Sexify

Googled

Noen ganger tror jeg det noe alvorlig galt med hørselen min. Men det er rom for at det kan være humoren også. Eller umodenhet.
Jeg vet ikke, og bryr meg ikke.
Uansett, noen ganger når jeg høre sanger, spesielt norske, så forvrenges teksten og innholdet blir seksuelt. Jeg skjønner det ikke.

Som her forleden natt lå jeg å hørte på Floden av Eidsvåg, den ble sånn cirka sånn:

Det renner ei elv, ei duvande flod fra underlivet mitt.
Eg fylles av mildhet og fred når du vasse i sivet mitt.
Og hver gang eg våge å bala med deg blir eg heil og rein.
Og eg kjenne din livlige juice gå gjennom marg og bein


Eg lure no på - koffor vart det ikkje meir med deg.
Koffor koffor når eg kjenne det goda du gjer med meg.
Det kan kanskje virka som om eg prøve å ligg under deg
Og eg e kjælen og redd for ljåen og gleden du sjenke meg.
Forunderlig forunderlig. 


Ja, jeg tenker det samme som deg. Herregud. Men sangen har jo egentlig en gørr tekst så ikke rart hjernen prøver å gjøre den litt mer innholdsrik?

Utover det skjer det særdeles lite i livet mitt, jada underlivet også - for det vet jeg Bård kommer til å kommentere hvis jeg ikke bare nevner det selv.
Dagene går til sykehusbesøk, strikking, tv-titting, Wordfeud og kaffe med venninner. Det blir mye kaffe. Og lite mat. Har begynt å miste matlysten igjen så fortsetter dette kan jeg snart ha på tynneklærne igjen.
Jeg elsker å ikke ha matlyst.
Det er to ting som kan påvirke matlysten min, Crohns og/eller når man har noen på hjernen.
Jeg har det.
Det går sikkert over. Ja, altså ikke Crohnsen. Den er kronisk. Ironisk?

Jeg trodde et øyeblikk jeg skulle på telttur/hyttetur i sommer, men har enda ikke fått en seriøs henvendelse på hverken eller. Mulig jeg er stuck in the 90s, for da var det nemlig vanlig å ta med seg venner på slikt. Venner som ikke har hytter, telt eller andre ferieparadis. Så feil kan man ta!
Dette er bare en pyton ting med å være singel og barnløs, man får ikke bli med på noe.
Jeg skal heller strikke meg et telt. Å dra alene. For det tør jeg.

Det har forøvrig kommet endel brev fra en av de faste leserne av denne teite bloggen, men altså du, ikke ta det personlig; men ikke send flere brev. Ikke er jeg venn med det i det virkelige liv og heller ikke i det andre livet vårt; Facebook.
Når man sender brev etter brev på Facebook til noen som aldri svarer og venneforespørslene dine blir avvist gang på gang så må man bare gi seg. Jeg vil ikke.
Og for ordens skyld, det er ikke deg altså - det er meg. Jeg er kresen. Og kjedelig. Og vanskelig.

Nå skal jeg forsette runden på youtube, i kveld går det i Van Morrison, James Blunt og Natasha Bedingfield.