MEN TANKENE MINE FÅR DU
30. mai 2011
En sak jeg aldri glemmer
Det skjer mye jævlig rundt omkring, men enkelte historier fester seg mer enn andre og slipper aldri helt taket.
Jenta på bildet heter Shanda Sharer, hun ble drept da hun var 12 år i 1992 av 4 mindreårige jenter. Ikke nok med at de drepte henne, helt uten grunn, men de torturerte henne i timesvis også før de til slutt tente på henne mens hun fremdeles var i live. Hvis du vil kan du lese alt om saken HER
De 4 jentene ble dømt fra 20 til 60 år i fengsel for alt det grusomme de gjorde.
2 av de har nå sluppet ut av fengsel på grunn av god oppførsel!
Kjenner jeg blir så forbanna at jeg er glad jeg har det de drittungene manglet; selvkontroll.
Hvordan er det mulig at noen skal belønnes for å oppføre seg bra i fengsel? Dette er jo en vanlig "gave" de kriminelle får, ikke bare i Usa men også her i Norge.
Hvordan bedømmer de så denne oppførselen? God og dårlig er jo en ting (eller egentlig to) men hva med de som oppfører seg vanlig? Hva ansees som vanlig oppførsel? Jeg trodde vitterlig at god oppførsel var vanlig.Og hvorfor i helvete skal man belønnes for at man oppfører seg godt når det bør være et krav til alle mennesker, ikke bare kriminelle?
De som måtte gravlegge restene av datteren sin får aldri se henne igjen og det eneste man burde kunne forvente er at de som står bak soner hele straffen sin istedet for å slippe ut før tiden. Personlig syns jeg hverken 20 eller 60 år er nok straff for noe så grusomt og jeg hadde ikke felt en tåre om de, istedet for å henge med venner, hang i et tau!
Hvis jeg var sjefen skulle alle mord bli straffet med livstid i fengsel, uten mulighet til benåding. Og cellene skulle vært tapetsert med bilder av offeret, det skulle vært null tilgang til fordeler og de skulle vært tvunget til å jobbe for veldedige formål. Mange snakker om rehabilitering, om at de blir ikke bedre bare av å sitte inne uten å få hjelp til å kunne leve normalt etter soning.. So fucking what? Hadde de fått livstid og sonet livstid så hadde man sluppet å bry seg om hvordan de er når de kommer ut - for da hadde man sluppet se trynet deres mer. Hvorfor skal et monster som dreper et annet menneske få muligheten til å gjøre alt det offeret ble frarøvet? Jeg finner ingen argumenter for at de ikke skal få livstid.
De som tjaser om at "de blir ikke bedre av å ha det jævlig i fengsel" kan spise en bolle. Man velger faktisk selv sine handliger og dermed også konsekvensene, og dreper man noen så får man ta konsekvensene av det. Hadde man måtte sitte inne resten av livet hadde enkelte kanskje tenkt seg om to ganger, men når man vet at man kan slippes ut mange år før om man bare folder hendene vet matbordet så er det ikke alle som gidder tenke mer enn en gang før de handler.
Selv om jeg tror at ingen er født som morder så er jeg sikker på at alle er istand til å drepe i gitte situasjoner som selvforsvar eller for å beskytte andre. Men normalt sett er man oppdratt til å ikke drepe. Og selv om jeg ikke klandrer alle foreldre av folk som vokser opp og blir mordere (eller kriminelle generellt) så er det mange foreldre som burde klandres for hvordan ungene deres blir. Men dette skal jeg blogge et langt, og sikkert upopulært innlegg, om en annen dag.
28. mai 2011
Really really long time
Herregud, det er lenge siden jeg har skrevet!
Tolk den som du vil.
Den siste tiden har jeg prioritert alt annet enn blogg, facebook og Oprah. Dog har jeg fått sett avslutningen på Oprah og innså at jeg kommer til å savne henne på en måte. Jeg trøster meg med at Tv3 sender jo alt i reprise så ofte at det dukker sikkert opp noen hundre episoder jeg ikke har fått med meg.
