Å du heidrane du

Nå er det så lenge siden jeg blogga at jeg nesten lo av mine tidligere egne innlegg. Det er jo lov å le med og av seg selv også.

Så hva har skjedd siden sist? Jeg skal ikke skrive masse om sykdom og elendighet, så jeg gjør det kort og sier at jeg er ikke helt frisk, enda. Men satser på at de på St. Olavs kan fikse opp nå når skjeden allerede er skadd. Skaden allerede er skjedd?
Nå har jeg tøysa litt med enkelte begrep i det siste, og besudlet dem - som Monica sier.
"How hard can it be" kan lett endres betydning på hvis det legges i en koffert.
"Du verden den var ikke stor" er også en liten vri av et velkjent uttrykk. Men man skal være forsiktig med å tøyse med størrelse å sånn, med menn, de kan ta seg nær av det. Learned it the hard way.... Ikke sånn hard.

Jeg er litt overtrøtt, jeg har sovet lite noen netter og da går det utover humoren. Min onkel sa i sommer at de som sover middagslur lever lenger. Jeg repliserte at jeg var usikker på det, men at jeg er sikker på at de i allefall sover lenger. Og det er bare tull at man blir penere av å sove lenge, jeg sover jo såpass lite at jeg er litt sånn living proof? Mulig jeg høres litt høy på pæra ut, men det er fordi jeg har funnet ut hvem Valentine-poeten er. Så til alle dere jentevenninner jeg har mistenkt, sorry. Poeten viste seg å være en liten kjekkas. Nei, nå sa jeg liten igjen.
Og til poeten; takk. Du kan å tenne ild med bare en pinne!

Jeg har jo sagt jeg aldri kom til å blogge om moter å sånn, det er så lamt når folk legger ut bilder av hvilke klær de har på seg å sånn og hvor de har kjøpt dem. Men jeg misforsto en melding jeg fikk for en stund siden, det sto: "Hva har du på deg?" Så jeg sa jeg skulle blogge om det for å kvele det desperate dårlige forsøket på flørt. Så for ordens skyld har jeg nå på meg en kosebukse Dongeristyle, og en sliten tskjorte med en apekatt på. Jeg kommer aldri, aldri til å kle meg i en onepiece. Det kler svært få og da jeg så en fyr på minst 23 år med en onepiece på Rema her om dagen så måtte jeg gå å lukte på ei en Glade luftfrisker etterpå for å unngå å spy. Kjære menn; ikke kle dere i noe som passer på barn, det er lite opphissende og svært urovekkende å se på!

Nå har jeg tenkt å krype under dyna mi med Robert Pattinson klistra på brystet mitt, takket være Silje som ga meg en tskjorte med ham på. Og av datteren hennes fikk jeg en plakat med ham, den ligger for orden skyld i en skuffe - jeg er jo tross alt ikke 14 lenger.