Jeg snakker selvsagt om Tourettes syndrom, en av de kuleste syndromene man kan finne i vår generellt "syke" verden. I mange år har jeg vært fascinert av denne måten å praktisere lovlig banning på, og for dere som ikke vet hva det er så anbefaler jeg google like greit først som sist. For faen.
Har sett mange dokumentarer om Tourettes, og jeg skjønner at de på mange måter har det jævlig (!) vanskelig i hverdagen. Tenk å stå i kassa på Rema og rope neger eller fitte til kassadama uten at du egentlig i hele tatt har lyst å si noe som helst, men hjernen sier at du må. De har også tics som kan være vanskelige å undertrykke. Noen slår både seg selv og andre.
På en måte synes jeg litt synd på de som lider av Tourettes, det må være en påkjenning å ikke klare kontrollere seg selv. Men når noen først har det må man jo heller bare være flink nok å opplyse folk om hva det er slik at de slipper å se sjokkerte fjes hvis de får en tic eller roper noe mindre pent midt på gata. Herregud, de er jo egentlig perfekte - de er jo bare dønn ærlige stort sett. Alle burde hatt et snev av Tourettes så hadde man sluppet baksnakking og ingen ville tvilt på hva folk syns om dem. "Tourettes, syndromet for deg som tror på at ærlighet varer lengst"
Jeg tror de fleste som har Tourettes skjønner det når folk kniser litt når de roper, for de vet jo at det ikke er noe alle gjør, uten at de har drukket altfor mye og leker bråkjekk. Jeg har selv møtt folk med Tourettes, og første gangen så jeg kun banningen, lydene og ticsene. Men neste gang satt jeg fascinert og merket plutselig at det var jo et "vanlig" menneske der også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar