MEN TANKENE MINE FÅR DU

21. september 2010

Crohnprinsesse (stappmette) Anne



Blir mindre blogging når man knapt klarer holde seg våken nok til å dusje, skifte bandasjer, spise før man igjen slokner på sofaen. For tiden føler jeg meg som en av Søstrene Sovehjerte, søstre av de litt mindre kjente Brødrene Løvehjerte.
Stappmett blir man, når man som singel, kan meske seg med en mini-Grandiosa på en tirsdag uten å ha unger som griner rundt en og henger i ens ben og maser om grønnsaker! Jeg skal forresten ha barn.
Før jeg blir 38.

Men tilbake til dette med Crohn. Eller forresten google det dere som vil, det eneste jeg kan si er at det er noe dritt og at jeg håper jeg en dag kan se tilbake på denne tiden og.....le? Neppe, men i det minste smile og tenke på hvor ufattelig tøff jeg har blitt. Selv om jeg til tider føler meg litt som Maria Von Trapp - ting går veldig opp og ned liksom, så har jeg gått fra å krype til snille storesøster for bandasjeskift til å klare det selv. Så her snakker vi om å utvikle seg. Psykisk selvutvikling hjemme er ukens ord.

I de siste ukene har jeg tilbragt endel tid sammen med Oprah Winfrey, vil ikke kalle oss nære venner men jeg har lært mye av henne. Og av Dr. Phil. Men syns Oprah har startet noe som alle kan prøve å gå inn for, kanskje akkurat du blir den neste til å IKKE kjøre ihjel noen fordi du ikke lenger bruker mobilen i bil? Etter jeg kvittet meg med touchmobil-helvete klarer jeg faktisk skrive mens jeg kjører bil, men jeg skal la være fra nå av.

http://www.oprah.com/questionaire/ipledge.html?id=4


Neste år kan vi slutte å røyke og å gå på rødt lys når vi har drukket for mye. Det er utrolig snodig å se hvor udødelig folk tror de er når de drikker! De streber over gatene, langt utenfor feltet, og tror at Gud lar de leve fordi han sikkert er i like godt humør som dem. Jeg gjør aldri sånn. Lenger. Jeg løp over en gate engang, etter noen heldige runder med Galliano, det endte med skrubbsår i hel fjeset, ja hele, hjernerystelse og sykemelding.

Nei nå skal jeg sannelig skifte sittestilling og vekke høyrefoten mens jeg snurrer sesong 1 av Two and a half men, en serie jeg før hatet men nå har merket en liten forelskelse til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar