Snipp snapp snute og alt det der

De fleste eventyr fyller barn med historier om heltedåder som nesten utelukkende utføres av (ofte) fattige menn. De kappspiser med dumme troll, de vinner den (alltid) vakre prinsessen og på slutten møtes man av den samme regla; "Ja så levde de lykkelig i alle sine dager". Hva om noen skrev et eventyr om hvordan det er etter disse har gifta seg? Ja for enkelte skal jo ha det til at det er først da det gode livet starter. Personlig syns jeg det er mange prinser der ute, men enten ser de ikke meg eller så ser de for mye fotball. Jeg burde kjøpe meg en pen rosa tyllkjole med rysjer - da hadde de nok snudd seg etter meg. Alle sammen.

Og hvem i huleste føler seg ikke lurt når de passerer 8 år og skjønner at Tornerose sikkert egentlig var ei lat hurpe som noen pynta på historien til? Og i eventyret om Askepott svartmales det som idag er en ganske typisk famile bestående av stesøsken, stefedre og/eller stemødre. Ikke rart unger er livredd for den "Onde Stemora" faren valser inn med 5 måneder etter en skilsmisse, når de har blitt lest Snehvit og Askepott for av sine mødre i de første barneårene.


Jeg vil derfor avsløre nåtidens historie om Tornerose og selv om sannheten er tøff så er det sånn livet fortoner seg for mange.


Hun ble født på midten av 60-tallet, vokste opp sammen sin alkoholiserte far og et nervevrak av ei mor. Tone Rosè var hennes navn. Hun begynte å røyke da hun var 12 og ble påtvunget et kyss første gang da hun var 13. Det var med Stein fra 9c. Han var stygg som en frosk og han ble faktisk ikke vakrere med årene, han er idag ugift og jobber i dyrehage.

Da Tone var 15 var hun skolelei og karakterene hennes minnet mer om et etternavn fra Vietnam. NgNgNg. Hun slutta skolen, gidda ikke jobbe og når hun ikke lå dritings i ei grøft, sov hun. Til tross for at hun ikke hadde himmelseng. Da hun var 23 ble hun smelt på tjukka av en "forbipasserende" og endte som alenemor, til hun 4 år senere møtte Drømmeprinsen. Trodde hun. Hun levde i et ekteskap som lignet mer en boksekamp i 8 år og endte som sin far; tydde til flaska når hun hadde en dårlig dag. Som var hver dag. Hun døde av en sliten lever da hun var 40 og på gravsteinen hennes sto det: "Her sover Tone Rosè"

Kort og brutalt! Moralen er; Ikke tro på alt du leser.
Nå skal jeg se litt troverdig såpeopera, mohahaha.