Kjære julenisse

Jeg vet at du egentlig ikke finnes, men jeg har samme innstilling når det gjelder deg og Gud - og når jeg er kjemperedd så pleier jeg å be til Gud selv om jeg vet at han egentlig ikke fins. Så derfor spør jeg deg nå Julenissen;
Gidder du å gi meg en clutsj til jul i år? Eller i det minste konspirere med kulene i Vikinglottoen ikveld sånn at jeg kanskje kan ha smør på skiva de nærmeste månedene?

Idag skulle jeg hente bilen på verksted. De hadde strammet clutsjwiren sånn at det kanskje gikk an å kjøre noen mil til før jeg måtte bytte clutsjen.
Jadda. Jeg kjørte fra Flatåsen og kjente lykkefølelsen varme meg helt inn til beinet da jeg kunne gire uten at såret på magen revnet av anstrengelsen.
Livet er langt, lykken er kort - sa Kim Larsen, med GOD grunn!
Midt i Tonstadkrysset endret bilen min helt holdning, lydene som kom fra området girkasse/clutsj lignet på lyden man hører når man sager jern med sirkelsag. Hvis du ikke har hørt den før så må du forestille deg den, slik jeg måtte.
Jeg trillet, sikkert ved hjelp av energien fra den kraftsalven jeg lirte av meg, over lyskrysset. Slik hindret jeg bare en kjørefil istedet for 6. Festlig. Fint. Herlig.

For å gjøre dette lengst mulig vil jeg nå gå inn i detalj om hvordan dette forløp seg. Eller nei, jeg vil helst glemme det. Jeg gjør det kort.
Jeg sto iallefall å ventet til jeg ble tauet og sånn cirka alle som passerte tok seg tid til å glane meg i senk men ingen stoppet å spurte om jeg trengte en varseltrekant! Min er enten borte eller jeg har aldri hatt. Enten eller. J

Nå står bilen på verkstedet, igjen. Og de innstallerer ny clutsj og en ny dingsebomserams som jeg ikke husker hverken navnet på eller nytten av.
For den nette sum av nærmere 7000,- skal bilen bli kjørbar, de eier søren ikke samvittighet disse jødene som priser bildeler!!

Apropos jøder. Jeg ble så frustrert av alt dette at jeg dro hjem og bakte - ja, nettopp; jødekaker.

Nå stinker det hornsalt i hele huset og jeg kjenner at jeg er glad jeg ikke går på lavkarbo lenger.

Men uansett, Juelnissen. Hvis du velger å overse dette, kan du i det minste gi meg en iPad og/eller en haug med gavekort til jul? Eller garn. Det jeg fikk i fjor er brukt opp. Eller klær. De jeg hadde i fjor er ute av mote og/eller for store.
Og Julenisse, jeg vet nøyaktig hvem som har vært snill og ikke i år - så bare ring meg så skal jeg gi deg noen stalltips. Enkelte skulle fått seg en smell som fikk det til å kjennes ut som de hadde en ødelagt clutsj montert i hekken.

Dessuten så elsker jeg skiltet jeg fikk av Gode Guro:

Takk Nissen.