Oppsummering 2010

Som alle vet skulle jeg egentlig gifte meg 10.10.10, men på grunn av en uforutsett anatomisk årsak så er alt utsatt til 11.11.11 - for eksempel. Året har vært begivenhetsrikt til tross for at antall dager som har vært like er størst. Så her er en liten kavalkade over hva 2010 egentlig hadde på lur til meg, måned for måned:


JANUAR:

Jobben min kan av og til være kjedelig, både for meg og tydeligvis for min kollega Tri. Ønsker det fulgte med lyd på dette bildet. Jeg savner jobben etter 1 år borte, litt. Okei, kanskje ikke savner, men skulle gjerne heller jobbet.


FEBRUAR:

Etter 4 gallesteinsanfall på 2 uker ble endelig Stein født! Han var ca 1 cm i diameter og ligner litt på en Salte Ufo fra Nidar, hvilket jeg har sluttet å spise av opplagte årsaker. Jeg spydde i cafeen på St. Olavs foran mange folk, det gjorde skikkelig vondt i stoltheten min og jeg er litt traumatisert av det enda. Gallestein er så vondt at det finnes ikke ord, så jeg finner på et selv - vondtastisk! Egentlig passer steinvondt ganske bra også.


MARS:

Kikkhulloperasjoner ruler! Navlen min så ut som om den hadde tannregulering og jeg er nå den lykkelige eier av ca 25 cm arr tilsammen på magen. Til gjengjeld har jeg hverken galleblære eller blindtarm. Jeg kunne kanskje spilt inn en film om min manko på mageinteriør, "Gone in 60 seconds 2"




APRIL:

Månedsvis i sofaen resulterer i litt håndarbeid. Som dere ser skjer det svært lite annet i livet mitt på denne tiden, men det kan være mye spenning i en pose garn altså. Det er mulig at det skjedde andre ting også, men hukommelsen min er tydeligvis sykemeldt den også.

MAI:

I mai skjedde det heller ikke mye, men jeg fant ut at min far gikk med særdeles tvilsomme buksemerker! Pappa lo han også, selv om jeg mistenker at han egentlig ikke vet hva jeg synes var festlig med buksen Spunk.



JUNI:

I juni laget jeg en keramikkfigur på husflidloftet til mamma, jeg innså at jeg er som poteten og at det er svært lite jeg egentlig ikke kan. Jeg tror dette var mammas ord i både inngangspunktet og utgangspunktet.



JULI:

I juli var det Motocross som sto på planen innimellom sykehus og sofa. Nevøene min er flinke og gjorde sommeren temmelig spennende. Det er selvsagt Henrik som ligger fremst, foran den dumme svenske Nicklas som vi døpte om til Picklas etter at han juksa.





AUGUST OG SEPTEMBER:

Hadde ingen bilder fra august eller september så jeg fant et gammelt et av meg. Det er sjeldent jeg går med så høye hæler! 
I disse månedene satt jeg nesten bare inne og pendlet mellom St. Olavs og sofaen mer enn noensinne. Jeg fikk Justin Biebers "Baby" på hjernen og jeg hadde gått ned 12 kilo. Så fikk jeg medisiner av doktor Slem og la på meg 6 kilo mens jeg sang refrenget på den omtalte dumme sangen.
Herregud for et liv. 2011 er hjertlig velkomment selv om jeg vet at starten på det ikke vil bli mye endret i forhold til nå.


OKTOBER:

En dårlig måned helsemessig, men når man har venner som kommer med slike oppsatser så blir det mye lettere, takk Hilde - du er Lovely!
I oktober kjøpte jeg meg nytt dusjforheng. Eller var det i september? Jeg husker ærlig talt ikke. Det er ikke alderen. Bieber har enda ikke sluppet taket og jeg vurderer i den forbindelse å spille inn en cd - The Worst of Anne! Jeg er tonedøv jeg.


NOVEMBER:

Mine vakre venner, Nina og Morten giftet seg. Lykke.
I tillegg hadde jeg bursdag ogkjente at immunforsvar er kjedelig å være foruten.
Jeg var på julebord og drakk mye rødvin. Mer sier vi ikke om den saken annet enn at jeg skulle aldri ha sunget, foran andre. Jeg har drukket 3 ganger i år, like mye som på en vanlig helg i 2009.





DESEMBER:

Ønsker jeg hadde en slik krem å smøre i trynet! Jeg overdriver litt men har sikkert nesten strekkmerker på kinnene etter all spisingen i julen. Makan til matmengder. Men nå er det slutt!
Julen har vært fantastisk!
I går var jeg hos farmor, hun er snart 90 år. Jeg vasket kopper før vi dro, for hånd. Det har jeg ikke gjort siden 1987 og var egentlig litt morsomt.




Avslutter med en god julehistorie, fra virkeligheten:

Min bror og familien sitter i slede bak hesten Lukas, som er en ponniaktig liten fet hest. Også kalt Tjukkas.
Min bror sier til fruen; -"Vi må ikke kjøre så hardt at vi sprenger hesten"
En stund etterpå snur de seg å ser at minstemann Simen sitter å holder for ørene og spør han hvorfor.
-" I tilfelle Lukas sprenges" svarer Simen med frykten preget i fjeset.

Løkk med jula trofaste lesere, takk for at dere liker bloggen min - innimellom alt året har bydd på har det vært så godt å se at jeg kan gjøre noe som gleder andre og meg selv uten å måtte anstrenge meg så altfor mye.