Blondiner og nyrestein

Hvis det kjennes ut som om du skal til å føde en elefant så er det mest sannsynligvis bare nyrestein. Det fikk jeg smertelig erfare på lørdag da jeg trodde at jeg skulle komme tilbake fra influensahelvete og istedet endte opp på sykehuset.
Nå venter jeg på Ct av nyrene og håper det plinger i doskåla en dag så kanskje jeg slipper flere runder med sprøyter i baken og morfinrus.

Jeg kan le av det nå, men da jeg snakket med sykehuset lørdag natt og forklarte symptomene mens jeg grein av smerte og labba rundt i huset på jakt etter en stilling som ikke var vond, så klarte jeg selvfølgelig å si noe "blondt", igjen!
Jeg, forklarer smertene mens jeg, som den sterke kvinnen jeg er, grynter auauau og griner innimellom, mannen i telefonen spør så: "Vandrer du hvileløst rundt sier du? Hmm, jeg sender en ambulanse til deg med en gang, hvor er du akkurat nå?"
Jeg svarer - "På stua" Og innser straks at denne samtalen kommer til å ende opp på St.Olavs julebord neste år.

Så i VG i dag at det reageres på nettopp det jeg skrev om i innlegget mitt om disse hatgruppene. Skjønner fremdeles ikke hvordan noen rettferdiggjør sine egne voldelige tendenser pga andres likedane. Jeg var tidligere for dødsstraff men etter jeg så filmen "Historien om David Gale" for noen år siden så fikk jeg en tankevekker, anbefaler andre og se den også. Nå er jeg mer for at de som er skyldige, uten tvil, heller kan få sone med buksebelter og lignenede effekter. Uten å gå nærmere inn på det. Tror jeg må blogge om dødsstraff en dag, men ikke nå. Nå har jeg brukt opp kreftene for idag og inntar igjen slangna-agurk-stilen i sofaen. "På stua".