Dommedag og domme folk

Ja de sier så. På fredag.
Noe klokkeslett har jeg ikke hørt, hvis noen er mer informert om dette vennligst gi beskjed.
Enkelte planlegger hvor de skal være, hvem de skal være sammen og til og med hva de skal gjøre - sånn i tilfelle det faktisk bare sier "Pooff"

Selv, akter jeg å gå ned med strikketøyet høyt hevet over hodet. Jeg skal til og med våkne på lørdag og le av de som er så godt forberedt at de har fylt opp kjelleren med mat og tanker med luft.
Tanker med luft ja, det er vel sånn cirka det samme som hjernen deres inneholder, de kan jo bare resirkulere den. Domme folk.

På vei til Solsiden idag så jeg en altfor lettkledd kvinne på vei til julegaveshopping. Mulig hun kom fra en slags jobb også, hun gikk iallefall å telte penger. Hoe hoe hoe, tenkte jeg - og kom med ett i julestemning.
Jeg er ferdig med julegavene, har fått julebakst av mamma, jeg har vasket, jeg har satt frem nisser og jeg har skrudd opp varmen.
Det er sannelig snart jul. Ja hvis man ikke tror på det om torsdag da.

Egentlig vurderte jeg et ganske heftig innlegg om våpenpolitikken i Usa, men det har jo knapt noen hensikt. Det er tragisk hvor mange som må dø før de skjønner at selv om det er menneskene som dreper, så hjelper det lite når man får kjøpt våpen like lett som kinderegg og at det går fortere å drepe med et våpen i hånda enn med en tom hånd.
De siste dagene har jeg sett sånn cirka 13 stykker som har blitt irritert for at både andre (og jeg) viser sympati for det som skjedde i Usa, kjære meg!
Klart man har sympati for både for alle som blir utsatt for alle slags kriminelle handlinger, men det er klart det får mer oppmerksomhet når en ung gutt med kaldt blod dreper uskyldige småunger - i et land det ikke er krig.
Når barn (og voksne for den saks skyld) blir drept i Syria synes jeg det er like trist, men jeg blir selvsagt ikke like overrasket når det skjer i et land med krig. Det betyr ikke at man ikke synes synd på dem.
Og det er klart like trist når barn i Kina blir angrepet med kniv, men akkurat denne gangen overlevde akkurat de - kan man ikke da være glad på deres vegne og heller sende de ekstra varme tankene til de som måtte dø istedet for å henge seg opp i hvem det er like synd på?

Uansett, hvis alle er her på fredag kan vi alle gi hverandre klemmer og sørge for å spre glede og kjærlighet til vi nesten kaster opp rosa sukkerspinn.

Ok? Peace out!

Ps, hva skal dere på fredag?