Smalltalk

Noe av det verste jeg vet er folk som kun, og jeg mener BARE snakker om babyen sin.
Antall bleieskift, farge på gulp, fastheten på avføringen og ikke minst om hvor utrolig nydelige de er. Alle babyer er enkelt og greit ikke nydelige. Jeg vet at alle foreldre syns sine egne unger er penest i verden, men from a realistic point of view så er det mange ganger jeg knapt ser forskjell på babyer. Men joda, noen er søte.
Verst er det når de skal vise frem 78 bilder av en og samme 3ukers gamle ungen med nøyaktig samme positur på hvert eneste bilde og med den samme kjedelige historien bak hvert eneste bilde. Snork! Get a broom.
Fortell meg heller noen juicye historier fra sist helg du hadde barnefri liksom.

Vel, nok om det. Jeg har egentlig ikke skrivelyst for tiden. Jeg tenker masse. Blant annet på hvordan sauebønder vet hvor mange sauer de har egentlig. For å telle dem kan de vel neppe uten å sovne.
Jeg lurer også på om alle tar alt jeg skriver bokstavlig. Og hvordan i helvete man kan IKKE ta noe som er skrevet med bokstaver bokstavlig?
Jeg tenker også mye på rømmegrøt, som jeg ikke kan spise nå men har lyst på hele tiden. Sist jeg spiste rømmegrøt foreviget jeg det:

Tenker dèt var litt mer interessant en 78 babybilder? Hæ?

Jeg ble dritsur på Freia her forleden! På alle bussholdeplasser har de klistra opp svære nye plakater, som i min verden har en skikkelig alvorlig ord delings feil!! Eller???

Jeg sendte en krast formulert mail til dem om hva jeg synes om denne måten å skuffe folk på og foreslo at de kunne sende meg litt kjeks som jeg kunne svelge skuffelsen med. Har hverken fått svar eller kjeks. Føkk dem.
Kanskje jeg burde brukt like mange ord i kursiv som jeg har gjort i dette innlegget?

Til slutt vil jeg ha fasiten på hvordan ordet BETAKAROTEN skal uttales. Det hjelper ikke at 3 forskjellige knows-it-alls sier 3 forskjellige svar, jeg gidder ikke gå rundt å si dèt og feil når jeg ikke kan si apotek uten at folk må kommentere at jeg har trykket på helt feil plass.

Shoot!

O helga natt - selvironiens dronning

Det er anbefalt at du går til innkjøp av et par slike før du "leser" dette innlegget.

Jeg elsker å synge! Derimot kan jeg det ikke. Har jeg blitt fortalt.
Her forleden trodde jeg selv at jeg hadde et skikkelig Susan Boyle-moment i bilen. Jeg fikk det for meg at jeg hadde teket på O helga natt, det viser seg nå i ettertid at frysningene jeg fikk på ryggen skyldtes at bilvinduet sto oppe.
Da jeg senere skulle overbevise mamma om at jeg kunne faktisk synge denne sangen så skjønte jeg fort at jeg hadde tatt grundig feil. Hun lo og ba om Paracet. Min egen mor!

I noen uker har jeg kjeda meg sånn ved leggetid at jeg har gledet mine foreldre med å sende dem nattasang på mms. Dette har vært til stor underholdning i familien og jeg kan ikke annet enn å heller dele litt her også, istedet for på Youtube som min mor foreslo. Med en rå latter vel å merke.

Så for å underbygge min påstand at man må kunne le av seg selv så velger jeg nå å offentliggjøre min siste nattasang. Jeg kan da (tydeligvis) hverken synge, kan (tydeligvis) ikke tekst og som dere ser så prøver jeg ikke akkurat å ta meg spesielt godt ut. Det bevises også her at Botox ikke er å finne i mitt fjes.
Selvsagt er det O helga natt som ble lørdagens nattasang-innspilling og før du i det hele tatt våger å dømme meg så sier jeg bare èn ting; du får det ikke mer moro enn du lager selv.
Hvis det er ønskelig så vil jeg også legge inn flere nattasanger, på spillelisten finnes blant annet:
Mekonomensangen, Kven kan segla forutan vind, Byssanlull, Haba Haba og opptil flere andre hits.
Hvis det er ønskelig kan jeg også la være å legge inn disse.

Til en liten pike

Kjære Eva

Det er trist at du ikke lenger er hos din familie og dine venner. Du har mange som savner deg og du har tydeligvis satt dype spor hos de som fikk gleden av å kjenne deg i 14 år. Jeg kjente deg ikke, for meg er du bare et bilde i media på hvilken grusom verden vi lever i og hvilke konsekvenser andres handlinger kan få for uskyldige.

Tenk, 14 år bare - og noen tok fra deg tryggheten din på en måte så grusom at du ikke orket å våkne til en ny utrygg hverdag.
Ingen kunne hjelpe deg da de forgrep seg på deg på en måte som ingen fortjener. De var mange og du var alene.
Ingen har stått frem å tatt sin straff for sin handling som førte deg så langt ned at du ikke orket mer.

Ingen skal oppleve å gå gjennom noe slik du gjorde og ingen burde slippe unna med det de gjorde mot deg og desverre flere jenter. De har aktsomt forgrepet seg på deg og uaktsomt tatt livet ditt.
Ingen tror at slikt vil skje dem, det trodde sikkert du også. Men det kan skje alle, hvor som helst, når som helst og KUN fordi disse mennene ikke har evnen til å fatte hvor fornedrende og vondt dette er. Både når det skjer og lenge etterpå....

