Bikkjer og menn

Bikkje, hund, kjøter, menn... Jadda, fest på meg slaktemaska, men jeg sier det som det er; menn burde lært litt av hunder! Hunder er trofaste, de logrer med halen hver gang de ser deg, de lytter uten å avbryte med usakligheter og de er der for deg hele tiden. De gjør alt du ber dem om, men samtidig så knurrer de og sier fra tvert de er misfornøyd istedet for å løpe til nabobikkja eller pitbullen på Byåsen for å syte og klage.
De gnager ikke lenge etter en krangel, de slikker hånda di tvert etterpå som for å si "Jeg elsker deg uansett". Greit at man må plukke opp driten etter hundene, men menn legger fra seg litt dritt de også, for å være litt metaforisk.

Hunder spør ikke hvorfor de skal sitte, de bare gjør det! Og jeg har til dags dato ikke sett en hund som klør seg på ballene hvert femte minutt, greit de ser litt udelikate når de slikker dem - men menn hadde også slikket ballene sine om de kunne. Og da sett like udelikate ut...

Hunder syns at du er fin både med håret oppsatt og hengende nede, de liker deg like godt i den svarte toppen som den hvite kjolen. Hunder syns at du er dobbelt så interessant med morraånde og istedet for å mekke på bilen så drar de med deg ut på en forfriskende gåtur. De finner alltid en måte å uttrykke at de elsker deg på. Selv de uten hale.

Der jeg bor er det ikke lov å ha hund, og ettersom jeg, på en ironisk måte, skriver det ovenfor, så er det vel derfor jeg ikke har en mann heller. Men jeg er klar for et forhold altså, jeg liker turer i skog og mark og hører ofte på KlemFM.....

-Ne prenez pas tout ce que je dis ça au sérieux-