Ja altså, av og til går jeg på Bingo! Det er ingen grunn til å dømmes, Bingo er kjempegøy og det er usedvanlig interessant å studere alle de forskjellige som tilbringer tid der.
Unge, gamle, rike, fattige, pene, mindre pene, damer, menn, skravlebøtter, særinger, ja - og meg da.
Man slår ihjel en time eller to hvor det eneste som svirrer i tankene den tiden er tall.
Alle på Bingo vet hvem Birger, Ivar, Nils, Gunnar og Ole er. Hvis jeg får barn skal de hete en av disse. Kanskje. Ikke.
Men nå er jeg snart 39 år - 3 - 9 - 39. Så enten må jeg bare få i gang eggstokkene ellers ender jeg som en av de som bor på Bingoen!
Man trenger ikke være spesielt oppvakt for å gå på Bingo, man bare setter en ring rundt et tall og roper det magiske ordet på rett tidspunkt. Enkelte klarer ikke dette engang, de har kryssa av 29 uten at bingovertinna har vært i nærheten av å si det. Da ler jeg, inni meg.
Enkelte sitter å banner for hvert tall som blir lest opp. Jeg tror jeg har hørt "Søkki ta" sånn cirka 56 i løpet av en time der, og han som konstant klager på feil tall vinner mer enn noen. Søkki ta.
Når man er sykemeldt og tilbringer så og si all tid enten hjemme eller på sykehuset så er det viktig med avveksling, og er man heldig så går man hjem med en tusenlapp og en ny rød bingotusj etter endt besøk.
Men man må ikke gå ofte, det er gørr og dyrt.
Dessuten har de RØYKEROM på Bingo. Tenk, man kan sitte inne å røyke.
Selvsagt må man dusje når man kommer hjem, som etter en god gammeldags bytur. Men det er verd det.
Vel, det var alt om Bingo!
Helsemessig går det mer opp og ned enn jeg syns er morsomt. Men kjære meg, jeg har snart hatt betennelse i alle kroppsdeler så på et tidspunkt må det jo bare stoppe. Ja altså, ikke ved å havne under torva.
Jeg skal snart prøve en biologisk medisin, den tas intravenøst og jeg som elsker nåler kommer jo sannsynligvis til å få bakkekontakt opptil flere ganger i løpet av denne seansen.
Jeg savner å være frisk. Savner å jobbe. Savner å glede seg til julebord å sånn. Savner matpauser og sexy sjefer. Savner å sitte trøtt på bussen på kalde vinterdager.
Crohns suger!
Det blir lite blogging, jeg har egentlig så masse på hjertet men jeg vet at enkelte ting jeg sier støter folk. Altså man kan jo ikke vitse om noe lenger før folk hisser seg opp.
Til dere som ikke tåler galgenhumor, rasismevitser, homovitser, blondinevitser o.l. : dere må slutte å ta alt så seriøst!! Det er folk som ikke skiller mellom spøk og alvor som skaper diskusjoner. Det er antirasister som skaper de mest unødvendige rasediskusjonene, det er ikkehomofile, eh altså heterofile som skaper homohetsdebatter etter en dårlig homovits, og det er de som roper høyest man som regel ikke vil høre på.
Jeg er ikke rasist, jeg har mange herlige homofile venner og jeg tåler ( og liker ) at andre har ulike meninger enn meg. Jeg bare liker ikke når folk ikke godtar og skjønner at alle kan ikke mene det samme!
Hvor vanskelig kan det være å forstå.
Jeg har også venner som ER rasister og som misliker homofile og som står på den andre siden av gjerdet mitt når det gjelder mye, men som regel er det ikke meningene deres om slike ting som avgjør om vi er venner eller ikke.
Kunne egentlig ha blogga 3 sider om venner også, om hva vennskap er. Har i de siste månedene erfart at enkelte i min egen og andres krets har totalt misforstått hva vennskap er.
Så det kommer, en annen dag.
Piece out!
Enkelte sitter å banner for hvert tall som blir lest opp. Jeg tror jeg har hørt "Søkki ta" sånn cirka 56 i løpet av en time der, og han som konstant klager på feil tall vinner mer enn noen. Søkki ta.
Når man er sykemeldt og tilbringer så og si all tid enten hjemme eller på sykehuset så er det viktig med avveksling, og er man heldig så går man hjem med en tusenlapp og en ny rød bingotusj etter endt besøk.
Men man må ikke gå ofte, det er gørr og dyrt.
Dessuten har de RØYKEROM på Bingo. Tenk, man kan sitte inne å røyke.
Selvsagt må man dusje når man kommer hjem, som etter en god gammeldags bytur. Men det er verd det.
Vel, det var alt om Bingo!
Helsemessig går det mer opp og ned enn jeg syns er morsomt. Men kjære meg, jeg har snart hatt betennelse i alle kroppsdeler så på et tidspunkt må det jo bare stoppe. Ja altså, ikke ved å havne under torva.
Jeg skal snart prøve en biologisk medisin, den tas intravenøst og jeg som elsker nåler kommer jo sannsynligvis til å få bakkekontakt opptil flere ganger i løpet av denne seansen.
Jeg savner å være frisk. Savner å jobbe. Savner å glede seg til julebord å sånn. Savner matpauser og sexy sjefer. Savner å sitte trøtt på bussen på kalde vinterdager.
Crohns suger!
Det blir lite blogging, jeg har egentlig så masse på hjertet men jeg vet at enkelte ting jeg sier støter folk. Altså man kan jo ikke vitse om noe lenger før folk hisser seg opp.
Til dere som ikke tåler galgenhumor, rasismevitser, homovitser, blondinevitser o.l. : dere må slutte å ta alt så seriøst!! Det er folk som ikke skiller mellom spøk og alvor som skaper diskusjoner. Det er antirasister som skaper de mest unødvendige rasediskusjonene, det er ikkehomofile, eh altså heterofile som skaper homohetsdebatter etter en dårlig homovits, og det er de som roper høyest man som regel ikke vil høre på.
Jeg er ikke rasist, jeg har mange herlige homofile venner og jeg tåler ( og liker ) at andre har ulike meninger enn meg. Jeg bare liker ikke når folk ikke godtar og skjønner at alle kan ikke mene det samme!
Hvor vanskelig kan det være å forstå.
Jeg har også venner som ER rasister og som misliker homofile og som står på den andre siden av gjerdet mitt når det gjelder mye, men som regel er det ikke meningene deres om slike ting som avgjør om vi er venner eller ikke.
Kunne egentlig ha blogga 3 sider om venner også, om hva vennskap er. Har i de siste månedene erfart at enkelte i min egen og andres krets har totalt misforstått hva vennskap er.
Så det kommer, en annen dag.
Piece out!
 |
| Googled, but not true. |
