MEN TANKENE MINE FÅR DU

31. juli 2012

The book of faces





Du vet du ikke er på Facebook når:


  • Du bare får 7 bursdagshilsninger
  • Du tror at Poke er broren til Pokemon
  • Ingen vet hva du spiste til middag igår 
  • Du møter gamle kjente og de _virkelig_ ikke husker deg. 
  • Du fremdeles tråler Roteloftet i Adressa for å se etter et brukt kjøleskap til salgs
  • Du ikke vet hva andre spiste til middag igår, sånn cirka hver dag.
  • Minnene fra ungdomsskolen består av passbilder i lommeboken din
  • Babyen din gulper og du har INGEN å fortelle det til
  • Den eneste gruppa du er medlem av er barselgruppa
  • Det eneste du *liker* er kjøttkaker og turer i skog og mark
  • Den veggen du snakker til er en faktisk vegg i stua
  • Du hører naboen klirrer i rødvinsglasset før rødvinsglasset er nevnt på Facebook
  • Du ikke vet hvor folk ferierer før du møter de på Taxfreen

Du vet du ikke er på Facebook når livet ditt føles mindre magisk enn andres! 

17. juli 2012

Romfolk / space invaders.

Googled

La meg først og fremst påpeke at selv om jeg trodde at disse Romfolka på Årvollen var, ja, noe annet, så betyr det bare at jeg er åpen for mye. Ikke alt, men mye.
Tenk så mye mer spennende det hadde vært om det var den typen Romfolk jeg først tenkte. Vi hadde gitt de telefoner så de kunne ringt hjem, gitt de M and M`s og tatt de med på sykkelturer.

Istedet, så var det bare om disse tiggerne som ikke har hatt nok geografi til å skjønne at det fins andre land enn Norge de kan boltre seg i.
Noen vil sikkert synes jeg er kald, følelsesløs og lite empatisk. De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen av disse tingene, egentlig.
Men jeg syns det må gå an å sende de folkene der de er født og hører hjemme. De låner seg masse penger for å få råd til å komme seg hit for å tigge, så må de være her å tigge i 1 år for å ha nok til å betale tilbake dette. Hvor er logikken. Selv om jeg droppet spørsmålstegnet så mottas svar med takk. Ikke teorier, men svar.

Ikke bare at de tigger, men de har jo også kriminelle hensikter, kanskje ikke alle, men endel.
Ikke nekt engang.
Og da tror jeg neppe de kommer til nettopp Norge fordi vi er så rause når vi ser disse jævla kaffekoppene suse foran trynene våre i hver eneste gågate. Nei, de kommer hit fordi vi er dumme.
Gjør de noe kriminelt og blir tatt for det så får de bare en ny kaffekopp og et sitteunderlag så de kan fortsette.
Hvorfor er de ikke heller hjemme og passer ungene sine? Ungene blir ikke akkurat noe bedre mennesker av at foreldrene deres er ikke-eksisterende i deres hverdag og oppdragelse.

Jada, stakkar dem. Det er ingen muligheter der de bor, de er sultne, mangler utdannelse og helsehjelp og det er fryktelig synd på dem.
Det er synd på jævlig mange rundt i verden. Skal vi hjelpe og åpne dørene for alt så kommer det til å bli synd på oss en vakker dag også.
Hjelp de som blir myrda i hjemlandet sitt hvis de ikke kommer seg vekk og la det bli med det.
Syns mer synd på de stakkars ungene som vokser opp i Syria enn romfolket. Norge er altfor snille, med alle, utenom alle sine egne. Mange av våre egne eldre og svake i samfunnet har ikke en livskvalitet som er forenelig med at vi bruker så mye ressurser på å hjelpe andre.

Jeg er så streng. Jeg ble nesten litt redd meg selv. Men så kjenner jeg meg selv og vet at jeg er godt menneske med et stort hjerte. Bare kanskje ikke så stort at jeg syns dette er morsomt lenger.
Og nei, jeg er ikke rasist heller.

Uansett. Jeg skal finne meg en god film å se, drikke en kopp kaffe og strikke en tøffel. Og det var ikke sagt for å spotte noe. Jeg skal det.
Men jeg skal finne en bedre film enn den jeg så her forleden. Den var så dårlig at det eneste som skjedde var at jeg ble 1 1/2 time eldre.

Star Wars kanskje. I disse romtider. Jeg har faktisk ikke sett Star Wars. Jeg er sikkert den eneste i verden.






2. juli 2012

Sexify

Googled


Noen ganger tror jeg det noe alvorlig galt med hørselen min. Men det er rom for at det kan være humoren også. Eller umodenhet.
Jeg vet ikke, og bryr meg ikke.
Uansett, noen ganger når jeg høre sanger, spesielt norske, så forvrenges teksten og innholdet blir seksuelt. Jeg skjønner det ikke.

Som her forleden natt lå jeg å hørte på Floden av Eidsvåg, den ble sånn cirka sånn:

Det renner ei elv, ei duvande flod fra underlivet mitt.
Eg fylles av mildhet og fred når du vasse i sivet mitt.

Og hver gang eg våge å bala med deg blir eg heil og rein.
Og eg kjenne din livlige juice gå gjennom marg og bein


Eg lure no på - koffor vart det ikkje meir med deg.
Koffor koffor når eg kjenne det goda du gjer med meg.
Det kan kanskje virka som om eg prøve å ligg under deg
Og eg e kjælen og redd for ljåen og gleden du sjenke meg.

Forunderlig forunderlig. 


Ja, jeg tenker det samme som deg. Herregud. Men sangen har jo egentlig en gørr tekst så ikke rart hjernen prøver å gjøre den litt mer innholdsrik?

Utover det skjer det særdeles lite i livet mitt, jada underlivet også - for det vet jeg Bård kommer til å kommentere hvis jeg ikke bare nevner det selv.
Dagene går til sykehusbesøk, strikking, tv-titting, Wordfeud og kaffe med venninner. Det blir mye kaffe. Og lite mat. Har begynt å miste matlysten igjen så fortsetter dette kan jeg snart ha på tynneklærne igjen.
Jeg elsker å ikke ha matlyst.
Det er to ting som kan påvirke matlysten min, Crohns og/eller når man har noen på hjernen.
Jeg har det.
Det går sikkert over. Ja, altså ikke Crohnsen. Den er kronisk. Ironisk?

Jeg trodde et øyeblikk jeg skulle på telttur/hyttetur i sommer, men har enda ikke fått en seriøs henvendelse på hverken eller. Mulig jeg er stuck in the 90s, for da var det nemlig vanlig å ta med seg venner på slikt. Venner som ikke har hytter, telt eller andre ferieparadis. Så feil kan man ta!
Dette er bare en pyton ting med å være singel og barnløs, man får ikke bli med på noe.
Jeg skal heller strikke meg et telt. Å dra alene. For det tør jeg.

Det har forøvrig kommet endel brev fra en av de faste leserne av denne teite bloggen, men altså du, ikke ta det personlig; men ikke send flere brev. Ikke er jeg venn med det i det virkelige liv og heller ikke i det andre livet vårt; Facebook.
Når man sender brev etter brev på Facebook til noen som aldri svarer og venneforespørslene dine blir avvist gang på gang så må man bare gi seg. Jeg vil ikke.
Og for ordens skyld, det er ikke deg altså - det er meg. Jeg er kresen. Og kjedelig. Og vanskelig.

Nå skal jeg forsette runden på youtube, i kveld går det i Van Morrison, James Blunt og Natasha Bedingfield.