Rettsvesen eller tilretteleggingsvesen?

Det er ikke helt tillatt å ta loven i egne hender, men av og til gjør rettsystemet at man har jævlig lyst! Av og til syns jeg hensikten med å bli straffet for det man gjør galt faller mellom både 2 stoler og 2 skrivebord, minst.

I helgen var det ikke mindre enn 5 overfallsvoldtekter i Oslo.
En mann ble arrestert for det ene tilfellet, han har tidligere blitt anmeldt for tilsvarende tilfeller men sakene har blitt henlagt. Så overraskende. Han kan dermed fortsette sin trang til å gjøre hva han tydeligvis kan best fordi rettsvesenet ikke ser at det er en fare for gjentakelse.
Jeg blir så forbannet at det hadde ikke hjulpet å telle til 10 baklengs en gang. Hva i alle dager skal til for at slike beist blir bura inne for det gale de har gjort og ikke får muligheten til å ødelegge flere liv?

Jeg trodde hensikten med straff var at man, forhåpentligvis, lærer av sine feil. Så hvilket budskap sender man da med å fenglse noen for en slik handling for så å slippe de løs fordi man tror ikke de kommer til å gjenta det? Spiller det egentlig noen rolle om de gjentar det frem til man blir dømt for det første tilfellet?
Er det ikke nok å gjøre det en gang før man får straffa si?
De som sitter i fengsel i Norge har det altfor godt til at det skal kalles en straff, men det er en annen sak på en måte. Same same but different.

Det er ingen hemmelighet, og enkelte vet det - men jeg har selv vært offer for en slik idiot som rettsvesenet ikke trodde kom til å gjenta handlingen sin før han muligens kanskje kunne bli stilt for retten.
Han voldtok ei stakkars jente, og de slapp ham ut etter å sikkert ha servert ham mer kaffe enn stygge blikk. Så da gikk han løs, med muligheten til å gjenta sine egoistiske handlinger som han på en indirekte måte hadde fått skjønt var "akseptert" i hans øyne, ettersom han ble satt fri.
1 måned etter den første hendelsen var det min tur å havne i dennes hender. Det var brutalt og satte dype spor, men jeg var heldigere enn hun første tross alt. Takket være uante krefter klarte jeg å kjempe meg fri etter en stund. Han ble arrestert like etterpå, tilsto alt og så ikke dagslys på noen år.
At jeg måtte svi for at de ikke holdt ham innendørs føles urettferdig selv om forhåpentligvis noen andre ble spart i årene etterpå. Men hvorfor må det være slik?

En vakker dag må voldskriminalitet bli hardere straffet en vinningskriminalitet. Hvis det er for dyrt å straffe slike så kan de kanskje gjøre fenglsene i Norge litt jævligere å sone i. Et svart rom med bøtte, tynn madrass og ingen fordeler hadde vært det de fortjener, som er straff!
Jeg drar linjer mellom norske fenglser og foreldre som gir ungene sine husarrest, på et rom med data, playstation og en popcornmaskin ved flatskjermen. Ja for tenk det gjør jeg.

Jeg kunne fortsatt i timesvis med meninger om dette, men avslutter nå. Men kommer garantert til å nevne hva jeg syns om å klø kriminelle under haken i en annen sammenheng også.