MEN TANKENE MINE FÅR DU
2. desember 2011
Clutchen min, og andre horer
Dette, er en clutch!
Dette er min clutch:
Ikke bare det at jeg er jente og blond, men jeg har bildel-dysleksi og jeg skjønte pokker meg så lite da fyren på verkstedet sto der å messa om hva som var galt at jeg holdt på å få infarkt.
Disk, fjær og &/#&¤% var ord han brukte, jeg så for meg helt andre ting enn han mente og skjønner ikke hvorfor han gidda bruke krefter på å prøve forklare.
Han kunne gjort det mye enklere å sagt at den var føkkd! Men jeg skjønte jo hva han mente til slutt da jeg så dollartegn med vinger fly over motoren.
Jeg hadde lyst å spytte på mekanikeren å kalle ham en hårete geitepung, men stakkars - det er jo ikke hans feil. Og han trodde sikkert at jeg hadde fått blekemiddel i blodet eller noe da jeg spurte om han ikke bare kunne gjøre noe "annet" enn å bytte clutch, noe billigere.
Etter skuffelsen å måtte sette igjen bilen på verksted, kom jeg hjem å tenkte steke meg en kvart Grandis. Alle spiser jo ribbe og slikt i disse juledager men jeg, jeg fikk lyst på Grandis. Med ekstra ost.
Lite visste jeg da jeg sto der og raspa den lille restebiten jeg hadde med ost at jeg skulle få litt ekstra kjøtt på pizzaen også. Jadda. Tommelen min tålte trøkket og jeg tenkte at det var ikke verre enn da jeg (kanskje) spiste en negl på en pizza hos ei venninne en gang, da det ikke bare var basilikumen som ble klipt....
Etter å ha skyvd inn Grandisbiten la jeg meg på soffan for å se en episode Criminal Minds på kåmpjutern.
Jeg syns liksom de snakket så sakte og virket litt ja; rar hele gjengen. Så jeg tenkte jeg måtte være grisetrøtt så jeg tok meg en dupp. Men de snakket like rart og bevegde seg liksom litt sakte etter duppen også.
Etter litt trykking her og der skjønte jeg at Vlc-playern har en speedfunksjon som jeg har kommet borti. Alltid klarer jeg slike fabelaktige ting.
Anyway. Mange lurer på hvorfor jeg blogger så lite for tiden.
Jeg tror jeg bare må få noen brikker på plass før jeg er meg selv igjen. Har en liten kamp med meg selv og den helvetes magen som tydeligvis er kjøpt på Fretex eller laget på en helligdag.
Jeg føler meg bare så uheldig!
Først så presterer kirurgen å ikke sy igjen tarmen nok så det blir lekkasje i buken og bukhinnebetennelse.
For å skikkelig markere seg har han i tillegg sydd igjen magen utenpå så støgt at jeg kan bare selge alle bikiniene mine å investere i badedrakter. Ser ut som jeg har ei rompe foran på magen, rett og slett. Nydelig, lekkert, fint!
Men altså, jeg klaaager ikke. Jeg så noen skrev på facebook for ei stund siden at mange er så positive på statusene sine at de mistenkte at mange ikke er så happy som de utgir seg for. Men, personlig så er jeg faktisk ganske fornøyd med livet uansett om det skjer dumme ting.
Man må jo kunne takle motgang uten å grave seg ned i sutring og klaging i månedsvis?!
Man kan faktisk velge litt selv hvordan en dag skal bli. Når man våkner kan man si at "Dette skal bli en bra dag" istedetfor å scanne kroppen og psyken for alt det negative man tilfører seg om man er konstant i dårlig humør. Man høster det man sår!
Jeg sår smil, latter og glede. Jeg har det stort sett bra sammenlignet med mange som opplever ting som er mye verre enn en rompe på magen og mat som kommer fortere ut enn inn.
Av og til spyr jeg ut litt eder og galle og sier stygge ting, så teller jeg til 10 - 14, ettersom, og så bestemmer jeg meg for å være fornøyd igjen.
Det høres kanskje enkelt ut, men før du har prøvd det så kan du ikke si at det ikke går.
Har fått flere tilbud fra folk som vil bytte clutchen min gratis nå, takk til dere. Men jeg må sikkert gjøre det på verksted for å få garanti. Dere kan heller kjøpe av strikkeproduktene mine så jeg får finansiert driten. Bare en tanke :)
Nei nå, er det fredag, snart Idol og på tide å holde kjeft.
Ha en fin en.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar