MEN TANKENE MINE FÅR DU

30. mai 2011

En sak jeg aldri glemmer





Det skjer mye jævlig rundt omkring, men enkelte historier fester seg mer enn andre og slipper aldri helt taket.
Jenta på bildet heter Shanda Sharer, hun ble drept da hun var 12 år i 1992 av 4 mindreårige jenter. Ikke nok med at de drepte henne, helt uten grunn, men de torturerte henne i timesvis også før de til slutt tente på henne mens hun fremdeles var i live. Hvis du vil kan du lese alt om saken HER

De 4 jentene ble dømt fra 20 til 60 år i fengsel for alt det grusomme de gjorde.
2 av de har nå sluppet ut av fengsel på grunn av god oppførsel!
Kjenner jeg blir så forbanna at jeg er glad jeg har det de drittungene manglet; selvkontroll.
Hvordan er det mulig at noen skal belønnes for å oppføre seg bra i fengsel? Dette er jo en vanlig "gave" de kriminelle får, ikke bare i Usa men også her i Norge.
Hvordan bedømmer de så denne oppførselen? God og dårlig er jo en ting (eller egentlig to) men hva med de som oppfører seg vanlig? Hva ansees som vanlig oppførsel? Jeg trodde vitterlig at god oppførsel var vanlig.Og hvorfor i helvete skal man belønnes for at man oppfører seg godt når det bør være et krav til alle mennesker, ikke bare kriminelle?
De som måtte gravlegge restene av datteren sin får aldri se henne igjen og det eneste man burde kunne forvente er at de som står bak soner hele straffen sin istedet for å slippe ut før tiden. Personlig syns jeg hverken 20 eller 60 år er nok straff for noe så grusomt og jeg hadde ikke felt en tåre om de, istedet for å henge med venner, hang i et tau!


Hvis jeg var sjefen skulle alle mord bli straffet med livstid i fengsel, uten mulighet til benåding. Og cellene skulle vært tapetsert med bilder av offeret, det skulle vært null tilgang til fordeler og de skulle vært tvunget til å jobbe for veldedige formål. Mange snakker om rehabilitering, om at de blir ikke bedre bare av å sitte inne uten å få hjelp til å kunne leve normalt etter soning.. So fucking what? Hadde de fått livstid og sonet livstid så hadde man sluppet å bry seg om hvordan de er når de kommer ut - for da hadde man sluppet se trynet deres mer. Hvorfor skal et monster som dreper et annet menneske få muligheten til å gjøre alt det offeret ble frarøvet? Jeg finner ingen argumenter for at de ikke skal få livstid.
De som tjaser om at "de blir ikke bedre av å ha det jævlig i fengsel" kan spise en bolle. Man velger faktisk selv sine handliger og dermed også konsekvensene, og dreper man noen så får man ta konsekvensene av det. Hadde man måtte sitte inne resten av livet hadde enkelte kanskje tenkt seg om to ganger, men når man vet at man kan slippes ut mange år før om man bare folder hendene vet matbordet så er det ikke alle som gidder tenke mer enn en gang før de handler.

Selv om jeg tror at ingen er født som morder så er jeg sikker på at alle er istand til å drepe i gitte situasjoner som selvforsvar eller for å beskytte andre. Men normalt sett er man oppdratt til å ikke drepe. Og selv om jeg ikke klandrer alle foreldre av folk som vokser opp og blir mordere (eller kriminelle generellt) så er det mange foreldre som burde klandres for hvordan ungene deres blir. Men dette skal jeg blogge et langt, og sikkert upopulært innlegg, om en annen dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar