Fake it till you make it!

Det er mye som kan gjøre at man har tunge dager. Helse, økonomi, relasjoner og av og til bare tiden.
Heldigvis kommer man seg gjennom slike perioder, som regel på grunn av bedring i en, eller alle de tingene som gjorde det tungt i første omgang.
Eller at man rett og slett bare snur tankegangen sin.

Man må selv jobbe for å holde humøret oppe, det hender seg man ikke klarer det - men istedet for å føle seg svak når humøret synker så kan man gi seg selv tillatelse til en dag eller to uten at det ser ut som om man går rundt med en kleshenger i munnen.
Jeg mener man først og fremst skal prøve selv, man klarer en dag eller to uten å klage til andre.
Er med man nedfor lenger enn det, må man derimot prøve snakke med noen, få hjelp til å komme seg videre og ut av en spiral som ikke fører annet enn nedover.

Det er faktisk lov å ha dårlige dager, og helt normalt.
Man trenger bare ikke alltid fortelle hele verden det.
Mange reagerer på at man f.eks på Facebook er påfallende lykkelig hele tiden, men vet du; jeg syns det er fint at folk har evnen til å fremheve bra ting hver dag jeg. Istedet for statuser annenhvert kvarter om hvor jævlig alt er.
Hvem har godt av å skrive/lese sånt?
Er det ikke bedre at selv om man eksempelvis har en drittdag, skriver at man er glad for at smørkrisa er over istedet for å skrive at de har kjøpt ny barberblad liksom?

Jeg har selv hatt tunge dager, men heldigvis har jeg først og fremst meg selv - som er flink til å gjøre de tingene jeg vet gjør meg bedre. Og jeg er heldig å har en god familie og flotte venner som gjør de små store tingene som gjør at jeg faktisk har det veldig bra tross alt.
For noen år siden, da jeg ikke bodde her og hadde alt det jeg har nå, så skrev jeg triste dikt når jeg var lei meg. Tenkte triste tanker og gjorde triste ting. Jeg tror til og med jeg spiste trist mat.
Alt var komplett trist.

Men nå, er ting bare trist i en kort stund før systemet virker og man igjen smiler og husker at i morgen kan alt skje! Det verste som kan skje i livet er faktisk at livet tar slutt. Enten sitt eget eller noen man er glad i. Så hvorfor skal man da kaste bort tid på å bekymre seg for bivirkninger på medisiner, ingen ferieturer, gamle klær eller alt man ikke får gjort?
Nei hei å hå, man er sitt egets liv maler - kun man selv kan tilføre de farger man trenger for å være fornøyd. Og man har alltid en ekstra fargepallett i de rundt en som gjør at man kan smile det lille ekstra.

Jeg skrev et dikt for mange år siden, jeg skrev egentlig mange - men ville bare dele et nå.

Heaven can wait

I struggled in life

and in dark lonely hours.

I made a deal with God;

I`d be one of his flowers.

I was standing alone,

with my sorrows and tears.

Then kindness came along

and released all my tears.

Life was so hard,

but living made me stronger.

And I knew in my heart;

I would stay a while longer.

God`s flower-garden;

I`m canselling the date.

Cause my life is NOW

and heaven can wait.