Humor

Jeg husker ikke når jeg begynte være den morsomme. Men jeg skjønte vel egentlig i tidlig alder at jeg sannsynligvis var det. Jeg fikk det veldig bekreftet en gang for mange år siden i Stavanger, da var jeg og Nina, en av mine beste venninner, på pub. To forholdsvis klysete menn kom å satt seg sammen oss og skravla gikk som den vanligvis gjør etter å ha drukket flere enheter med jabbsaft. Han ene stirret på Nina ustoppelig, og til slutt sa han til henne at hun var noe av det peneste han hadde sett. En bjelle ringte vel, for han kom liksom på at han kanskje måtte komplimentere meg også. Så han snudde seg mot meg og sa; "Og du Anne, du er så... morsom" Mhm, ikke pen, ikke søt, ikke sjarmerende, men morsom. Joda, hyggelig sagt og jeg har ledd mange ganger av den episoden - og jeg syns egentlig det er greit å i det minste være morsom.

Jeg er veldig selvironisk og ler gjerne når jeg gjør noe dumt istedet for å bli fornærmet hvis andre ler av min dumhet. Alle burde egentlig kunne le av seg selv, jeg blir litt oppgitt når folk surner hvis man er så "uheldig" at man ler av noe de gjør eller sier, som de ikke selv ser humoren i. Jeg kan godt spøke med min svakheter eller anderledesheter, det er sjelden jeg blir såret om noen påpeker at jeg har to ulike øyenfarger, hvis noen sier jeg er lubben, om noen sier jeg er blond eller om noen sier jeg er morsom istedet for pen!

Galgenhumor er fantastisk! Det kan virke slemt for de som selv ikke har evnen til å se humor i ting, men alle burde se at humor i vanskelige situasjoner faktisk gjør ting lettere. Jeg har en venn som sitter i rullestol, han er fantastisk grei og han har en genial humor. Han har evnen til å tøyse rundt sin skjebne og til tider kan vi si de mest hysterisk morsomme ting. En gang skulle vi på fest i 5. etasje og vurderte litt hvordan vi skulle få med oss han opp trappene. Jeg sa det var veldig dumt han ikke var lam fra livet og opp istedet så kunne han gått opp selv. Vi lo godt av den og det gleder hjertet mitt når jeg ser at folk takler sin skjebne på en slik måte. Men jeg kunne jo aldri sagt det til en fremmed, man må kjenne folk for å vite at de tåler slik humor.

Koffert-humor er en viktig del av mitt liv. Jeg kan sjelden holde kjeft når jeg føler behovet for å grise til noe noen sier som i utgangspunktet ikke er ment å være grisete. Alle burde ha med seg koffert i en samtale. Men det er viktig å huske at det er kort vei over grensen fra å være morsom til å være rett og slett kvalm. Enkelte menn går langt over grensen til tider og det er ikke sjarmerende. Er sikker på at mange som blir anklaget for seksuell trakassering ikke har visst hvor den grensa er og da går det fort den gale veien.

Når man ler, ler folk med deg - men snorker man må man sove alene!