| Titi Suru, orginalen |
| Pål Christian Eggen |
Det er noe med menn i uniform, men at jeg skulle sitte på Trøndelag Teater å sikle på en forkledd ulv med Max Factor i fjeset, the Titi Suru-style, det var litt overraskende. Men ikke rart.
Kanskje 10-årets kulturelle opplevelse, med tanke på at det siste jeg så på teater var enten Juba Juba eller Et dukkehjem for en mannsalder siden.
Fantastiske skuespillere, deilige barndomsminner og en deilig avveksling fra Pattinson-fascinasjonen.
Pål Christian Eggens utstråling var så terningkast sex at jeg gjerne sitter på første rad flere ganger. Og jeg sikter ikke bare til den heldige buksebulen den stramme svarte ulvebuksen hans ga, men resten av oppvisningen hans var også knallbra! Forstå meg den som vil.
De andre var også fabelaktige, jeg kjente jeg fløy ned memorylane til alle julene jeg har tilbragt med Grimm og Gru mens jeg sang sammen med Geita, Papegøyen og Titi. Sukk.
Eselet var også en opplevelse som frister til reprise. Han spilte så bra at jeg skjønner godt han måtte skifte skjorte halvveis uti stykket, jeg ler enda av ansikstuttrykket hans og hans utømmelige energi.
Det som gjør at jeg nå kan bekrefte at Pål Christian Eggen har danka ut Titi Suru helt, er at jeg googla Boyarski, orginalen - og konstaterer at tiden har jo gått, for å si det sånn. Han er jo ikke 30 lenger, og jeg er ikke lenger 8.
Summasumarum; Jeg slukker gjerne et bål med trynet mitt for en date med Herr Eggen, men bare hvis han hadde stilt i ulvekostyme og jeg fikk synge med på alle refrengene.
Det er vel mer realistisk å begynne spare til å se forestillingen en gang til, så ja: *sparer*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar