Når vi snakker om solen...

Isak Heim, årets beste deltaker i Idol. Hadde neppe sett det uten at han var med.
Men altså. Hva er det med disse idiotiske folkene som er dommere og programledere som hver bidige fredag må kommentere størrelsen hans?
"Lille Isak" klarer de faen meg å si minst en gang i hver sending og jeg skjønner ikke helt poenget med å poengtere noe han sikkert selv ikke vil være skal være hans "thing". Det er en sangkonkurranse og jeg syns ikke det er nødvendig.

Da Mo var med i X-Factor, var det noen som sa
"- Neste deltaker er da kølschvarte Mo fra eh Hamar"
"-Her har vi mørke Mo med den lyse stemmen"
"-Hvordan føles det å være den bruneste av alle deltagerne Mo?"

De burde klappe igjen.

Ellers, er det så lenge siden jeg blogget at jeg nesten ikke husket hva bloggen min het.
Etter jeg fikk iPhone er jeg knapt på dataen, Wordfeud opptar det meste av tiden som ikke strikkepinnene får og derfor blir det mindre blogging.
I det siste har jeg egentlig ikke gjort så mye heller, er med på alt jeg orker, med de jeg orker - og har stort sett prøvd å gi vennskap til de jeg har følt trenger det mest.

Denne uken har jeg  blitt fridd til og bedt med på date. Ingen av de kan kjenne meg særlig godt, å få med meg på date er jo som å prøve kjøre Trondheim - Oslo uten å passere enn bomvei!
Jeg har også hatt en wakeupcall når det gjelder enkelte, og jeg har tenkt å skrive det bak øret-med ørevoks!

Neste år skal jeg heller skrive bok. Egentlig skulle et av mine blogginnlegg bli med i en bok, men desverre så ble det ikke noe av ser det ut til. Men så lenge det var meningen så er det godt nok for meg. Det er tanken som teller.
Det var ei bok om Utøyahendelsen, av Emma. Den heter "Lever" og dere kan bestille den HER. Diktet 77 Angels har dere jo lest så kanskje det blir med en annen gang. Jeg har lest boken og den er veldig rørende.

Jeg må finne igjen Anne, den slemme morsomme siden av meg har tatt ferie. Jeg savner meg.
Det morsomste jeg har sagt denne uken var faktsik ganske stygt. På programmet på tv2 i går var det om ei dame som hadde fått kreft og ønsket å gifte seg før hun døde eller noe sånt. Så skulle arbeidsgiveren hennes komme med en overaskelse, så jeg foreslo høyt; " Kanskje hun får fri resten av livet?"
Mamma lo, men sa jeg var slem. Hun er vanskelig å forstå noen ganger. Etterpå skremte jeg henne, 2 ganger på rad. Hun lo, og sa jeg var slem da og. Mamma altså.

Vel, nå; Yoghurt, kaffe, strikking og film. Det er søndag og jeg gleder meg til en ny uke!!