Summer or Bummer?

Ikke les dette hvis du er en smule deppa, for jeg skal rakke ned på ordet Sommer til Vidar Theisen ber om nåde!

Helt fra august går man og gleder seg til sommeren. Man klager seg gjennom 20 minusgrader og biter blå negler mens man ser for seg hvordan man skal slikke sol og sprade rundt i bikini straks mai kommer på kalenderen. Mens man valser rundt i stygge dunjakker som de slenger etter folk på Lindex og B-Young, teller man dager til man kan smøre på seg tykt med solfaktor og "lure" hudkreften.

For what?? Det er 1. juli i morgen og jeg har tilbragt 2 - TO - dager i solen. Utendørssolen vel å merke, for solkortet mitt har jo fått ben å gå på for å si det mildt.
Så når man sitter der og forbanner regndråpene som er like store som kattunger så spør jeg meg; Hva er det å glede seg til? Hva byr sommeren på?

Joda, måser som styrter etter deg når du er så dum å nærme deg en bygning med et reir på. Mens de hyler stygge ord på Seagullsk etter deg mens du løper i skrekk for å unngå å bli ned-dritti.
Regn! Det regner sånn at grillmat er noe du må kjøpe på Mustaffas Grill og løpe hjem for å spise for ikke å få en bløt burger. Og utepils? Det er noe man ikke rekker å kjøpe mellom regnskurene.
Edderkopper som flommer ut fra alle åpninger i bygninger og kan observeres bak annenhvert gresstrå.
Vepser, som summer rundt hodet ditt og blir sintere jo mer man vifter for å få de vekk før de etterlater brodden sin i arma di.
Cambingbiler. Idiotiske tyskere som kjører mot kjøreretninger, midt i veien i utkansveiene og selvsagt DRITSAKTE mellom fergeleiene langs kystriksveien.
Juleflesket, som fremdeles ikke har forsvunnet til tross for nyttårsforsettet man avla. Igjen.
For ikke å snakke om bikinien fra i fjor som selvsagt har gått av moten og krever innhogg i lommeboka, sammen med sydenturene man må kjøpe for å unngå å spare feriepengene.

Men, jeg gidder egentlig ikke klage. Jeg har en ganske kledelig brunfarge takket være solariumet på Kbs, jeg har kun sett andre blitt dritt på av måser, jeg spiser mindre grillmat og drikker lite øl, har kun 1 myggstikk, jeg vinker bare og smiler pent til turistene og vet at det er de som valgte å kjøre nordover istedet for sørover, har gått ned 12 kilo siden i fjorsommer og trenger ingen bikini på et solstudio. Så hva er det å klage for? Egentlig.

"Det fins itj dårlig vær, bare dårlige klær"

Det var godt å forsure litt, nå blir det ekstra godt når solen kommer frem.

Å du heidrane du

Nå er det så lenge siden jeg blogga at jeg nesten lo av mine tidligere egne innlegg. Det er jo lov å le med og av seg selv også.

Så hva har skjedd siden sist? Jeg skal ikke skrive masse om sykdom og elendighet, så jeg gjør det kort og sier at jeg er ikke helt frisk, enda. Men satser på at de på St. Olavs kan fikse opp nå når skjeden allerede er skadd. Skaden allerede er skjedd?
Nå har jeg tøysa litt med enkelte begrep i det siste, og besudlet dem - som Monica sier.
"How hard can it be" kan lett endres betydning på hvis det legges i en koffert.
"Du verden den var ikke stor" er også en liten vri av et velkjent uttrykk. Men man skal være forsiktig med å tøyse med størrelse å sånn, med menn, de kan ta seg nær av det. Learned it the hard way.... Ikke sånn hard.

Jeg er litt overtrøtt, jeg har sovet lite noen netter og da går det utover humoren. Min onkel sa i sommer at de som sover middagslur lever lenger. Jeg repliserte at jeg var usikker på det, men at jeg er sikker på at de i allefall sover lenger. Og det er bare tull at man blir penere av å sove lenge, jeg sover jo såpass lite at jeg er litt sånn living proof? Mulig jeg høres litt høy på pæra ut, men det er fordi jeg har funnet ut hvem Valentine-poeten er. Så til alle dere jentevenninner jeg har mistenkt, sorry. Poeten viste seg å være en liten kjekkas. Nei, nå sa jeg liten igjen.
Og til poeten; takk. Du kan å tenne ild med bare en pinne!

Jeg har jo sagt jeg aldri kom til å blogge om moter å sånn, det er så lamt når folk legger ut bilder av hvilke klær de har på seg å sånn og hvor de har kjøpt dem. Men jeg misforsto en melding jeg fikk for en stund siden, det sto: "Hva har du på deg?" Så jeg sa jeg skulle blogge om det for å kvele det desperate dårlige forsøket på flørt. Så for ordens skyld har jeg nå på meg en kosebukse Dongeristyle, og en sliten tskjorte med en apekatt på. Jeg kommer aldri, aldri til å kle meg i en onepiece. Det kler svært få og da jeg så en fyr på minst 23 år med en onepiece på Rema her om dagen så måtte jeg gå å lukte på ei en Glade luftfrisker etterpå for å unngå å spy. Kjære menn; ikke kle dere i noe som passer på barn, det er lite opphissende og svært urovekkende å se på!

Nå har jeg tenkt å krype under dyna mi med Robert Pattinson klistra på brystet mitt, takket være Silje som ga meg en tskjorte med ham på. Og av datteren hennes fikk jeg en plakat med ham, den ligger for orden skyld i en skuffe - jeg er jo tross alt ikke 14 lenger.