Hello Kitty?

Ei venninne ba meg lage ei Hello Kitty-lue for henne, selvsagt fikset jeg det på sånn cirka notime. Men tror du sannelig ikke jeg bare måtte lage min egen variant etterpå? Jeg kommer kanskje ikke til å bruke den hverken utendørs eller blant folk, men jeg klarte ikke la være:

Det står liksom Hello Titty

Ellers er jo håndarbeid sånn cirka det eneste jeg gidder gjøre for tiden, og å sove. Enkelte dager kan jeg ikke ut så da må man slå ihjel tiden med noe. Det er ganske bra jeg liker mitt eget selskap, og jeg understreker at alle faktisk snakker med seg selv og til!
En dag hadde jeg kjempelyst å gå ut, men av helsemessige årsaker måtte jeg være inne. Jeg holdt på å knekke sammen av kjedsomhet så jeg innstallerte en knapp på vaskemaskina mi som skulle varsle fra når jeg vasker undertøy som er litt kinky.

En dag vurderte jeg i min kjedsomhet å lage fyrstikkmenn. Men jeg fant ut at de hadde iallefall knekt sammen av å se trynet mitt dagen lang. (Tog du an?)
Så jeg strikket heller en lue, og sydde om 3 dongeribukser til en fantastisk hjemmebruks topp. Det jeg ikke kan er faen ikke verd å kunne!
Idag derimot har jeg vært ute i deilig iskald luft, og jeg fant ut at mitt neste hobbyprosjekt skal bli å lage et gjøkur med en sløv gjøk som kommer ut og titter på klokken og sier; "Ok ok".

Skivet agurk og salte tårer

Herregud, det skjedde så mye en stund oppi huet mitt ei stund her at jeg la meg gal vei i sengen før jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg våknet, som noen vil skjønne - med bena på hodeputen, og tenkte: -"Hvor er humoren min?"
Nesen min var iskald, og hadde jeg vært bikkje ville det vært et godt tegn, men jeg tok med meg nesen på badet og titta i speilet. Da kjente jeg at humoren min var jo der. Puh, av og til kan et morratryne vekke gamle minner til live.


Det er sikkert ingen menn som forstår dette, men når man setter seg ned å ser en skikkelig grinefilm, frivillig, så er det som å få hjertet sitt revet opp på langs med en skje. Jeg så The Notebook ikveld, igjen. Da filmen var ferdig og mascaraen min med ett befant seg gnidd inn i genseren min, da kjente jeg at jeg levde. Selv om jeg som vanlig grein til det kjentes ut som om tungen skulle komme ut av tårekanalen så var det egentlig godt, etterpå.
Jeg skjønner ikke hvordan menn ikke griner når de ser sånt.
Har de hjerter av is eller er det derfor enkelte menn er lenge på do etter en slik film?
Min Topp 5 grinefilmliste:

1. Pay it Forward
2. The Notebook
3. Pianisten
4. My Sisters Keeper
5. Den Grønne Milen

Jeg må og vil bare si at jeg snart spyr av Lady Gaga! Seriøst, hvis man craver så sykt mye oppmerksomhet at å gå ikledd rått kjøtt ikke er nok så er det på tide å ta en braincheck. Skal vi se, la oss ankomme Grammy`n i et egg ettersom jeg allerede har brukt opp alle andre måter å bli lagt merke til.
Hadde dama vært smart kunne hun ringt meg så skulle jeg strikka ei rosa badehette, grønne fjellsko og et gult strutteskjørt til henne. Det er for guds skyld lov å bli lagt merke til, men hvis du sprengte oppmerksomhetsgrensa med den forrige trusa di så har du gått for langt.

Og dere som griner for at Haba Haba vant Grand Prix; det holder nå. Nei dama kan ikke synge bra, og teksten er sikkert skrevet av Knerten - men merk mine ord! Den vinner den internasjonale finalen. Hvis ikke skal jeg legge ut bilde av meg ikledd kun bacon og agurk. Skivet agurk vel å merke.

SKIVET agurk

Lystige dager

Makabert Valentinskort, men right up my street!
Nå er det morsdag i morgen og valentine på mandag. Jeg kunne jo på vegne av oss single damer, som fremdeles ikke har sprengt høna, sagt at disse 2 dagene burde vært eliminert og gått forbi i stillhet med en bitter undertone og en sur gjeip. Men det gjør jeg ikke. Det kler meg ikke. Det kler meg heller ikke å lytte på Trist Fm lenger så nå skal jeg skru på Rammstein og/eller Tommy Tokyo og være den Anne noen av dere har savnet den siste tiden.

Jeg vil heller minne mine maskuline venner på at i fjor på Valentine så fikk jeg et nydelig dikt fra en som jeg bor bittelitt inni hjertet til sånn cirka for alltid. (Takk igjen kjære deg, du vet... )

"Your eyes, brown blue or both I don't care, it's like with perfect diamonds, they are beautiful and rare"
 
Og derfor kan dere andre pokker meg få ut fingeren å vise at dere er minst like gode som han og gi litt oppmerksomhet til en venninne som trenger en liten oppmuntring.
Selv nekter jeg å gi oppmerksomhet til noen, det er jo gammelt nytt, men det betyr vel ikke at jeg ikke er verd en Geranium eller en Snickers liksom? Hvis dere istedet sitter å klør dere på ballene og roper obskøne ord mens dere ser fotball og raper dovent øl så sier det mer om dere enn om meg.
Hvis noen skulle våge å ikke følge min oppfordring så vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg strikker voodoodukker og har ingen betenkeligheter med å bruke dem.

Herregud nå kjedet jeg meg selv, jeg vil heller skrive om folk uten sosiale antenner. Men det er så vanskelig uten å nevne navn og enkelte blir bare så altfor lett fornærmet.
Som her en dag da jeg møtte igjen en fyr jeg ikke har sett på lenge. Ikke lenge nok for min del men. Så da han sa "Herregud så lenge siden jeg har sett deg" så klarte jeg ikke la være å svare at " Hadde du dritt i å ropt på meg så kunne det blitt enda lengre" Selvsagt er jeg ikke normalt så "ærlig" men denne uken har jeg ikke orket å filtrere alt som kommer ut. Han skjønte ikke engang at jeg var frekk så ingen skade skjedde egentlig. Synd.

Ha en fin helg og denne sangen er til deg:

Jenter som spyr

Altså, å spy frivillig er for meg like uforstående som å prøve å skjønne innsiden av et bilpanser.
Når jeg en sjelden gang må rope på elgen så blir jeg på et sekund satt tilbake i 4års-alderen og griner som om noen tok sukkertøyet mitt.
Jeg funderte litt på dette ei natt jeg lå å kjente at halsbrannen nesten førte fingeren min i halsen. Uttrykket å rope på elgen er jo èn ting, men hva med de som "skryter" på seg bulimi, de fins de også. De som har for mye fritid og for lite reelle problemer. Men det jeg skulle frem til var: kan man si at de roper på ulven istedet for elgen?
Jeg bare lufter tanken. Jeg er opphengt i uttrykk for tiden, jeg har også for mye fritid.

Uansett. Jeg skal med min klaustrofobi light inn i en jævla trommel. Jadda, de har jo bare brukt meg som nålepute og skjærefjøl til nå så hvorfor ikke putte meg inn i en kistelignende ting å tro at jeg ikke kommer til å be de dra til helvete. Sånn istedetfor å si godt nyttår som sist.
På vei fra legen idag så jeg forresten ei berte med 3 unger, de oppførte seg som chimpansere on crack! Den ene var villere enn den andre, og den tredje var så stygg med moren sin at jeg gikk rett hjem og tok et helt brett med P-piller. Sånn for sikkerhets skyld. 
Det var en digresjon. Alt er en digresjon egentlig, jeg føler at av og til så blir jeg forvirret over min egen tankegang, men så kommer det faen meg mye klokt ut også til tider. Det er sant.

Nå skal jeg glemme dagens sorger i en bøtte Baccardi, of course! Etter ikveld skal jeg aldri drikke igjen, tror jeg. Jeg er sterk i troen min. Men jeg spyr faen ikke frivillig. Og dere jenter som gjør det; det er faktisk bare å slutte. Det er ikke pent å være 38 kilo, og de mannfolkene som syns det er pent er syke. Syke!

God helg.