Frekk som faen

Du vet, når du står i kassekø på Bunnprisen og skal kjøpe fersk champignon og dama foran i køen bruker et kvarter på å legge opp all snacksen hun skal ha, på en torsdag? Da er tålmodigheten min ganske dårlig smurt for å si det sånn. Særlig når jeg ser på rævva til dama at hun har spist nok snakcs allerede,  jeg garanterer at hun veide sikkert mer enn halve bilen min.
Jeg var så nære å rope; Move that bus!!!
Sett for mye på Extreme Makeover Home edition i det siste i guess. Dama var seriøst så treg at jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte beherske meg.
Jeg kom meg ut, på bussen og hjem etter legekontroll og det var sannelig bra. 5 minutt etter ankomst leilighet datt buksen min av meg mens jeg sto rett opp og ned. Hadde det skjedd på bussen så hadde jeg kanskje vært død av skam nå.

Så jeg begynte å gruble på hvorfor jeg er mest frekk inni meg. Når jeg er frekk høyt så er det mest til kjente, takke faen for det.
Min personlige favoritt er da jeg synes at min tidligere sjef var litt full av dritprat en dag. Jeg spurte rett ut; "Har du bytta plass på munnen og rævva? Det kommer jo bare drittprat fra deg i dag."
Han lo. Heldigvis. Jeg er altfor snill av og til, men jeg liker det. Jeg liker å være snill men full av faen, og jeg er så glad for at de som kjenner meg vet at jeg mener alt godt selv om jeg av og til sier ting som andre ikke sier høyt.

Jeg har bestilt meg iPhone 4. Så nå kommer jeg til å gå ned enda 7 kilo, for nå må jeg leve på vann og tørre kjeks i månedsvis. Man blir ikke rik av å blogge uten reklame, sponsorer eller med lesere som ikke betaler for underholdningen.
1 krone for hvert innlegg dere liker så ville jeg hatt det ganske greit. Jeg bare nevner det!
Men iPhone 4 måtte jeg ha. Jeg kan rett og slett ikke unngå touch-verdenen har jeg innsett og jeg er dødsjalu på alle appène folk har.

Jeg har laget hjemmelaget pizza. Den er best i verden, litt synd at jeg klarer et halvt stykke og at den holder seg i magen sikkert maks 1 time. Og at det er litt lytt fra doen min inn til stuen. Sukk.
Angående røykeslutten min...jeg har røyket kanskje 5 trekk siden 8. september. Så det er knallbra og jeg vet jeg er snart helt ferdig med den elendigheten. Ulempen er at jeg kjenner alle lukter. ALLE!
Et mennesket hadde sluppet vind på bussen da jeg skulle hjem i dag og jeg kjente den så godt at jeg fikk lyst på røyk. Det var forresten ikke meg altså, jeg har da litt skamvett.

Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg masse fint, som nevnt.
Jeg grinte litt da jeg fikk en tegning fra ungene til venninna mi. Skjønne "lillekjæresten" min hadde tegnet til meg, han er 7 år og en sjarmis.  Takk Leander og Carmen!

Til snuppa mi <3

Nå er jeg ferdig med skriving for idag. Tror jeg.

Pretty pretty me!

 

Ikke alle kler smertepumpe, oksygentilførsel og bestefarbriller. Ikke jeg heller.
Men endelig er jeg hjemme, og endelig klarer jeg sitte oppreist i mer enn et kvarter i slengen. Så klart jeg må utlevere alt det ekle fra de siste ukene.

Prosituerte verden over har sagt dette i mange år og nå kan jeg også si det; 

"FY FLATE, jeg er lei av å ligge på ryggen!"

Jeg pleier vanligvis å sove i fosterstilling eller flatt ut på magen, i snart 3 uker nå har jeg bare kunnet ligge på ryggen og jeg savner mer å endre liggestilling enn sigaretter. Ja, for jeg tror jeg har sluttet å røyke - det er iallefall 18 dager siden jeg røyket. Og jeg har gått ned 6 kilo i en svært komplisert slankemetode. Anbefales ikke.

Mange lurer på hvordan operasjonen gikk, den gikk fint - til slutt. Det ble litt drama, for det ble tarmlekkasje inn i buken så det holdt på å gå galt. Men etter et smertehelvete uten like er nå ting på bedringens vei. Jeg ville seriøst heller født et rekkehus enn å kjent de smertene igjen. 

I tillegg, i alt kaoset som oppsto da de skjønte at det var en lekkasje - stappa de en sonde nedi nesen min helt ned til magesekken, mens jeg var våken og tilstedeværende. Jeg burde drukket grønnsåpe etter den seansen, jeg visste seriøst ikke at jeg kunne så mange stygge ord som kom ut av meg da. For ikke å snakke om 8 venfloer på 11 dager, 1 sprøyte i magen hver dag og blodprøver av talentløse berter som aldri traff årene mine hver dag.

Dessuten; jeg hater sykepleiere over som er 50 år. Etter 7 dager skal du hjem samma faen hva du har vært gjennom, så jeg skrev meg ut selv etter 11 dager - da hadde de irritert meg nok med sytinga si over at jeg ikke klarte reise meg opp. Jævla robotarbeidere. Skyld gjerne på køer og arbeidspress, men enkelte av dere burde heller trøkka på vindruer på heltid.

Anyway. Utsikten min var slik: 

 Slik:

 Eller slik:

Magen min er nå herpa sånn at jeg har kan selge alle bikiniene mine til spottpris.

 

Men inni er vi like. På en måte. Det er det som teller. Jeg er fin sier mamma. Og spennende full av arr.
Jeg gleder meg til jeg kan nyse, hoste, le og røre meg uten å få høy puls. Så små gleder ser man først når man mister godene en stund.
Jeg har grint og slitt mye nå, men vet dere; jeg har det bedre enn mange og jeg setter pris på alle de små bra tingene som skjer. I dag klarte jeg dusje alene, og selv om det tok 3 kvarter og jeg var utslitt etterpå så var jeg glad. Lykke kan ikke alltid beskrives, den må kjennes.

Takk til alle som har tenkt på meg disse ukene, takk for blomster, gaver og fine hilsninger på mobil og nett.

Fåkke sove!

Når man er så trøtt at man ikke får sove så er det ille. Men det fins alltid noe verre. Alltid. 

Det som er verre enn å ikke sovne er jo å ikke våkne, så jeg klager ikke. 

Jeg skriver med stor bold skrift for å se godt nok på skjermen, det burde være et tegn på at søvnen er nær!?

Eller, at jeg glemte brillene på nattbordet.
Could be both.

Jeg kjeder meg litt, det er ingen å vekke her heller. Utenom den polske naboen min som skal opp å vekke fuglene snart, før han drar videre på den andre jobben sin som snekker.
Jeg har ikke samvittighet eller lyst til det.

Så hva annet skal jeg gjøre? Hadde det vært flere her kunne vi lekt sisten. Eller (exor)sisten.
Alternativ 2 hørtes morsomst ut.

Det er fordi jeg er overtrøtt antageligvis. 

Jeg vil ha iPhone.

En iPhone lever lenger enn blomster, jeg bare nevner det i tilfelle noen ikke visste det. 

Blomster er finere - men de sovner, i motsetning til meg. Og de våkner ikke heller. Iallefall ikke de som har vært hos meg.

Det fins ikke en ting jeg ikke ville ledd av nå, hvorfor skjer dette når man er overtrøtt? Mister man all dømmekraft eller ler man fordi man vil egentlig grine? 

I morgen kommer jeg ikke til å huske dette innlegget, jeg vedder.

Jeg går å prøver sove igjen, dette blir rett og slett for dumt.

Innlegget altså.
*gjesp*

Jeg teller disse så er det nok.

Domme dag, dommedag!

Nå er jeg ganske så irritert, og jeg regner med at det ikke går over med det første!

Ettersom jeg skal få forkortet tarmene mine med noen inches til uken så tenkte jeg; EN ting skal jeg ha før torsdag, en berlinerbolle!! Så jeg valsa inn på Bunnprisen og sto lenge og kikket beundrende på disse herlighetene før jeg puttet, ikke mindre enn, to stykker i en pose og betalte de med glede og forventning.
Jeg valgte selvsagt de uten fyll, for man trenger jo ikke overdrive og jeg synes dessuten det er ganske kvalmt nå man blir overrasket av syltetøy på den måten.

Vel, jeg setter meg i bilen - kjører ned mot byen mens jeg setter tennene i denne nydeligheten. Jommen sa jeg smør. Eller syltetøy. Før jeg visste ordet av det hadde jeg bringebærsyltetøy i halve kjeften, på haka og på genseren!
Hva i svarte er vitsen? Det sto uttrykkelig at disse var uten fyll, og det er ikke første gangen jeg går på denne smellen. How hard can it be? Legge de på rett plass og spare folk for en slik ubehagelig overraskelse som smaker mindre enn det koster.

Det er nesten så jeg fristes til å sammenligne dette med en annen situasjon hvor man blir overrasket av kliss i munnen bare for at ja... for at man ikke sier fra at det kan komme fyll!
Pappa, hvis du leser dette så er selvsagt dette bare noe jeg har lest og hørt om å sånt.

Jeg liker ikke berlinerbollefyll!
I tillegg begynte det å lyse en lampe i bilen, igjen. Så nå går det nesten ikke an å svinge på rattet. Så nå havner den enten snart på fyllinga eller så må jeg konsentrere meg om å kjøre kun på flyplasser og andre rette strekninger.

Torsdag! Jeg gruer meg ikke, enda. Jeg gleder meg til å få masse morfin gratis, gå ned noen kilo uten å streve, bli stelt og dullet med og ikke minst til å se hvor mange blomster og konfekt rommet mitt fylles med.
Jeg skal ha med meg dataen og kommer til å legge ut daglige bilder av sårskifter og andre uinteressante ting. Neida. Eller jo, hvis jeg kjeder meg nok.

Jeg skal lage mat. Noe må til for å fjerne smaken av bringebærfyll. Dumme dumme Bunnpris.