De sekslingene i bildet over var med på Oprah en gang, et av de fineste bildene jeg har sett.
Jeg fikk nesten, nesten lyst på negerunger. Men mamma var ikke enig i teorien min om at vi trengte litt negerblod i familien, alt annet tror jeg vi har fått med. Negrene vi ser på tv - på Oprah og Mtv - er mye penere enn negrene i byen her. Jeg bare nevner det.
En dag hadde jeg skikkelig lyst på kjæreste, jeg kikka meg rundt på Coopen på Kyrksæterøra og innså at de fleste så ut som en visuell utgave av utrykket "Det er tanken som teller"
Så nå har jeg mer lyst på Ipad. En svart en. NegerIpad. Jeg vil spille Angry Birds i 2 dager i strekk uten å spise, røyke eller dusje og etterpå kanskje ta en soltime.
Kanskje en annen dag.
Idag skal jeg for første gang på lenge sitte i sofaen min og zappe, hekle og høre KlemFM og hadde jeg hatt baller skulle jeg klødd meg på dem også.
Verden min raste sammen en dag da mamma sa jeg ligna på Siv Jensen. Jeg trodde farmor hadde trøkt meg langt nok ned da hun sammenligna med med Jan Werner for ørten år siden, men neida. Det er av sine nærmeste man får høre det. Jeg likte bedre da jeg ble sammenligna med Lee Ann Rimes.
Broren min ligner Nick Nolte og den ene søstra mi ligner litt på prinsesse Diana. Den andre søstra mi ligner på meg. Sånn, nå føler jeg meg bedre.
Vel, idag hadde jeg ingen sterkere meninger å komme med - jeg har tross alt fri fra alt idag.
Tolk den som du vil.
Den siste tiden har jeg prioritert alt annet enn blogg, facebook og Oprah. Dog har jeg fått sett avslutningen på Oprah og innså at jeg kommer til å savne henne på en måte. Jeg trøster meg med at Tv3 sender jo alt i reprise så ofte at det dukker sikkert opp noen hundre episoder jeg ikke har fått med meg.
De sekslingene i bildet over var med på Oprah en gang, et av de fineste bildene jeg har sett.
Jeg fikk nesten, nesten lyst på negerunger. Men mamma var ikke enig i teorien min om at vi trengte litt negerblod i familien, alt annet tror jeg vi har fått med. Negrene vi ser på tv - på Oprah og Mtv - er mye penere enn negrene i byen her. Jeg bare nevner det.
En dag hadde jeg skikkelig lyst på kjæreste, jeg kikka meg rundt på Coopen på Kyrksæterøra og innså at de fleste så ut som en visuell utgave av utrykket "Det er tanken som teller"
Så nå har jeg mer lyst på Ipad. En svart en. NegerIpad. Jeg vil spille Angry Birds i 2 dager i strekk uten å spise, røyke eller dusje og etterpå kanskje ta en soltime.
Kanskje en annen dag.
Idag skal jeg for første gang på lenge sitte i sofaen min og zappe, hekle og høre KlemFM og hadde jeg hatt baller skulle jeg klødd meg på dem også.
Verden min raste sammen en dag da mamma sa jeg ligna på Siv Jensen. Jeg trodde farmor hadde trøkt meg langt nok ned da hun sammenligna med med Jan Werner for ørten år siden, men neida. Det er av sine nærmeste man får høre det. Jeg likte bedre da jeg ble sammenligna med Lee Ann Rimes.
Broren min ligner Nick Nolte og den ene søstra mi ligner litt på prinsesse Diana. Den andre søstra mi ligner på meg. Sånn, nå føler jeg meg bedre.
Vel, idag hadde jeg ingen sterkere meninger å komme med - jeg har tross alt fri fra alt idag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)