Jeg håper at din sak, ditt liv og din død vil lede til at noe skjer i systemet slik at mange færre vil slippe oppleve dette. Det er veldig typisk at noe alvorlig må skje før noe alvorligere blir gjort - og selv om det er trist at det måtte skje deg så ville det vært bra om det ville føre til noe som kunne hedre ditt minne. Det kan ikke ende verre enn det gjorde med deg og det burde være alvorlig nok til at systemet endres slik at disse mennene får den straffen de fortjener for å ødelegge et liv. Politiet må få ressurser nok til å kunne være synlig nok i risikoområder, straffene må bli strengere slik at det blir mer avskrekkende å gjennomføre noe slikt og en natteravnpatrulje som er større både i mengde og areal kunne nok ha hjulpet masse.
Jeg liker ikke å dra inn rasepolitikk, men alle ser jo at de fleste voldtekter som anmeldes nå har menn med utenlandsk opprinnelse og jeg har ingenting i mot at slike blir sendt hjem om de forgriper seg på jentene våre.

14 år er for lite til å smake på livet, 14 år er er for lite til å måtte ta et slikt valg som du følte du måtte.
Dine overfallsmenn vil knapt få noen måneder i fengsel for sin ugjerning. Hva er det mot alle de årene du egentlig hadde igjen?
Jeg håper du har det bedre, tryggere og at dine etterlatte klarer å komme seg til en slags ny hverdag etter tapet av deg. Jeg håper at du ikke døde redd, at du ikke kjente mer smerte og utrygghet, jeg håper at dine gjerningsmenn aldri får en normal hverdag og at de hver dag blir påminnet hva de har gjort.
Jeg håper du kjenner den kjærligheten, omtanken og varmen folk føler når de leser om deg og at du er den siste jenta som blir skremt til en slik fortvilet handling. Vi andre skal leve i det håpet du hadde mistet.

Tenk at så mange bryr seg om deg, ikke bare de som kjente deg og er glad i deg - men også oss som leser om deg i avisen, hører om deg fra kjente, oss som før trodde vi var trygge i nærområdet vårt.
Jeg så et bilde av deg og det viste en vakker ung jente med et varmt blikk, jeg forakter de som tok det fra deg.

Hvil i fred lille pike.

Mine barnetv-helter anno 2011

Email i Lønneberget

 

Ronja Hackerdatter

Knerten og ste-halvbror

Askefastladden

Brødrene Donorhjerte

Majka, jenta fra naborommet

Reisen til rockestjernen

Nitti snørrunger

Kurt og Trond Viggo

Shag me - reisen til noens indre.

For en dag

I dag har liksom alt skjedd.
Dagen startet med at jeg så denne reklamen på tv:

Retar Dex?!
Det heter da vitterlig Retard Ex??

Så holdt jeg på å rygge på en bil. Den sto superplutselig bak meg og jeg skvatt sånn at jeg nesten måtte rykke avgårde til nærmeste toalett. Men det gikk fort over så jeg tok heller en sig.

SÅ. Oppdaget jeg til min forferdelse at jeg har vært en smule blond da jeg bestilte meg bilstereo.
Men altså. Jeg mener, hvem lager en bilstereo uten cd-spiller? Takari gjør.
Flaks at det var Usb på den i det minste ellers hadde jeg og vært en retard ex.
Noen som trenger pent brukte cdèr?

Så lå jeg bak en riksidiot som kjørte så sakte at det faktisk nesten kan betraktes som rygging.
Jeg prøvde å synge "Pocket full of sunshine" litt høyere for ikke å bli irri, men så, i en oppoverbakke - i fjerde gir, bestemte jeg meg for at nå var det nok.
Da jeg skulle gire til tredje for å få en skikkelig turbofart forbi snegla så bomma jeg og havna i femte. Lite teit da. For han bak meg ville jo henge på og ble dermed helt forstyrra av uheldige meg. Jeg fikk skikkelig røde kinn og ønsket det dukket opp en tryllefil til han bak meg. Sukk.
Jeg syns jeg hørte han sang "Pocket full of sunshine" da han kjørte forbi meg etterpå.

Jeg tror denne dagen er over. 

Et anderledes innlegg

Jeg gjesper når andre gjesper. Dette er et tegn på at man er veldig empatisk sies det.
Det er jeg.

Og derfor vil jeg skrive om noe som jeg syns er tragisk og som desverre sikkert aldri tar slutt.
Nettmobbing.  Et såpass viktig tema at det ble 2 innlegg i dag.

Noen av dere så sikkert Paradise Hotel i fjor, også. Der var blant annet Stine Marie med. Hun blogger om livet sitt og virker som ei jente med ben i nesen.  Du finner bloggen hennes her.
Nylig fikk hun en sønn, og rett etter fødselen står hun der med en mage så flat at enkelte rett og slett ikke takler helt sjalusien sin.
(Jeg er også sjalu, mest fordi magen min ligner mest på hennes rett før fødselen. Men jeg unner faktisk folk å se bedre ut enn meg.)

I kommentarfeltet på bloggen hennes kommer det mange positive kommentarer, som forhåpentligvis betyr mer enn de forferdelige tingene enkelte skriver til henne.
Men tross alt positivt så kan det ikke være lett for henne at på flere babyforum o.l. har de debatter om hvilken dårlig mor hun er fordi hun tillater seg å ta pedikyr og solarium når hun nettopp har fått barn.

Seriøst?? Hvis det å få barn er ensbetydende med at ens eget liv skal opphøre og man skal herved slutte å ta vare på seg selv så må produksjonen av kondomer øke betraktelig.

Jeg syns det er kjempeflott at hun, og mange andre, ikke raser sammen og blir ei "sløgge" etter fødselen. Hun er ei pen jente og jeg håper hun trosser hormonene i kroppen sin nå og overser de smellfeite, sjalue og tydelig umodne jentene som sikkert en dag må spise ordene sine.
Hvordan enkelte klarer å skrive så stygge ting til noen uten å tenke på hvordan det føles for den personen er uforståelig. Og når det ligger sjalusi istedetfor fakta bak ordene så sier det ganske mye om de ansikstløse som skriver dem. Hvis det å ta sol, fikse neglene sine eller å ta seg en tur ut med venner er å være dårlig mor så vet de ikke hva de snakker om. Det verste er at at noen av diskusjonene om henne har foregått på side for folk som nettopp har fått barn selv - da lurer jeg på hvordan de selv er som mødre når de kan sitte å pøse ut så mye dritt om et annet menneske. Deres barn kommer sikkert til å lære seg folkeskikk. Not!

