MEN TANKENE MINE FÅR DU

21. februar 2010

Tale er sølv, tie er gull


Når jeg blir sinna eller lei meg så trenger jeg helst å ikke ha folk rundt meg en stund. Ellers ville jeg hagle ut med galle og eder, eller kanskje grine - noe jeg helst ikke vil gjøre med tilskuere.
Så jeg skjønner Northug godt! Jeg hadde heller ikke gidda å snakke med teite reportere som spør enda teitere spørsmål.

"Hvordan føler du deg nå" Hvordan føles det å mislykkes slik"
Herregud, hadde noen spurt meg om slikt når jeg er sint eller lei meg så hadde ting føltes ti ganger verre. Det er vel ingen som ikke vet svarene på det Petter ville blitt spurt om?
Dere skjønner vel at han garantert er superskuffa selv, og kanskje helst ønsket at han kunne gjemme seg i den samme grøfta som Petra Majdic ramla nedi så han kunne få litt fred?

Det vil gi meg sånn cirka ingenting å høre hvordan fyren føler seg når han ikke klarer å fylle opp forventningene våre - som tydligvis er viktigere enn hans egne. Empati er en fin bil eller hur?
Javel så kunne han ha sagt noen ord, men når han ikke gjør det så trenger man vel ikke bli så fornærma at man trøkker fyren enda mer ned.
Skulle faen meg tro fyren satt inne med statshemmeligheter. Gi mannen en stav og litt ro, hold snavvla du også og ta deg en bolle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar