt sagt verre enn å rive ut tånegler. Og når man blir innlagt igjen dagen etter man slapp ut så føler man seg som en ferdigsonet biltyv som forlater Tunga fengsel i en stjålet bil.

Etter ultralyd og Ct har de nå funnet synderne til mitt smertehelvete. Gallestein. En 1 centimeter stor jævel som oppfører seg som en pacman der inne. Med betent galleblære må man derfor vente med operasjon til denne gir seg. Imens ligger man på smertestillende og antibiotika og gir opp alle forsøk på å sitte mens man kjenner magen og ryggen bytter på å være mest vond. Jeg prøver å ikke klage, men idag er første gang jeg sitter oppreist siden forrige tirsdag, og jeg tør nesten ikke nyte det, gallesteinen min er utspekulert som Zodiac-morderen!

I tillegg fant de "noe" annet i magen de ikke kan si hva er før de har fjernet galleblæra. Først da kan de foreta en såkalt Colonoskopi på meg. For dere som ikke vet hva det er så anbefaler jeg å fortsette å ikke vite det, det er ikke akkurat en bollefest for å si det sånn. Dagene går med til å ligge, knaske piller og å kanskje spise en banan innimellom. Føler jeg har brukt opp kvoten min nå med hele 3 timer i sittende stilling og de ofra jeg på å blogge for ikke å miste Bardi Baccardi helt. Jeg tipper jeg kommer sterkt tilbake, sakte men sikkert. Nå har de fra før tatt blindtarmen min, nå ryker galleblæra - ser ikke ut til at jeg blir en yndet organdonor akkurat.

Blondiner og nyrestein

Hvis det kjennes ut som om du skal til å føde en elefant så er det mest sannsynligvis bare nyrestein. Det fikk jeg smertelig erfare på lørdag da jeg trodde at jeg skulle komme tilbake fra influensahelvete og istedet endte opp på sykehuset.
Nå venter jeg på Ct av nyrene og håper det plinger i doskåla en dag så kanskje jeg slipper flere runder med sprøyter i baken og morfinrus.

Jeg kan le av det nå, men da jeg snakket med sykehuset lørdag natt og forklarte symptomene mens jeg grein av smerte og labba rundt i huset på jakt etter en stilling som ikke var vond, så klarte jeg selvfølgelig å si noe "blondt", igjen!
Jeg, forklarer smertene mens jeg, som den sterke kvinnen jeg er, grynter auauau og griner innimellom, mannen i telefonen spør så: "Vandrer du hvileløst rundt sier du? Hmm, jeg sender en ambulanse til deg med en gang, hvor er du akkurat nå?"
Jeg svarer - "På stua" Og innser straks at denne samtalen kommer til å ende opp på St.Olavs julebord neste år.

Så i VG i dag at det reageres på nettopp det jeg skrev om i innlegget mitt om disse hatgruppene. Skjønner fremdeles ikke hvordan noen rettferdiggjør sine egne voldelige tendenser pga andres likedane. Jeg var tidligere for dødsstraff men etter jeg så filmen "Historien om David Gale" for noen år siden så fikk jeg en tankevekker, anbefaler andre og se den også. Nå er jeg mer for at de som er skyldige, uten tvil, heller kan få sone med buksebelter og lignenede effekter. Uten å gå nærmere inn på det. Tror jeg må blogge om dødsstraff en dag, men ikke nå. Nå har jeg brukt opp kreftene for idag og inntar igjen slangna-agurk-stilen i sofaen. "På stua".