Nettmobbing, mobbing generellt, er skikkelig stygt! Særlig om man sitter bak en skjerm og er anonym å ikke tør stå for sine egne ord.
Foreldre burde følge mye mer med på hva ungene deres gjør på nett. Det har faktisk hendt altfor mange ganger at nettmobbing har fått tragiske utfall, og i mange tilfeller har foreldre gjort en drittjobb når det gjelder å vite hva ungene deres driver med.
Et tilfelle er Megan Meier, stakkars jente.

Håper Stine Marie hever seg over disse idiotene og at hun fortsetter å ta vare på seg selv. Og at ingen som leser min blogg er en slik taper som ser glede i å blåse ut andres lys.
Du ser knallbra ut og er sikkert en bedre mor en mange, tro på deg selv og stol på deg selv.

Da jeg ble født

Det året jeg ble født ble bjørn og ulv fredet. Ikke alle er spesielt glad for det.

Carl Gustaf ble konge i Svergie og begynte å planlegge strippeklubbturer.

Elton John sang Crocodile Rock mens Picasso trakk sin siste innpust mens Espen Eckbo gjorde seg klar til å se dagens lys.

Varg Vikernes ble også født det året. Det var da som satan.

Exorsisten var en av årets filmer, May the power of Christ compels you!!!

Så ble jeg født. En solskinnsdag midt i november. Fuglene plystret "Barn av regnbuen" sammen Lillebjørn Nilsen mens mamma lirte av seg noen saftige, og sikkert,velvalgte gloser mellom riene. 

Jordan Bridges ble også født den dagen. Han er kjent fra en hel rekke særdeles elendige serier, som jeg aldri har sett, i følge Imdb.

Haakon Magnus ble født det året også. jeg tror det var en baktanke med det, men så kom stappMette Marit. Ødela alt. Jeg hadde kledd rosa marengskjoler så jævlig! Mhm.

Hvis jeg aldri hadde klippet håret mitt siden jeg ble født ville det idag vært 5474 meter.

Jeg bare nevner det.

Leave Calle alone!

Hva får folk til å bruke livsnødvendig lungekapasitet på å hyperventilere fordi Carl Gustaf kanskje muligens formodentlig antagelig tok seg en tur på strippeklubb?
Jeg kunne ikke brydd meg mindre om han har vært der, og jeg unner faktisk kongen noen sprell - hva skulle ellers være fordelen ved å være konge?
Enhver person, født med Y kromosom, har en dragning til slike steder og jeg syns ikke at konger skulle måtte gi slipp på en slik kanskje muligens formodentlig antagelig fantastisk opplevelse.

At det sitter kroppsspråksforskere og analyserer hvilken retning øyenbrynet hans peker når han uttaler bokstaven E og hvilket nesebor som er størst når han lyver - er så latterlig bortkastet tid at jeg kunne spist syltelabber i protest.
Bruk førstesiden i avisen og hovedsaken på nyhetene på saker som virkelig betyr noe.

Forøvrig skal det i kveld forgå en hemningsløs Carbo-exorsisme i kjøleskapet mitt!
Fra i morgen skal jeg ikke innta noe som ikke er å finne på lavkarbo.no og jeg skal aldri mer la meg friste av iddiotiske nyheter fra Freia, Nidar eller Diplomis. Jeg sverger.
De helvetes Knask Rosiner fra Freia er for meg som blod er for en vampyr, og hadde jeg bodd i Usa hadde jeg saksøkt Freia for 1 mill eller 2. Aldri mer!


Therese, en av mine faste lesere, kommenterte nettopp smilefjesbruken min på Fb. Det er veldig sant, det er egentlig en uvane men som de fleste vet så er jeg stort sett glad, tross alt. En gang "smilte" jeg så mye at jeg ble kasta ut av klasserommet sammen med medskyldige Pernille, midt i norsktimen. Ikke vår feil at lærerinna så ut som Batman og vi var i godt humør.
I den forbindelse vil jeg oppmuntre mange flere til å smile mer - smil mens dere kan. Når dere dævver blir dere sure nok.

En sak jeg aldri glemmer

Det skjer mye jævlig rundt omkring, men enkelte historier fester seg mer enn andre og slipper aldri helt taket.
Jenta på bildet heter Shanda Sharer, hun ble drept da hun var 12 år i 1992 av 4 mindreårige jenter. Ikke nok med at de drepte henne, helt uten grunn, men de torturerte henne i timesvis også før de til slutt tente på henne mens hun fremdeles var i live. Hvis du vil kan du lese alt om saken HER

De 4 jentene ble dømt fra 20 til 60 år i fengsel for alt det grusomme de gjorde.
2 av de har nå sluppet ut av fengsel på grunn av god oppførsel!
Kjenner jeg blir så forbanna at jeg er glad jeg har det de drittungene manglet; selvkontroll.
Hvordan er det mulig at noen skal belønnes for å oppføre seg bra i fengsel? Dette er jo en vanlig "gave" de kriminelle får, ikke bare i Usa men også her i Norge.
Hvordan bedømmer de så denne oppførselen? God og dårlig er jo en ting (eller egentlig to) men hva med de som oppfører seg vanlig? Hva ansees som vanlig oppførsel? Jeg trodde vitterlig at god oppførsel var vanlig.Og hvorfor i helvete skal man belønnes for at man oppfører seg godt når det bør være et krav til alle mennesker, ikke bare kriminelle?
De som måtte gravlegge restene av datteren sin får aldri se henne igjen og det eneste man burde kunne forvente er at de som står bak soner hele straffen sin istedet for å slippe ut før tiden. Personlig syns jeg hverken 20 eller 60 år er nok straff for noe så grusomt og jeg hadde ikke felt en tåre om de, istedet for å henge med venner, hang i et tau!


Hvis jeg var sjefen skulle alle mord bli straffet med livstid i fengsel, uten mulighet til benåding. Og cellene skulle vært tapetsert med bilder av offeret, det skulle vært null tilgang til fordeler og de skulle vært tvunget til å jobbe for veldedige formål. Mange snakker om rehabilitering, om at de blir ikke bedre bare av å sitte inne uten å få hjelp til å kunne leve normalt etter soning.. So fucking what? Hadde de fått livstid og sonet livstid så hadde man sluppet å bry seg om hvordan de er når de kommer ut - for da hadde man sluppet se trynet deres mer. Hvorfor skal et monster som dreper et annet menneske få muligheten til å gjøre alt det offeret ble frarøvet? Jeg finner ingen argumenter for at de ikke skal få livstid.
De som tjaser om at "de blir ikke bedre av å ha det jævlig i fengsel" kan spise en bolle. Man velger faktisk selv sine handliger og dermed også konsekvensene, og dreper man noen så får man ta konsekvensene av det. Hadde man måtte sitte inne resten av livet hadde enkelte kanskje tenkt seg om to ganger, men når man vet at man kan slippes ut mange år før om man bare folder hendene vet matbordet så er det ikke alle som gidder tenke mer enn en gang før de handler.

Selv om jeg tror at ingen er født som morder så er jeg sikker på at alle er istand til å drepe i gitte situasjoner som selvforsvar eller for å beskytte andre. Men normalt sett er man oppdratt til å ikke drepe. Og selv om jeg ikke klandrer alle foreldre av folk som vokser opp og blir mordere (eller kriminelle generellt) så er det mange foreldre som burde klandres for hvordan ungene deres blir. Men dette skal jeg blogge et langt, og sikkert upopulært innlegg, om en annen dag.

Really really long time

Herregud, det er lenge siden jeg har skrevet!
Tolk den som du vil.
Den siste tiden har jeg prioritert alt annet enn blogg, facebook og Oprah. Dog har jeg fått sett avslutningen på Oprah og innså at jeg kommer til å savne henne på en måte. Jeg trøster meg med at Tv3 sender jo alt i reprise så ofte at det dukker sikkert opp noen hundre episoder jeg ikke har fått med meg.
De sekslingene i bildet over var med på Oprah en gang, et av de fineste bildene jeg har sett.
Jeg fikk nesten, nesten lyst på negerunger. Men mamma var ikke enig i teorien min om at vi trengte litt negerblod i familien, alt annet tror jeg vi har fått med. Negrene vi ser på tv - på Oprah og Mtv - er mye penere enn negrene i byen her. Jeg bare nevner det. 

En dag hadde jeg skikkelig lyst på kjæreste, jeg kikka meg rundt på Coopen på Kyrksæterøra og innså at de fleste så ut som en visuell utgave av utrykket "Det er tanken som teller"
Så nå har jeg mer lyst på Ipad. En svart en. NegerIpad. Jeg vil spille Angry Birds i 2 dager i strekk uten å spise, røyke eller dusje og etterpå kanskje ta en soltime.
Kanskje en annen dag.
Idag skal jeg for første gang på lenge sitte i sofaen min og zappe, hekle og høre KlemFM og  hadde jeg hatt baller skulle jeg klødd meg på dem også.

Verden min raste sammen en dag da mamma sa jeg ligna på Siv Jensen. Jeg trodde farmor hadde trøkt meg langt nok ned da hun sammenligna med med Jan Werner for ørten år siden, men neida. Det er av sine nærmeste man får høre det. Jeg likte bedre da jeg ble sammenligna med Lee Ann Rimes.
Broren min ligner Nick Nolte og den ene søstra mi ligner litt på prinsesse Diana. Den andre søstra mi ligner på meg. Sånn, nå føler jeg meg bedre.

Vel, idag hadde jeg ingen sterkere meninger å komme med - jeg har tross alt fri fra alt idag.

Bummer of 69

Synge litt igjen? Jeg kjeder meg, det er fredag og jeg skal sove. Hvorfor er hjernen min så snål og ikke klarer å la orginale fine sanger være i fred?
For ordens skyld så er det ingen realitet i denne twisten av Brians Summer of 69 - hit, jeg bare leker med ord. Og deler dem. Jeg er en orddeler.
Syng! Mens jeg tar min overtrøtte kropp og legger meg. Nb, not suitable for kids?

I had my first real sex-dream
Thought it was a waste of time
Hoping that the boys had fled
It was the bummer of 69

Met up with a guy from school
He was bad but he tried real hard
Jimmy flopped and then he got wasted
I shoulda known he`d never get hard

Oh when I look back now
That number seem to last forever
Like if I had a choice
I really did not want to be there
That was one of the worst lays of my life

Bummer, bummer of 69

Innlegg nummer 141

Nei, ikke truseinlegg. Men ettersom jeg først er inne på det; jeg lurer fremdeles på hvorfor kvinner ikke får større skattefradrag enn menn pga alt ekstrautstyr vi kvinner faktisk trenger. At menn må barbere seg er et dårlig motargument, jeg har sett noen bikinlinjer som har vokst ut av kontroll så kvinner trenger også Gillette.
For ikke å glemme leggene. Og under armene.
Uansett hva menn (og enkelte spesielle kvinner) mener - så har kvinner større utgifter enn menn når det gjelder å se bra ut. Ikke alle ser bra ut til tross for disse tiltakene, men de føler seg bra. Legg merke til at jeg skriver de, ikke vi i denne sammenhengen.

Jeg lurte på om jeg skulle bruke et minutt på å hedre alle de kjekke og interessante mennene som krysser min vei. For det tar seriøst bare et minutt. Så nå er det gjort for å si det sånn. Misforstå meg den som kan.
Jeg har innsett at jeg møter ikke mannen i mitt liv ved å sitte i stua mi å være syk, men noen ganger så takker jeg faen for at jeg slipper den satans kranglingen og kjærestedramaet enkelte er innblandet i. Jeg bare sier det. Følelsen av å ha tømt filteret på vaskemaskina, selv - eller å bestille time på bilverksted, selv - eller å reparere radioen på badet, selv - den er fantastisk.
Å slippe høre jævla mas om hva man skal ha til middag allerede klokka 7 om morningen, slippe bedende dådyrøyne når man er trøtt og vil sove, slippe forklare hvorfor man man legger kniven feil vei i oppvaksmaskina...Priceless.
Singeltilværelsen er som middagen i en 3-retters; man vet det kommer noe mer godt etterhvert når det er tid for dessert.
Men snart bytter jeg profilbildet mitt til dette: 

Jag tror jag tror på sommaren.



Ettersom det snart er påske så tenkte jeg dere raringer som orker lese alt jeg tømmer ut av meg skal få en påskenøtt, den er litt vrien og mange bruker lang tid på å klare den.
Du har 100 kroner og skal kjøpe 100 dyr - hverken mer eller mindre.
1 ku koster 10 kroner.
1 sau koster 3 kroner.
1 høne koster 50 øre.
Så hvor mange av hver må man kjøpe for at det skal bli 100 kroner. Du må ha minst 1 av hver.

God påske, og Linda; takk for påskeegget ;)
Silje; takk for Rock n Roll Wolf-opplevelsen!

Pål Christian Eggen vs Titi Suru

Titi Suru, orginalen

Pål Christian Eggen

Det er noe med menn i uniform, men at jeg skulle sitte på Trøndelag Teater å sikle på en forkledd ulv med Max Factor i fjeset, the Titi Suru-style, det var litt overraskende. Men ikke rart.
Kanskje 10-årets kulturelle opplevelse, med tanke på at det siste jeg så på teater var enten Juba Juba eller Et dukkehjem for en mannsalder siden.
Fantastiske skuespillere, deilige barndomsminner og en deilig avveksling fra Pattinson-fascinasjonen.

Pål Christian Eggens utstråling var så terningkast sex at jeg gjerne sitter på første rad flere ganger. Og jeg sikter ikke bare til den heldige buksebulen den stramme svarte ulvebuksen hans ga, men resten av oppvisningen hans var også knallbra! Forstå meg den som vil.
De andre var også fabelaktige, jeg kjente jeg fløy ned memorylane til alle julene jeg har tilbragt med Grimm og Gru mens jeg sang sammen med Geita, Papegøyen og Titi. Sukk.
Eselet var også en opplevelse som frister til reprise. Han spilte så bra at jeg skjønner godt han måtte skifte skjorte halvveis uti stykket, jeg ler enda av ansikstuttrykket hans og hans utømmelige energi.

Det som gjør at jeg nå kan bekrefte at Pål Christian Eggen har danka ut Titi Suru helt, er at jeg googla Boyarski, orginalen - og konstaterer at tiden har jo gått, for å si det sånn. Han er jo ikke 30 lenger, og jeg er ikke lenger 8.

Summasumarum; Jeg slukker gjerne et bål med trynet mitt for en date med Herr Eggen, men bare hvis han hadde stilt i ulvekostyme og jeg fikk synge med på alle refrengene.
Det er vel mer realistisk å begynne spare til å se forestillingen en gang til, så ja: *sparer*

Rettsvesen eller tilretteleggingsvesen?

Det er ikke helt tillatt å ta loven i egne hender, men av og til gjør rettsystemet at man har jævlig lyst! Av og til syns jeg hensikten med å bli straffet for det man gjør galt faller mellom både 2 stoler og 2 skrivebord, minst.

I helgen var det ikke mindre enn 5 overfallsvoldtekter i Oslo.
En mann ble arrestert for det ene tilfellet, han har tidligere blitt anmeldt for tilsvarende tilfeller men sakene har blitt henlagt. Så overraskende. Han kan dermed fortsette sin trang til å gjøre hva han tydeligvis kan best fordi rettsvesenet ikke ser at det er en fare for gjentakelse.
Jeg blir så forbannet at det hadde ikke hjulpet å telle til 10 baklengs en gang. Hva i alle dager skal til for at slike beist blir bura inne for det gale de har gjort og ikke får muligheten til å ødelegge flere liv?

Jeg trodde hensikten med straff var at man, forhåpentligvis, lærer av sine feil. Så hvilket budskap sender man da med å fenglse noen for en slik handling for så å slippe de løs fordi man tror ikke de kommer til å gjenta det? Spiller det egentlig noen rolle om de gjentar det frem til man blir dømt for det første tilfellet?
Er det ikke nok å gjøre det en gang før man får straffa si?
De som sitter i fengsel i Norge har det altfor godt til at det skal kalles en straff, men det er en annen sak på en måte. Same same but different.

Det er ingen hemmelighet, og enkelte vet det - men jeg har selv vært offer for en slik idiot som rettsvesenet ikke trodde kom til å gjenta handlingen sin før han muligens kanskje kunne bli stilt for retten.
Han voldtok ei stakkars jente, og de slapp ham ut etter å sikkert ha servert ham mer kaffe enn stygge blikk. Så da gikk han løs, med muligheten til å gjenta sine egoistiske handlinger som han på en indirekte måte hadde fått skjønt var "akseptert" i hans øyne, ettersom han ble satt fri.
1 måned etter den første hendelsen var det min tur å havne i dennes hender. Det var brutalt og satte dype spor, men jeg var heldigere enn hun første tross alt. Takket være uante krefter klarte jeg å kjempe meg fri etter en stund. Han ble arrestert like etterpå, tilsto alt og så ikke dagslys på noen år.
At jeg måtte svi for at de ikke holdt ham innendørs føles urettferdig selv om forhåpentligvis noen andre ble spart i årene etterpå. Men hvorfor må det være slik?

En vakker dag må voldskriminalitet bli hardere straffet en vinningskriminalitet. Hvis det er for dyrt å straffe slike så kan de kanskje gjøre fenglsene i Norge litt jævligere å sone i. Et svart rom med bøtte, tynn madrass og ingen fordeler hadde vært det de fortjener, som er straff!
Jeg drar linjer mellom norske fenglser og foreldre som gir ungene sine husarrest, på et rom med data, playstation og en popcornmaskin ved flatskjermen. Ja for tenk det gjør jeg.

Jeg kunne fortsatt i timesvis med meninger om dette, men avslutter nå. Men kommer garantert til å nevne hva jeg syns om å klø kriminelle under haken i en annen sammenheng også.

Hvor var jeg?

Satt nettopp å så begravelsen til Wenche Foss og klarte selvsagt å grine en skvett, enda jeg ikke kjente henne.
Da Prinsesse Diana ble begravd gråt jeg verre enn da jeg ble påkjørt i en alder av 10-11 og jeg griper meg selv i tenke at jeg med tanke på dette bør være glad jeg slipper se min egen.

Når kjendiser dør, eller brekker staver, så husker man hva man gjorde og hvor man var. Av og til.
Da Elvis døde var jeg bare 4 år og var sikkert mest opptatt av å kle av og på en dukke, om igjen og om igjen eller lese. Ja, jeg kunne lese da jeg var 4 sies det.
Da Kong Olav døde satt jeg og venta på et tv-program som ble avlyst fordi han døde. Det var trist. At han døde altså, tv-programmet som ble avlyst var jo en tragedie.
Oluf Palme-mordet husker jeg seriøst ikke mye fra, annet enn at min bror spurte pappa om det kanskje var en for tidlig aprilspøk.
Da Prinsesse Diana sluttet å røyke var jeg i Selbu, og jeg tok det ganske ille. Vannfast mascara ftw.
Da John Kennedy jr styrta var jeg også i Selbu, litt av en kåinsidens?
Mens Michael Jackson grep etter sin siste pust var jeg på Rhodos og slikket sol, syns han gikk temmelig tidlig-men dog ikke så uventet.
Da 2993 ble drept, av gudene vet hvem, den 9. september satt jeg og leste til taxi-eksamen i Kristiansand. Kan vel trygt si jeg sto stødigere på eksamen enn World Trade-bygningene sto på bakken.


Jeg skal leve i noen år til så regne med listen min kommer til å vokse betraktelig, men kjendiser er jo ikke udødelige selv om jeg et øyeblikk følte at Wenche kanskje prøvde å motbevise dette.

Når dette er sagt må jeg bare få blåse ut med den pokkers koranbrenningen. Jeg er ikke så engasjert i alt som foregår, burde kanskje vært mer. Men å nærmest rettferdiggjøre at Fn-ansatte ble drept fordi en fyr brenner koranen syns jeg er å dra den litt vel langt.
Ikke kan man brenne flagg, eller bøker, og ikke kan man tegne han der skjeggete fyren. Hvis slike ting skal gjøre at det er godtatt å reagerer med vold og drap så tror jeg det er på tide å ta seg en stor bolle.
Mann fra Usa brenner koran - afghanere dreper folk som ikke brente koranen - og brenner dukke som ligner Obama. Akk og ve. Hvem er verst?

Noen ganger ønsker jeg at tsunamier kunne truffet på geografisk områder som hadde vært bedre for en fredlig fremtid. For å si det sånn. Dont shoot me or judge me.
En gang brente jeg et brev, fordi bestemor en gang sa at "Alt som ikke er brent eller stjålet dukker opp igjen". De ordene brant (!) seg fast og derfor brant jeg brevet for å være sikker på å slippe se det mer.
Det siste her hadde ikke mye med bokbrenning å gjøre.

Jeg blir aldri politiker.

Fake your beauty ?

Nytt hår - nye muligheter!
Mange har lurt på hvordan jeg ble så pen, forutenom de gavene jeg ble naturlig født med. For ordens skyld må jeg understreke at den setningen var fullspekket av ironi og at ingen har sagt nøyaktig de ordene. At jeg blottlegger meg selv med egobilder levner jo heller ingen tvil om at jeg har selvironi også.

Men jeg innså altså at et år med sykdom setter sitt preg blant annet i form av livløst og tjafsete hår, så jeg tok rett og slett en sjefsavgjørelse og gikk til innkjøp av extensions. Å sette på seg slike selv anbefales ikke så da trenger man bistand i form av noen som kan dette. Det må også nevnes at jeg selv kunne aldri klart dette på noen fordi man må ta i glovarmt lim og jeg kan knapt holde ei rista brødskive i 1 sekund så dette overlater jeg til ekspertene.

Eksperten min er ei venninne som gjør dette for en billig penge. I en frisørsalong koster dette mellom 6 og 9 TUSEN. Så har noen av dere lyst på så send meg et brev på Fb så skal jeg sette dere i kontakt med venninna mi som gjør dette for en brøkdel av prisen.

Først så jeg sånn ut;

Etterhvert ble det sånn:

Og sånn:

Og til slutt kan man skilte med et slikt fornøyd, dog noe overlegent hode:

Det er utrolig hva litt innsats og makeup kan gjøre med en. Jan Thomas trenger ikke sette sin terningkastende og dømmende kropp i mitt hus! (Det er jo ikke mitt, jeg bare leier - men det hørtes bedre ut)

Har du lyst på Instant Long Hair? Det er seriøst verd hver krone og det ga selvtillitten min det lille ekstra sånn at jeg nå kan fortsette å sitte i stua mi med et litt større smil enn ellers.

Ting jeg skal gjøre når jeg blir tynn

Å ha noen kilo for mye er egentlig ikke plagsomt, for meg i allefall. Det er egentlig mangel på høyde som gjør at jeg er lubben, jeg spiser mindre enn mange.
Men når jeg tenker på alt jeg skal, og kan gjøre uten de kiloene så har jeg noe å glede meg til. Det er ikke langt igjen nå. I den kvinnelige perioden i måneden føler jeg at jeg går opp 18 kilo bare av å gå forbi kjøleskapet, og 2 til når jeg ser i speilet. Jeg hater den uken.
Det sies at "Sorry seems to be the hardest word", men faen heller, jeg syns det er vanskeligere å si NEI TAKK når det står ei svær skål sjokoladepudding foran meg. Sorry kan jeg vel si når badevekta gir meg The silent treatment i morra tidlig.

Ettersom jeg bor alene er det sjelden noen ser at jeg faktisk spiser, men jeg føler enkelte ganger at folk ser på meg og tenker at de ser at jeg har spist i allefall. Jeg har sikkert en livlig fantasi.
Jeg vil uansett heller ha noen kilo for mye enn for lite, jeg syns ikke det er pent å se innvollene til folk gjennom huden deres liksom.
Jeg tror mottoet til enkelte er "Jeg vil heller bli tynn enn gammel". De kalles anorektikere, og jeg syns synd på dem på en måte.

Men i sommer skal jeg:

• Hoppe i en blomstereng, uten å føle skyld for jordskjelv i østlige land
• Løpe, uten å bli nedslått av mine egne bryst
• Sole meg offentlig, uten et badehåndkle liggende klar for tildekking
• Kjøpe en softis, uten å spise den
• Kjøpe en flaske solkrem, istedetfor 2
• Spise en sjokolade uten å innta fosterstilling i dusjen etterpå
• Bla forbi alle "Bli slank" sidene i Norsk Ukeblad
• Slutte å skrive om vekt
• Se på engelavtrykket i gresset fra engelen jeg laget i snøen i vinter...

Vet du, jeg hater virkelig tankegangen min i disse dagene. Bare å skrive ordet "disse" fikk meg til å gå opp 2 kilo og tro at hele meg disser, mannfolk vet ikke hvor heldige de er som slipper dette faenskapet av en biologisk naturlig ting.

Gleder meg til mandag.

Ei slags hustavle

"Ei slags hustavle"

Noen er så tykke rundt livet

at de ikke kan vendes uten vrede.

For å vende slike

trenger man hest å slede.

Det lå en sjokolade på benken

som ikke lå der lenge.

Å veie seg nå

blir en lærepenge

Jeg kan ikke resten av kvelden

stå på badevekta å syte.

For at man blir det man spiser

er ikke en myte. 

Jeg skal aldri spise sjokolade mer. 

På en mandag.

Stargating Anne

Nobody puts baby in a corner!!
And nobody ever speak for Jolene.
All these years, they`ve all try to make us hate poor little Jolene, but what is really her side of this story?
I have an idea. I really have many ideas, and this might be one of the bad ones - but Hey, I`m not the one who dines with Rhianna and Stargate. Vicky, I promised you more blogging in english so here it is.
Sing along and make Jolene a better woman. Dolly Parton; suck on this, its your melody but my lyrics this time.

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you; dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same

You always nag about my looks
but I`ve read many science books
I`m starting to feel that you`re pretty lame
My ivory skin is from Maybelline
and my smile is not a Colgatewin
And I`m getting tired of this stupid game

He always falls  asleep on me
so he never really did do me
But thank you for the song that gave me fame

I cant see what you see in him
He`s just like any other Tim
So I am really not the one to blame

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you: dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same

Dolly Parton made a Nashville-hit
but i prefer to draw and knit
I`m really just a boring little dame

I`m glad we had this talk of life
you stupid jealous bitchy wife
and now I hope your face is full of shame

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you please dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same


*Dolly HalvParten*

(¤(=#=/%/(

For det første så elsker jeg Total Blackout og Bingobanden på Tv Norge! Sjelden jeg finner underholdning som får meg til å le høyt når jeg sitter alene. Takk.

Men tidligere i kveld så ble jeg bare så oppgitt at det er like greit å få det ut. Ei gruppe på facebook opprettet av foreldrene til to 16åringer som har (slik det ser ut til av informasjonen på gruppen) stukket av hjemmefra.
Seriøst!
Nei, jeg har ikke barn selv - bare for å slå hjel det eneste argumentet som alltid blir brukt mot folk som ikke har barn men som allikevel tillater seg å ha en mening om barn og alt rundt det.
Men hvordan kan noen tro at ved å drite ut ungene sine på Facebook ved å legge ut bilder av dem i en savnetgruppe skal gjøre fremtiden deres bedre enn, tydeligvis, fortiden deres?
Ettersom de har stukket av så er det mest sannsynligvis noe som skurrer i forholdet voksne/barn der fra før, og da syns jeg virkelig foreldrene heller kunne brukt de 16 årene som har vært på å forhindre at de stikker av istedet for å bruke timesvis på ei facebookgruppe som kun gjør vondt verre.
Hvorfor er de ikke heller ut å leter etter dem? Tror de seriøst at det kommer et tips fra en ukjent der som vil fortelle dem hvor de er? Ville det ikke vært mer sannsynlig at de som vet noe har fått en bedre opplæring hjemme og sier fra til foreldrene uten at de må på facebook for å gjøre dette.

Selvsagt skjønner jeg at de fjortisene er faktisk savnet. Men når de vet at disse jentene har stukket av så må de tenke litt lenger enn at; Ja hurra 23000 medlemmer på gruppa, da løser alt seg.
Så skal politiet (mis)brukes ved å bruke masse ressurser på en sak som burde vært forhindret på forhånd og/eller blitt løst på en måte som ikke rammer ungene mer etterpå. Hvis 100000 ser bilde av disse jentene så får sikkert de mange hånlige blikk etterpå, det gjør sikkert situasjonen for dem mye bedre etterpå. Mhm.

Det er ikke bare en av disse gruppene, det er hele tiden. Og jeg føler at mange bare skyver masse ansvar fra seg ved å lage slike grupper.
Unger som stikker av hjemmefra dukker som regel fort opp igjen, dette er ikke Usa og jeg tar meg selv i å lure på hvor oppmerksomheten til ungene var da de planla å stikke av.
Ja jeg hadde forventet at mine foreldre ble redd om jeg stakk av en tur, men jeg hadde mest sannsynligvis følt at de bæsja både på sin egen og min legg ved å legge ut savnet-bilder av meg til tusenvis av folk jeg skulle møtt i gaten etterpå også.


Men som sagt, på den gruppa jeg nå siktet til sitter moren heller å kjefter på folk som prøver å si sin mening, og på folk som skriver noe på veggen på gruppen istedet for på brev til henne - burde hun ikke heller gjort noe mer konstruktivt som å lete eller drite i å krangle med folk? 

Jeg kjente jeg ble litt mer hissig enn planlagt, men det er bare sunt å få ut litt damp.
Er sjeleglad for at hverken mamma eller pappa hadde klart å opprette en slik side på Facebook. Pappa vil egentlig på Facebook, men tror han skal holde seg på bridgesiden sin. Sant paps? :)

Sånn, nå kan dere komme med motargumenter, jeg prøver seriøst å se dette fra den andre vinkelen men finner INGENTING som gjør at jeg syns dette er vettig. Hvis det ikek er noe som heter vettig ønsker jeg også motargumenter på dette.

Things that makes me go hmmm

Som noen vet har jeg døpt Jeffrey Dean Morgan om til Mc DoMe, og det er søren ikke uten grunn. Denne mannen er en skjult skatt fra Greys Anatomy og jeg kjenner, i likhet med mange, at jeg har likhetstrekk med en mark når jeg ser denne snadderbisken.
Så mens jeg sitter her å innser at det er for dumt at man bare skal kunne se bilder av disse krampepene mennene, så skjønner jeg også at hadde jeg ikke hatt en altfor høy hestehale og en fot i graven og den andre på badevekta så hadde jeg kanskje vært i Hollywood istedet.
Selvsagt er det bare å riste av seg 39 kilo og muligens kjøpe en kjole så sklir jeg rett inn på den røde løper sammen med Kate Bosworth. Ja for jeg har blitt sammenlignet med henne også. Ikke bare Jan Werner Danielsen.
Det har sikkert ingenting med øyne å gjøre.

Charlie Sheen har fått sparken fra Two and a half men, og jeg vedder på at One and a half men ikke blir like artig. Men da er det bra man kan lene seg tilbake å se på Duplo-hjernene som er med i Paradise Hotel - for der ser jeg at de har samlet noen skikkelige rakettforskere i år. Det er bra underholdning når folk er dummere enn et strykejern, jeg skal se det - uten å være flau av den grunn.

Forøvrig hadde jeg ryddeaksjon på facebook forleden, enkelte syns sånt er så dramatisk og at om man er venner på facebook er det avgjørende for livets gang. Mens de glemmer egentlig å snakke med deg.
Altså, hvis jeg ikke har noe spesielt kontakt med noen så er det faktisk en menneskerett å få lov å slette dem fra tilgangen til mine fantastiske statuser om mitt spennende liv som sykemeldt. De som blir fornærmet for sånt kan jo slå på tråden en gang i blant heller? Spørre om vær og vind og helse og sånn. Så slipper de kanskje å bli slettet. Kanskje ja.
Enkelte har ingen anelse eller interesse av hvordan folk har det i løpet av 1 år og påberoper seg likevel retten til å bli sur for at de ikke er på ens venneliste. Morsomt egentlig. Enkelte har man lite kontakt med men man bryr seg om de uansett, de får være der.
De viktigste vennene er de man har kontakt med in real life og/eller minst en gang i uka på facebook. Og de er det heldigvis mange av, uten facebook hadde jeg kjeda meg ihjel enkelte dager. Koslige brev, en poke eller rett og slett en virtuell klem er derimot avgjørende for dagens gang.

Selv om enkelte bør slutte å ta disse testene hele tiden. Skikkelig hele tiden!!
Hvilket krydder er du, hvilken farge kler deg, hvor dum er du, hvor kler du best å få blåmerke, når dør du, hvorfor dør du, er du en djevel eller engel, er du stygg, hvor burde du bodd, hvor mange klinkekuler har naboen, hvilket yrke burde du ha, hvilken kake er du.... og aaaarrrrggh. 
Jeg håper for guds skyld dere får noe ut av disse testene for jeg lover dere at jeg ikke gjør det. Ingen bør ta det personlig altså, men jeg er sikker på at dere har mer igjen for å gi noen en klem eller se dere i speilet å se at dere er bra mennesker istedet for å la et trykk på dataen bestemme det. Er vi enige? Takk. Jeg er ikke sint altså, bare veldig veldig skuffet. Gi meg heller en status som får meg til å le eller gråte, en status som det oser sensasjon av. Som mine.
Det kunne seriøst blitt sensasjon om det strømpeparet fra søndag hadde ramla ut av buksebenet mitt på Obs i går istedet for i gangen en halvtime etterpå.

Til slutt vil jeg bare si "takk" til fotballspilleren som fikk meg til å banne som en bryggesjauer forleden, håper du råtner i helvete og at du aner ugler i mosen en dag du finner dritt i fotballskoene dine. Jegvet ikke hvor du bor, men håper noen andre gjør det.