Varför? Koffor? Why?

Man humper avgårde på norsk vei til Over There. Over There som i Svergie.
Tvert man passerer grensen skjer det noe. Veiene blir med ett 3 meter breiere og følelsen av at man kjører på ei melkerute forsvinner. Svenskene kan dette med vei, det er en fryd å bare se bilen foran legge seg inn på veiskulderen så man kan fly forbi. Når det kommer opp "Veien smalner"-skilt betyr det at veien blir "bare" 6 meter bred i et øyeblikk. I Norge betyr dette skiltet at man må belage seg på et nervepirrende møte med alt fra traktorer til tungtransport de neste 12 milene. På kystriksveien.
For ikke å snakke om min fascinasjon for bilskiltnummer som virkelig får kjørt seg i Svergie. Det kuleste bilnummeret jeg har funnet i Norge er personnummeret mitt, og jeg kan ikke si at tobokstaversord er spesielt underholdende. In Sweden derimot. Der finner man skilt med RBK, NRK, XOX, ASL, BRB, LOL, WOW og HEI.

Svenske butikkansatte! Er det mulig å gå på så mye lykkepiller som dem? Når man kommer trøtt og jævlig til kassa på Hemkjøp for å betale en Pucko og blir møtt med -"Hei hei hei, vilken BRA dag vi har i dag", da kjenner jeg at jeg må spy litt inni munnen min. Man prøver å betale mens man later som om man er fra Latvia og ikke skjønner et ord for å slippe svare. Det stopper ikke Jossefiiiin fra å ødelegge frokosten med en avskjed som man kun har med en nær venn.

Apropos å betale så er det temmelig billig å leve der borte. Ikke bare at man kan røyke uten å føle man må røyke filteret for å få valuta for pengene, men en leilighet koster under 200.000!!! En stor og bra leilighet som i Norge ville kostet en ekstra null. Varför? Kanskje ikke rart de svenske kassadamene er så happy. En boks Cola Light koster 6 kroner, mens i Norge er man heldig hvis man får den til under en tjuer. Til og med å kjøpe svenske penger er billig, man kan trygt si man får mye valuta for pengene i Svergie.

Jeg er en åttendedel svensk, men til tross for det gamla, fria og fjellhøga nord - så trives jeg best i det landet Harald berget og Håkon verget. Når man passerer Funesdalen mot Røros og kjenner nyrene bytte plass med mandlene, DA vet man at man er på norske veier igjen.



Hejdå, ha en jettefin dag. Tack så hemskt mycket.