Jeg er ikke bare tøff i trynet, morsom eller useriøs. Så idag skal jeg dele et dikt jeg skrev for veldig mange år siden da min fetter døde, og den gang som da er å skrive verdens beste terapi for min del. Dette har jeg delt med noen få andre når de har mistet noen og jeg håper det også nå kan trøste, inspirere eller bare gi noen et anderledes øyeblikk på bloggen min.
Å miste noen er ubeskrivelig vondt, og for tiden syns jeg nyhetene fylles mer og mer opp av tragedier. Alle sammen burde gi, og dermed få, minst en klem hver dag.
En stille vind
Som en stille vind
strøk du meg forsiktig over kinnet
En storm er for svak
til å viske bort minnet
Som en stille vind
tørket du forsiktig bort tårene
En storm er for svak
til å fjerne alle sårene
Som en storm forsvant du
og etterlot deg smerte
Som en stille vind
lever du fremdeles i mitt hjerte
En av de vakreste sangene jeg vet om:
Takk...
SvarSlettAwww, et ord med 4 bokstaver varmet veldig på morgenkvisten, takk selv Geir Arne:)
SvarSlettFått masse fin respons på diktet mitt, det gleder meg veldig.