Da Prinsesse Diana ble begravd gråt jeg verre enn da jeg ble påkjørt i en alder av 10-11 og jeg griper meg selv i tenke at jeg med tanke på dette bør være glad jeg slipper se min egen.
Når kjendiser dør, eller brekker staver, så husker man hva man gjorde og hvor man var. Av og til.
Da Elvis døde var jeg bare 4 år og var sikkert mest opptatt av å kle av og på en dukke, om igjen og om igjen eller lese. Ja, jeg kunne lese da jeg var 4 sies det.
Da Kong Olav døde satt jeg og venta på et tv-program som ble avlyst fordi han døde. Det var trist. At han døde altså, tv-programmet som ble avlyst var jo en tragedie.
Oluf Palme-mordet husker jeg seriøst ikke mye fra, annet enn at min bror spurte pappa om det kanskje var en for tidlig aprilspøk.
Da Prinsesse Diana sluttet å røyke var jeg i Selbu, og jeg tok det ganske ille. Vannfast mascara ftw.
Da John Kennedy jr styrta var jeg også i Selbu, litt av en kåinsidens?
Mens Michael Jackson grep etter sin siste pust var jeg på Rhodos og slikket sol, syns han gikk temmelig tidlig-men dog ikke så uventet.
Da 2993 ble drept, av gudene vet hvem, den 9. september satt jeg og leste til taxi-eksamen i Kristiansand. Kan vel trygt si jeg sto stødigere på eksamen enn World Trade-bygningene sto på bakken.
Jeg skal leve i noen år til så regne med listen min kommer til å vokse betraktelig, men kjendiser er jo ikke udødelige selv om jeg et øyeblikk følte at Wenche kanskje prøvde å motbevise dette.
Når dette er sagt må jeg bare få blåse ut med den pokkers koranbrenningen. Jeg er ikke så engasjert i alt som foregår, burde kanskje vært mer. Men å nærmest rettferdiggjøre at Fn-ansatte ble drept fordi en fyr brenner koranen syns jeg er å dra den litt vel langt.
Ikke kan man brenne flagg, eller bøker, og ikke kan man tegne han der skjeggete fyren. Hvis slike ting skal gjøre at det er godtatt å reagerer med vold og drap så tror jeg det er på tide å ta seg en stor bolle.
Mann fra Usa brenner koran - afghanere dreper folk som ikke brente koranen - og brenner dukke som ligner Obama. Akk og ve. Hvem er verst?
Noen ganger ønsker jeg at tsunamier kunne truffet på geografisk områder som hadde vært bedre for en fredlig fremtid. For å si det sånn. Dont shoot me or judge me.
En gang brente jeg et brev, fordi bestemor en gang sa at "Alt som ikke er brent eller stjålet dukker opp igjen". De ordene brant (!) seg fast og derfor brant jeg brevet for å være sikker på å slippe se det mer.
Det siste her hadde ikke mye med bokbrenning å gjøre.
Jeg blir aldri politiker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar