MEN TANKENE MINE FÅR DU

15. april 2011

Bummer of 69

Synge litt igjen? Jeg kjeder meg, det er fredag og jeg skal sove. Hvorfor er hjernen min så snål og ikke klarer å la orginale fine sanger være i fred?
For ordens skyld så er det ingen realitet i denne twisten av Brians Summer of 69 - hit, jeg bare leker med ord. Og deler dem. Jeg er en orddeler.
Syng! Mens jeg tar min overtrøtte kropp og legger meg. Nb, not suitable for kids?

I had my first real sex-dream
Thought it was a waste of time
Hoping that the boys had fled
It was the bummer of 69

Met up with a guy from school
He was bad but he tried real hard
Jimmy flopped and then he got wasted
I shoulda known he`d never get hard

Oh when I look back now
That number seem to last forever
Like if I had a choice
I really did not want to be there
That was one of the worst lays of my life

Bummer, bummer of 69

Innlegg nummer 141






Nei, ikke truseinlegg. Men ettersom jeg først er inne på det; jeg lurer fremdeles på hvorfor kvinner ikke får større skattefradrag enn menn pga alt ekstrautstyr vi kvinner faktisk trenger. At menn må barbere seg er et dårlig motargument, jeg har sett noen bikinlinjer som har vokst ut av kontroll så kvinner trenger også Gillette.
For ikke å glemme leggene. Og under armene.
Uansett hva menn (og enkelte spesielle kvinner) mener - så har kvinner større utgifter enn menn når det gjelder å se bra ut. Ikke alle ser bra ut til tross for disse tiltakene, men de føler seg bra. Legg merke til at jeg skriver de, ikke vi i denne sammenhengen.

Jeg lurte på om jeg skulle bruke et minutt på å hedre alle de kjekke og interessante mennene som krysser min vei. For det tar seriøst bare et minutt. Så nå er det gjort for å si det sånn. Misforstå meg den som kan.
Jeg har innsett at jeg møter ikke mannen i mitt liv ved å sitte i stua mi å være syk, men noen ganger så takker jeg faen for at jeg slipper den satans kranglingen og kjærestedramaet enkelte er innblandet i. Jeg bare sier det. Følelsen av å ha tømt filteret på vaskemaskina, selv - eller å bestille time på bilverksted, selv - eller å reparere radioen på badet, selv - den er fantastisk.
Å slippe høre jævla mas om hva man skal ha til middag allerede klokka 7 om morningen, slippe bedende dådyrøyne når man er trøtt og vil sove, slippe forklare hvorfor man man legger kniven feil vei i oppvaksmaskina...Priceless.
Singeltilværelsen er som middagen i en 3-retters; man vet det kommer noe mer godt etterhvert når det er tid for dessert.
Men snart bytter jeg profilbildet mitt til dette: 





Jag tror jag tror på sommaren.



Ettersom det snart er påske så tenkte jeg dere raringer som orker lese alt jeg tømmer ut av meg skal få en påskenøtt, den er litt vrien og mange bruker lang tid på å klare den.
Du har 100 kroner og skal kjøpe 100 dyr - hverken mer eller mindre.
1 ku koster 10 kroner.
1 sau koster 3 kroner.
1 høne koster 50 øre.
Så hvor mange av hver må man kjøpe for at det skal bli 100 kroner. Du må ha minst 1 av hver.

God påske, og Linda; takk for påskeegget ;)
Silje; takk for Rock n Roll Wolf-opplevelsen!


12. april 2011

Pål Christian Eggen vs Titi Suru

Titi Suru, orginalen



Pål Christian Eggen


Det er noe med menn i uniform, men at jeg skulle sitte på Trøndelag Teater å sikle på en forkledd ulv med Max Factor i fjeset, the Titi Suru-style, det var litt overraskende. Men ikke rart.
Kanskje 10-årets kulturelle opplevelse, med tanke på at det siste jeg så på teater var enten Juba Juba eller Et dukkehjem for en mannsalder siden.
Fantastiske skuespillere, deilige barndomsminner og en deilig avveksling fra Pattinson-fascinasjonen.

Pål Christian Eggens utstråling var så terningkast sex at jeg gjerne sitter på første rad flere ganger. Og jeg sikter ikke bare til den heldige buksebulen den stramme svarte ulvebuksen hans ga, men resten av oppvisningen hans var også knallbra! Forstå meg den som vil.
De andre var også fabelaktige, jeg kjente jeg fløy ned memorylane til alle julene jeg har tilbragt med Grimm og Gru mens jeg sang sammen med Geita, Papegøyen og Titi. Sukk.
Eselet var også en opplevelse som frister til reprise. Han spilte så bra at jeg skjønner godt han måtte skifte skjorte halvveis uti stykket, jeg ler enda av ansikstuttrykket hans og hans utømmelige energi.

Det som gjør at jeg nå kan bekrefte at Pål Christian Eggen har danka ut Titi Suru helt, er at jeg googla Boyarski, orginalen - og konstaterer at tiden har jo gått, for å si det sånn. Han er jo ikke 30 lenger, og jeg er ikke lenger 8.

Summasumarum; Jeg slukker gjerne et bål med trynet mitt for en date med Herr Eggen, men bare hvis han hadde stilt i ulvekostyme og jeg fikk synge med på alle refrengene.
Det er vel mer realistisk å begynne spare til å se forestillingen en gang til, så ja: *sparer*












6. april 2011

Rettsvesen eller tilretteleggingsvesen?





Det er ikke helt tillatt å ta loven i egne hender, men av og til gjør rettsystemet at man har jævlig lyst! Av og til syns jeg hensikten med å bli straffet for det man gjør galt faller mellom både 2 stoler og 2 skrivebord, minst.

I helgen var det ikke mindre enn 5 overfallsvoldtekter i Oslo.
En mann ble arrestert for det ene tilfellet, han har tidligere blitt anmeldt for tilsvarende tilfeller men sakene har blitt henlagt. Så overraskende. Han kan dermed fortsette sin trang til å gjøre hva han tydeligvis kan best fordi rettsvesenet ikke ser at det er en fare for gjentakelse.
Jeg blir så forbannet at det hadde ikke hjulpet å telle til 10 baklengs en gang. Hva i alle dager skal til for at slike beist blir bura inne for det gale de har gjort og ikke får muligheten til å ødelegge flere liv?

Jeg trodde hensikten med straff var at man, forhåpentligvis, lærer av sine feil. Så hvilket budskap sender man da med å fenglse noen for en slik handling for så å slippe de løs fordi man tror ikke de kommer til å gjenta det? Spiller det egentlig noen rolle om de gjentar det frem til man blir dømt for det første tilfellet?
Er det ikke nok å gjøre det en gang før man får straffa si?
De som sitter i fengsel i Norge har det altfor godt til at det skal kalles en straff, men det er en annen sak på en måte. Same same but different.

Det er ingen hemmelighet, og enkelte vet det - men jeg har selv vært offer for en slik idiot som rettsvesenet ikke trodde kom til å gjenta handlingen sin før han muligens kanskje kunne bli stilt for retten.
Han voldtok ei stakkars jente, og de slapp ham ut etter å sikkert ha servert ham mer kaffe enn stygge blikk. Så da gikk han løs, med muligheten til å gjenta sine egoistiske handlinger som han på en indirekte måte hadde fått skjønt var "akseptert" i hans øyne, ettersom han ble satt fri.
1 måned etter den første hendelsen var det min tur å havne i dennes hender. Det var brutalt og satte dype spor, men jeg var heldigere enn hun første tross alt. Takket være uante krefter klarte jeg å kjempe meg fri etter en stund. Han ble arrestert like etterpå, tilsto alt og så ikke dagslys på noen år.
At jeg måtte svi for at de ikke holdt ham innendørs føles urettferdig selv om forhåpentligvis noen andre ble spart i årene etterpå. Men hvorfor må det være slik?

En vakker dag må voldskriminalitet bli hardere straffet en vinningskriminalitet. Hvis det er for dyrt å straffe slike så kan de kanskje gjøre fenglsene i Norge litt jævligere å sone i. Et svart rom med bøtte, tynn madrass og ingen fordeler hadde vært det de fortjener, som er straff!
Jeg drar linjer mellom norske fenglser og foreldre som gir ungene sine husarrest, på et rom med data, playstation og en popcornmaskin ved flatskjermen. Ja for tenk det gjør jeg.

Jeg kunne fortsatt i timesvis med meninger om dette, men avslutter nå. Men kommer garantert til å nevne hva jeg syns om å klø kriminelle under haken i en annen sammenheng også.


4. april 2011

Hvor var jeg?

Satt nettopp å så begravelsen til Wenche Foss og klarte selvsagt å grine en skvett, enda jeg ikke kjente henne.
Da Prinsesse Diana ble begravd gråt jeg verre enn da jeg ble påkjørt i en alder av 10-11 og jeg griper meg selv i tenke at jeg med tanke på dette bør være glad jeg slipper se min egen.

Når kjendiser dør, eller brekker staver, så husker man hva man gjorde og hvor man var. Av og til.
Da Elvis døde var jeg bare 4 år og var sikkert mest opptatt av å kle av og på en dukke, om igjen og om igjen eller lese. Ja, jeg kunne lese da jeg var 4 sies det.
Da Kong Olav døde satt jeg og venta på et tv-program som ble avlyst fordi han døde. Det var trist. At han døde altså, tv-programmet som ble avlyst var jo en tragedie.
Oluf Palme-mordet husker jeg seriøst ikke mye fra, annet enn at min bror spurte pappa om det kanskje var en for tidlig aprilspøk.
Da Prinsesse Diana sluttet å røyke var jeg i Selbu, og jeg tok det ganske ille. Vannfast mascara ftw.
Da John Kennedy jr styrta var jeg også i Selbu, litt av en kåinsidens?
Mens Michael Jackson grep etter sin siste pust var jeg på Rhodos og slikket sol, syns han gikk temmelig tidlig-men dog ikke så uventet.
Da 2993 ble drept, av gudene vet hvem, den 9. september satt jeg og leste til taxi-eksamen i Kristiansand. Kan vel trygt si jeg sto stødigere på eksamen enn World Trade-bygningene sto på bakken.


Jeg skal leve i noen år til så regne med listen min kommer til å vokse betraktelig, men kjendiser er jo ikke udødelige selv om jeg et øyeblikk følte at Wenche kanskje prøvde å motbevise dette.

Når dette er sagt må jeg bare få blåse ut med den pokkers koranbrenningen. Jeg er ikke så engasjert i alt som foregår, burde kanskje vært mer. Men å nærmest rettferdiggjøre at Fn-ansatte ble drept fordi en fyr brenner koranen syns jeg er å dra den litt vel langt.
Ikke kan man brenne flagg, eller bøker, og ikke kan man tegne han der skjeggete fyren. Hvis slike ting skal gjøre at det er godtatt å reagerer med vold og drap så tror jeg det er på tide å ta seg en stor bolle.
Mann fra Usa brenner koran - afghanere dreper folk som ikke brente koranen - og brenner dukke som ligner Obama. Akk og ve. Hvem er verst?

Noen ganger ønsker jeg at tsunamier kunne truffet på geografisk områder som hadde vært bedre for en fredlig fremtid. For å si det sånn. Dont shoot me or judge me.
En gang brente jeg et brev, fordi bestemor en gang sa at "Alt som ikke er brent eller stjålet dukker opp igjen". De ordene brant (!) seg fast og derfor brant jeg brevet for å være sikker på å slippe se det mer.
Det siste her hadde ikke mye med bokbrenning å gjøre.

Jeg blir aldri politiker.

29. mars 2011

Fake your beauty ?

Nytt hår - nye muligheter!
Mange har lurt på hvordan jeg ble så pen, forutenom de gavene jeg ble naturlig født med. For ordens skyld må jeg understreke at den setningen var fullspekket av ironi og at ingen har sagt nøyaktig de ordene. At jeg blottlegger meg selv med egobilder levner jo heller ingen tvil om at jeg har selvironi også.

Men jeg innså altså at et år med sykdom setter sitt preg blant annet i form av livløst og tjafsete hår, så jeg tok rett og slett en sjefsavgjørelse og gikk til innkjøp av extensions. Å sette på seg slike selv anbefales ikke så da trenger man bistand i form av noen som kan dette. Det må også nevnes at jeg selv kunne aldri klart dette på noen fordi man må ta i glovarmt lim og jeg kan knapt holde ei rista brødskive i 1 sekund så dette overlater jeg til ekspertene.

Eksperten min er ei venninne som gjør dette for en billig penge. I en frisørsalong koster dette mellom 6 og 9 TUSEN. Så har noen av dere lyst på så send meg et brev på Fb så skal jeg sette dere i kontakt med venninna mi som gjør dette for en brøkdel av prisen.

Først så jeg sånn ut;
Etterhvert ble det sånn:
Og sånn:
Og til slutt kan man skilte med et slikt fornøyd, dog noe overlegent hode:
Det er utrolig hva litt innsats og makeup kan gjøre med en. Jan Thomas trenger ikke sette sin terningkastende og dømmende kropp i mitt hus! (Det er jo ikke mitt, jeg bare leier - men det hørtes bedre ut)

Har du lyst på Instant Long Hair? Det er seriøst verd hver krone og det ga selvtillitten min det lille ekstra sånn at jeg nå kan fortsette å sitte i stua mi med et litt større smil enn ellers.

27. mars 2011

Ting jeg skal gjøre når jeg blir tynn





Å ha noen kilo for mye er egentlig ikke plagsomt, for meg i allefall. Det er egentlig mangel på høyde som gjør at jeg er lubben, jeg spiser mindre enn mange.
Men når jeg tenker på alt jeg skal, og kan gjøre uten de kiloene så har jeg noe å glede meg til. Det er ikke langt igjen nå. I den kvinnelige perioden i måneden føler jeg at jeg går opp 18 kilo bare av å gå forbi kjøleskapet, og 2 til når jeg ser i speilet. Jeg hater den uken.
Det sies at "Sorry seems to be the hardest word", men faen heller, jeg syns det er vanskeligere å si NEI TAKK når det står ei svær skål sjokoladepudding foran meg. Sorry kan jeg vel si når badevekta gir meg The silent treatment i morra tidlig.

Ettersom jeg bor alene er det sjelden noen ser at jeg faktisk spiser, men jeg føler enkelte ganger at folk ser på meg og tenker at de ser at jeg har spist i allefall. Jeg har sikkert en livlig fantasi.
Jeg vil uansett heller ha noen kilo for mye enn for lite, jeg syns ikke det er pent å se innvollene til folk gjennom huden deres liksom.
Jeg tror mottoet til enkelte er "Jeg vil heller bli tynn enn gammel". De kalles anorektikere, og jeg syns synd på dem på en måte.

Men i sommer skal jeg:


  • Hoppe i en blomstereng, uten å føle skyld for jordskjelv i østlige land
  • Løpe, uten å bli nedslått av mine egne bryst
  • Sole meg offentlig, uten et badehåndkle liggende klar for tildekking
  • Kjøpe en softis, uten å spise den
  • Kjøpe en flaske solkrem, istedetfor 2
  • Spise en sjokolade uten å innta fosterstilling i dusjen etterpå
  • Bla forbi alle "Bli slank" sidene i Norsk Ukeblad
  • Slutte å skrive om vekt
  • Se på engelavtrykket i gresset fra engelen jeg laget i snøen i vinter...

Vet du, jeg hater virkelig tankegangen min i disse dagene. Bare å skrive ordet "disse" fikk meg til å gå opp 2 kilo og tro at hele meg disser, mannfolk vet ikke hvor heldige de er som slipper dette faenskapet av en biologisk naturlig ting.

Gleder meg til mandag.

14. mars 2011

Ei slags hustavle



"Ei slags hustavle"



Noen er så tykke rundt livet
at de ikke kan vendes uten vrede.
For å vende slike
trenger man hest å slede.

Det lå en sjokolade på benken
som ikke lå der lenge.
Å veie seg nå
blir en lærepenge

Jeg kan ikke resten av kvelden
stå på badevekta å syte.
For at man blir det man spiser
er ikke en myte. 



Jeg skal aldri spise sjokolade mer. 
På en mandag.



12. mars 2011

Stargating Anne



Nobody puts baby in a corner!!
And nobody ever speak for Jolene.
All these years, they`ve all try to make us hate poor little Jolene, but what is really her side of this story?
I have an idea. I really have many ideas, and this might be one of the bad ones - but Hey, I`m not the one who dines with Rhianna and Stargate. Vicky, I promised you more blogging in english so here it is.
Sing along and make Jolene a better woman. Dolly Parton; suck on this, its your melody but my lyrics this time.


Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you; dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same

You always nag about my looks
but I`ve read many science books
I`m starting to feel that you`re pretty lame
My ivory skin is from Maybelline
and my smile is not a Colgatewin
And I`m getting tired of this stupid game

He always falls  asleep on me
so he never really did do me
But thank you for the song that gave me fame

I cant see what you see in him
He`s just like any other Tim
So I am really not the one to blame

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you: dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same

Dolly Parton made a Nashville-hit
but i prefer to draw and knit
I`m really just a boring little dame

I`m glad we had this talk of life
you stupid jealous bitchy wife
and now I hope your face is full of shame

Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife
Im begging of you please dont wear out my name
Hey wife, hey wife, hey wife, hey wife.
Yours or hers, they`re really all the same


*Dolly HalvParten*

9. mars 2011

(¤(=#=/%/(

For det første så elsker jeg Total Blackout og Bingobanden på Tv Norge! Sjelden jeg finner underholdning som får meg til å le høyt når jeg sitter alene. Takk.

Men tidligere i kveld så ble jeg bare så oppgitt at det er like greit å få det ut. Ei gruppe på facebook opprettet av foreldrene til to 16åringer som har (slik det ser ut til av informasjonen på gruppen) stukket av hjemmefra.
Seriøst!
Nei, jeg har ikke barn selv - bare for å slå hjel det eneste argumentet som alltid blir brukt mot folk som ikke har barn men som allikevel tillater seg å ha en mening om barn og alt rundt det.
Men hvordan kan noen tro at ved å drite ut ungene sine på Facebook ved å legge ut bilder av dem i en savnetgruppe skal gjøre fremtiden deres bedre enn, tydeligvis, fortiden deres?
Ettersom de har stukket av så er det mest sannsynligvis noe som skurrer i forholdet voksne/barn der fra før, og da syns jeg virkelig foreldrene heller kunne brukt de 16 årene som har vært på å forhindre at de stikker av istedet for å bruke timesvis på ei facebookgruppe som kun gjør vondt verre.
Hvorfor er de ikke heller ut å leter etter dem? Tror de seriøst at det kommer et tips fra en ukjent der som vil fortelle dem hvor de er? Ville det ikke vært mer sannsynlig at de som vet noe har fått en bedre opplæring hjemme og sier fra til foreldrene uten at de må på facebook for å gjøre dette.

Selvsagt skjønner jeg at de fjortisene er faktisk savnet. Men når de vet at disse jentene har stukket av så må de tenke litt lenger enn at; Ja hurra 23000 medlemmer på gruppa, da løser alt seg.
Så skal politiet (mis)brukes ved å bruke masse ressurser på en sak som burde vært forhindret på forhånd og/eller blitt løst på en måte som ikke rammer ungene mer etterpå. Hvis 100000 ser bilde av disse jentene så får sikkert de mange hånlige blikk etterpå, det gjør sikkert situasjonen for dem mye bedre etterpå. Mhm.

Det er ikke bare en av disse gruppene, det er hele tiden. Og jeg føler at mange bare skyver masse ansvar fra seg ved å lage slike grupper.
Unger som stikker av hjemmefra dukker som regel fort opp igjen, dette er ikke Usa og jeg tar meg selv i å lure på hvor oppmerksomheten til ungene var da de planla å stikke av.
Ja jeg hadde forventet at mine foreldre ble redd om jeg stakk av en tur, men jeg hadde mest sannsynligvis følt at de bæsja både på sin egen og min legg ved å legge ut savnet-bilder av meg til tusenvis av folk jeg skulle møtt i gaten etterpå også.


Men som sagt, på den gruppa jeg nå siktet til sitter moren heller å kjefter på folk som prøver å si sin mening, og på folk som skriver noe på veggen på gruppen istedet for på brev til henne - burde hun ikke heller gjort noe mer konstruktivt som å lete eller drite i å krangle med folk? 

Jeg kjente jeg ble litt mer hissig enn planlagt, men det er bare sunt å få ut litt damp.
Er sjeleglad for at hverken mamma eller pappa hadde klart å opprette en slik side på Facebook. Pappa vil egentlig på Facebook, men tror han skal holde seg på bridgesiden sin. Sant paps? :)

Sånn, nå kan dere komme med motargumenter, jeg prøver seriøst å se dette fra den andre vinkelen men finner INGENTING som gjør at jeg syns dette er vettig. Hvis det ikek er noe som heter vettig ønsker jeg også motargumenter på dette.

8. mars 2011

Things that makes me go hmmm





Som noen vet har jeg døpt Jeffrey Dean Morgan om til Mc DoMe, og det er søren ikke uten grunn. Denne mannen er en skjult skatt fra Greys Anatomy og jeg kjenner, i likhet med mange, at jeg har likhetstrekk med en mark når jeg ser denne snadderbisken.
Så mens jeg sitter her å innser at det er for dumt at man bare skal kunne se bilder av disse krampepene mennene, så skjønner jeg også at hadde jeg ikke hatt en altfor høy hestehale og en fot i graven og den andre på badevekta så hadde jeg kanskje vært i Hollywood istedet.
Selvsagt er det bare å riste av seg 39 kilo og muligens kjøpe en kjole så sklir jeg rett inn på den røde løper sammen med Kate Bosworth. Ja for jeg har blitt sammenlignet med henne også. Ikke bare Jan Werner Danielsen.
Det har sikkert ingenting med øyne å gjøre.

Charlie Sheen har fått sparken fra Two and a half men, og jeg vedder på at One and a half men ikke blir like artig. Men da er det bra man kan lene seg tilbake å se på Duplo-hjernene som er med i Paradise Hotel - for der ser jeg at de har samlet noen skikkelige rakettforskere i år. Det er bra underholdning når folk er dummere enn et strykejern, jeg skal se det - uten å være flau av den grunn.

Forøvrig hadde jeg ryddeaksjon på facebook forleden, enkelte syns sånt er så dramatisk og at om man er venner på facebook er det avgjørende for livets gang. Mens de glemmer egentlig å snakke med deg.
Altså, hvis jeg ikke har noe spesielt kontakt med noen så er det faktisk en menneskerett å få lov å slette dem fra tilgangen til mine fantastiske statuser om mitt spennende liv som sykemeldt. De som blir fornærmet for sånt kan jo slå på tråden en gang i blant heller? Spørre om vær og vind og helse og sånn. Så slipper de kanskje å bli slettet. Kanskje ja.
Enkelte har ingen anelse eller interesse av hvordan folk har det i løpet av 1 år og påberoper seg likevel retten til å bli sur for at de ikke er på ens venneliste. Morsomt egentlig. Enkelte har man lite kontakt med men man bryr seg om de uansett, de får være der.
De viktigste vennene er de man har kontakt med in real life og/eller minst en gang i uka på facebook. Og de er det heldigvis mange av, uten facebook hadde jeg kjeda meg ihjel enkelte dager. Koslige brev, en poke eller rett og slett en virtuell klem er derimot avgjørende for dagens gang.

Selv om enkelte bør slutte å ta disse testene hele tiden. Skikkelig hele tiden!!
Hvilket krydder er du, hvilken farge kler deg, hvor dum er du, hvor kler du best å få blåmerke, når dør du, hvorfor dør du, er du en djevel eller engel, er du stygg, hvor burde du bodd, hvor mange klinkekuler har naboen, hvilket yrke burde du ha, hvilken kake er du.... og aaaarrrrggh. 
Jeg håper for guds skyld dere får noe ut av disse testene for jeg lover dere at jeg ikke gjør det. Ingen bør ta det personlig altså, men jeg er sikker på at dere har mer igjen for å gi noen en klem eller se dere i speilet å se at dere er bra mennesker istedet for å la et trykk på dataen bestemme det. Er vi enige? Takk. Jeg er ikke sint altså, bare veldig veldig skuffet. Gi meg heller en status som får meg til å le eller gråte, en status som det oser sensasjon av. Som mine.
Det kunne seriøst blitt sensasjon om det strømpeparet fra søndag hadde ramla ut av buksebenet mitt på Obs i går istedet for i gangen en halvtime etterpå.

Til slutt vil jeg bare si "takk" til fotballspilleren som fikk meg til å banne som en bryggesjauer forleden, håper du råtner i helvete og at du aner ugler i mosen en dag du finner dritt i fotballskoene dine. Jegvet ikke hvor du bor, men håper noen andre gjør det.

2. mars 2011

Word!



Det sies at man skal veie sine ord. Jeg har prøvd det nylig, uten å skjønne helt poenget.
Jeg gikk på vekta før og etter jeg formidlet mitt budskap, men kan herved bekrefte at det ikke hadde noe utslag på vekten. Til tross for det er det vel tilfeller hvor man bør veie de uansett, visuelt sett.
Å være frekk i kjeften er en egenskap jeg finner sjarmerende, så lenge den er ment for å sjarmere. Ellers kan den egenskapen raskt senke deg til et nivå hvor syreangrep...nei det var noe annet. Men nesten det samme.

Den siste tiden skjer det bare sykehusting så jeg gleder meg til en vanlig dag, jeg føler at det kan komme en snart. Anytime now. Jeg holder nesten pusten. Så derfor faller blogging langt nede på listen, for først kommer VM, så venner og soving. I akkurat den rekkefølgen. 
Jeg er dritlei av å lese om Gaddafi, Kaddafhi, Gadaphi, Kadaffi og alle de andre variantene av måten å skrive navnet på denne mannen som neppe kan sammenlignes med et fruktfat. Enn om alle, alle, jordskjelv, tsunamier og tyfoner kunne konsentrert seg om områdene der alt bråket er så hadde vi sluppet mer. Jeg bare nevner det.

At Vg i dag skriver om at Stella vinner Vg er jo gammelt nytt, dette har jo jeg sagt for lenge siden. Etter jeg skrev det tømte jeg huset for agurk og bacon. Jeg er optimist.
Men at det ble så mye styr for at Ormbostad skrev noe egentlig morsomt på facebookstatusen sin, hadde jeg aldri trodd. Hva skjedde med å spøke?
Er man neger så må man tåle en negervits, på lik linje med svensker, og bergensere for den saks skyld.
Er ikke det viktigste å vinne liksom? 
Heia Northug forresten. Han er herlig til og med når slimet henger fra trynet hans mens han gliser på vei over målstreken med gull i blikket. For ikke å snakke om Bjørgen, damen med en kropp som en mann og evner som en dame.

Nok om det, for nå starter en hoppøvelse - hvilket jeg finner særdeles gørrkjedelig egentlig. Det fins ikke en eneste lekker skihopper, alle er under 160 og veier mindre enn ytterjakken min. Og de har store hudproblemer, hva skjer med det liksom? Men det viktigste er jo å vinne.

Ser nå at jeg ikke har veid mange ord her, men de fleste kjenner meg.

20. februar 2011

Hello Kitty?


Ei venninne ba meg lage ei Hello Kitty-lue for henne, selvsagt fikset jeg det på sånn cirka notime. Men tror du sannelig ikke jeg bare måtte lage min egen variant etterpå? Jeg kommer kanskje ikke til å bruke den hverken utendørs eller blant folk, men jeg klarte ikke la være:

Det står liksom Hello Titty
Ellers er jo håndarbeid sånn cirka det eneste jeg gidder gjøre for tiden, og å sove. Enkelte dager kan jeg ikke ut så da må man slå ihjel tiden med noe. Det er ganske bra jeg liker mitt eget selskap, og jeg understreker at alle faktisk snakker med seg selv og til!
En dag hadde jeg kjempelyst å gå ut, men av helsemessige årsaker måtte jeg være inne. Jeg holdt på å knekke sammen av kjedsomhet så jeg innstallerte en knapp på vaskemaskina mi som skulle varsle fra når jeg vasker undertøy som er litt kinky.



En dag vurderte jeg i min kjedsomhet å lage fyrstikkmenn. Men jeg fant ut at de hadde iallefall knekt sammen av å se trynet mitt dagen lang. (Tog du an?)
Så jeg strikket heller en lue, og sydde om 3 dongeribukser til en fantastisk hjemmebruks topp. Det jeg ikke kan er faen ikke verd å kunne!
Idag derimot har jeg vært ute i deilig iskald luft, og jeg fant ut at mitt neste hobbyprosjekt skal bli å lage et gjøkur med en sløv gjøk som kommer ut og titter på klokken og sier; "Ok ok".

16. februar 2011

Skivet agurk og salte tårer



Herregud, det skjedde så mye en stund oppi huet mitt ei stund her at jeg la meg gal vei i sengen før jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg våknet, som noen vil skjønne - med bena på hodeputen, og tenkte: -"Hvor er humoren min?"
Nesen min var iskald, og hadde jeg vært bikkje ville det vært et godt tegn, men jeg tok med meg nesen på badet og titta i speilet. Da kjente jeg at humoren min var jo der. Puh, av og til kan et morratryne vekke gamle minner til live.


Det er sikkert ingen menn som forstår dette, men når man setter seg ned å ser en skikkelig grinefilm, frivillig, så er det som å få hjertet sitt revet opp på langs med en skje. Jeg så The Notebook ikveld, igjen. Da filmen var ferdig og mascaraen min med ett befant seg gnidd inn i genseren min, da kjente jeg at jeg levde. Selv om jeg som vanlig grein til det kjentes ut som om tungen skulle komme ut av tårekanalen så var det egentlig godt, etterpå.
Jeg skjønner ikke hvordan menn ikke griner når de ser sånt.
Har de hjerter av is eller er det derfor enkelte menn er lenge på do etter en slik film?
Min Topp 5 grinefilmliste:
  1. Pay it Forward
  2. The Notebook
  3. Pianisten
  4. My Sisters Keeper
  5. Den Grønne Milen
Jeg må og vil bare si at jeg snart spyr av Lady Gaga! Seriøst, hvis man craver så sykt mye oppmerksomhet at å gå ikledd rått kjøtt ikke er nok så er det på tide å ta en braincheck. Skal vi se, la oss ankomme Grammy`n i et egg ettersom jeg allerede har brukt opp alle andre måter å bli lagt merke til.
Hadde dama vært smart kunne hun ringt meg så skulle jeg strikka ei rosa badehette, grønne fjellsko og et gult strutteskjørt til henne. Det er for guds skyld lov å bli lagt merke til, men hvis du sprengte oppmerksomhetsgrensa med den forrige trusa di så har du gått for langt.

Og dere som griner for at Haba Haba vant Grand Prix; det holder nå. Nei dama kan ikke synge bra, og teksten er sikkert skrevet av Knerten - men merk mine ord! Den vinner den internasjonale finalen. Hvis ikke skal jeg legge ut bilde av meg ikledd kun bacon og agurk. Skivet agurk vel å merke.


SKIVET agurk

12. februar 2011

Lystige dager





Makabert Valentinskort, men right up my street!
Nå er det morsdag i morgen og valentine på mandag. Jeg kunne jo på vegne av oss single damer, som fremdeles ikke har sprengt høna, sagt at disse 2 dagene burde vært eliminert og gått forbi i stillhet med en bitter undertone og en sur gjeip. Men det gjør jeg ikke. Det kler meg ikke. Det kler meg heller ikke å lytte på Trist Fm lenger så nå skal jeg skru på Rammstein og/eller Tommy Tokyo og være den Anne noen av dere har savnet den siste tiden.

Jeg vil heller minne mine maskuline venner på at i fjor på Valentine så fikk jeg et nydelig dikt fra en som jeg bor bittelitt inni hjertet til sånn cirka for alltid. (Takk igjen kjære deg, du vet... )

"Your eyes, brown blue or both I don't care, it's like with perfect diamonds, they are beautiful and rare"
 
Og derfor kan dere andre pokker meg få ut fingeren å vise at dere er minst like gode som han og gi litt oppmerksomhet til en venninne som trenger en liten oppmuntring.
Selv nekter jeg å gi oppmerksomhet til noen, det er jo gammelt nytt, men det betyr vel ikke at jeg ikke er verd en Geranium eller en Snickers liksom? Hvis dere istedet sitter å klør dere på ballene og roper obskøne ord mens dere ser fotball og raper dovent øl så sier det mer om dere enn om meg.
Hvis noen skulle våge å ikke følge min oppfordring så vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg strikker voodoodukker og har ingen betenkeligheter med å bruke dem.

Herregud nå kjedet jeg meg selv, jeg vil heller skrive om folk uten sosiale antenner. Men det er så vanskelig uten å nevne navn og enkelte blir bare så altfor lett fornærmet.
Som her en dag da jeg møtte igjen en fyr jeg ikke har sett på lenge. Ikke lenge nok for min del men. Så da han sa "Herregud så lenge siden jeg har sett deg" så klarte jeg ikke la være å svare at " Hadde du dritt i å ropt på meg så kunne det blitt enda lengre" Selvsagt er jeg ikke normalt så "ærlig" men denne uken har jeg ikke orket å filtrere alt som kommer ut. Han skjønte ikke engang at jeg var frekk så ingen skade skjedde egentlig. Synd.

Ha en fin helg og denne sangen er til deg:









4. februar 2011

Jenter som spyr






Altså, å spy frivillig er for meg like uforstående som å prøve å skjønne innsiden av et bilpanser.
Når jeg en sjelden gang må rope på elgen så blir jeg på et sekund satt tilbake i 4års-alderen og griner som om noen tok sukkertøyet mitt.
Jeg funderte litt på dette ei natt jeg lå å kjente at halsbrannen nesten førte fingeren min i halsen. Uttrykket å rope på elgen er jo èn ting, men hva med de som "skryter" på seg bulimi, de fins de også. De som har for mye fritid og for lite reelle problemer. Men det jeg skulle frem til var: kan man si at de roper på ulven istedet for elgen?
Jeg bare lufter tanken. Jeg er opphengt i uttrykk for tiden, jeg har også for mye fritid.

Uansett. Jeg skal med min klaustrofobi light inn i en jævla trommel. Jadda, de har jo bare brukt meg som nålepute og skjærefjøl til nå så hvorfor ikke putte meg inn i en kistelignende ting å tro at jeg ikke kommer til å be de dra til helvete. Sånn istedetfor å si godt nyttår som sist.
På vei fra legen idag så jeg forresten ei berte med 3 unger, de oppførte seg som chimpansere on crack! Den ene var villere enn den andre, og den tredje var så stygg med moren sin at jeg gikk rett hjem og tok et helt brett med P-piller. Sånn for sikkerhets skyld. 
Det var en digresjon. Alt er en digresjon egentlig, jeg føler at av og til så blir jeg forvirret over min egen tankegang, men så kommer det faen meg mye klokt ut også til tider. Det er sant.

Nå skal jeg glemme dagens sorger i en bøtte Baccardi, of course! Etter ikveld skal jeg aldri drikke igjen, tror jeg. Jeg er sterk i troen min. Men jeg spyr faen ikke frivillig. Og dere jenter som gjør det; det er faktisk bare å slutte. Det er ikke pent å være 38 kilo, og de mannfolkene som syns det er pent er syke. Syke!

God helg.

31. januar 2011

Tenker vi likt?





Hjernen er et merkelig organ, men vi har ulik humor, tankegang og syn på alt.
Hvis noen ler av mine, ofte spesielle, uttalelser blir på en måte rørt. Og hvis noen faktisk skjønner humoren min så er det enda bedre.
Så derfor håper jeg noen skjønner bæra av dette, og ler med meg, ikke av meg. Et lite hint, tenk ord og uttrykk. Ler du ikke etter den første kan du bare trykke CTRL + X



Ulv i lamme klær    



Hvem har det egentlig som plommen i egget?
Litt av en mann
En som begynner å bli varm i trøya
Å ta beina på nakken
Å gjøre en flue fortred og/eller være en flue på veggen
Har "det" på tunga



Jeg har for mye fritid.
I helgen opplevde jeg forresten noe som er like irriterende som CharterSvein:


174 plukkopp!

30. januar 2011

Skremmeskolen






Har ikke helt bloggespirit for tiden, men har lovt å skrive om tidenes skremmeprank, så her kan du lære enten hvordan å gjøre, eller å ikke gjøre.
Jeg elsker å skremme, jeg er skvetten som få selv - men å skremme vannet av noen er det beste som fins, med klær på.

Anbefaler ikke hvem som helst å gjøre dette, det kunne gått ille og jeg har aldri gjort det igjen. Selv om det er fristende.
Vel, jeg kjørte Mandal - Kristiansand. Min søster og venninna i baksetet, Hilde og Monica, og en kompis, la oss kalle ham Lars - satt i passasjersetet og var grisetrøtt etter en dag i solen.
Han var jo så smart at han ville ta seg en dupp, og da kunne vi ikke motstå fristelsen. Vi kommuniserte via speilet og hvisket oss frem til planen vår. Lars sov som en spedbarn.
Vi lå på motorveien, og da jeg så at vi ikke hadde noen bak oss, foran oss eller mot oss så telte vi stille til 3 og mens vi tre jentene hylte så sto jeg på bremsen. Det trynet på Lars da han krampeaktig prøvde å fokusere på veien mens han inntok fosterstilling i setet var et syn jeg aldri glemmer.
Han fortalte etterpå at det eneste han rakk å tenke var; Rekker jeg å åpne øynene før jeg dør.

Men altså, den var stygg, selv om vi lo i timesvis etterpå så skal man være forsiktig med sånn.Har en god nummer to da, som ikke er selvopplevd og muligens litt dårlig gjenfortalt.
Da jeg var lita hadde min bror en kveld lagt seg under sengen til min søster før hun skulle legge seg.. Han lå der lenge til hun omsider gikk å la seg, og lå der lenge mens hun lå og leste. Etter en stund så røsker han i sengen og roper og skremte visstnok vettet av min søster. Herlig. Ønsker jeg var der.
Han måtte visstnok følge henne til jobb i mange uker etterpå.

Jeg MÅ kommentere at CharterSvein nylig fikk en promilledom - bot og fengsel. Den samme straffen burde de damene som klenger seg på ham ha gått også. Jeg er bare ærlig.

Jeg kommer sterkere tilbake.

25. januar 2011

Ting man tenker på når man ikke får sove


Å telle sauer er så lamt! Nydelig ordspill Anne.
Hvis jeg bare teller 3 sauer så blir jeg enda mer våken så dette uttrykket kunne de ha avskaffet for min del. Det er mange uttrykk som egentlig bare irriterer. 

  • Tiden leger alle sår - Ja særlig, det er en elendig trøstekommentar som kun bør brukes som ironi.
  • Gud tar de gode først - Det frekkeste jeg hører egentlig. Hva med oss andre "mindre" gode som må være igjen da?
  • Det er tanken som teller - Den er sann, men den får meg bare til å tenke koffert. Tanken kan sies på mange måter. Lurer dessuten på om tanken teller sauer.
  • Rosinen i pølsa - Really? Pølser med rosiner høres jo alt annet enn fristende ut så poenget er null verd.
  • Dit peppern gror - Altså, pepper vokser overalt, og hvem vil ha en idiot overalt. Dessuten er det jo pepper et slanguttrykk for amfetamin, som ikke gror i det hele tatt - så vidt jeg vet. 
  • Å gi jernet - Kofferten åpnes igjen
  •  
    Så har vi det som står i mange dødsannonser: Sovnet stille inn.
    Det får meg bare til å grøsse å tenke på de som ikke sovner stille - kan de ikke bare skrive sovnet inn?

    Med tanke på hvor elendig jeg har sovet i perioder så ser jeg for meg min: Hun sovnet da til slutt, for godt. Stygt sagt, men svart humor er også en måte å få dagene til å bli litt fargerike av. Og når jeg først snakker om farger å sånn så innså jeg at jeg kler bilder i sort-hvitt bedre enn farger. Det kan være et tegn på at jeg skulle levd på tiden dette var det eneste alternativet eller at fargene mine er lite fine.
    Fant et "flott" bilde av meg fra julebordet 2010 - jeg hadde med meg ølbrillene mine. De er ikke lenger mine da en eller annen smarting fant ut at "What`s yours is mine" var aktuellt for anledningen.






    23. januar 2011

    Søndag.no


    Produktanmeldelse

    Nammenam



    Melkesjokolade med Kvikk Lunsj og havsalt, en kvinnes verste venn. Følelsen av å spise denne kan, for spesiellt utvalgte kvinner, sammenlignes med å sitte på sykkel i skjørt på årets første sommerdag. Forstå meg den som kan.
    Den søte smaken med en salt undertone og knasende kjeksbiter er rett og slett fantastisk. Man vil bare ha mer og mer, og kiosken har aldri vært lenger unna. Takk og pris!
    Men, man angrer dypt og hellig etterpå. Det burde fulgt med angrepille med denne. Og et avvenningsprogram.


    Man har intensjoner om å spise bare den ene biten men før man vet ordet av det:


    I helga gjorde jeg mer jeg angrer på:
    Jeg så Melodi Grand Prix.
    Herregud. Hvordan har de klart å samle så mange dårlige innslag på en og samme scene?  Til og med Åse Kleveland var fem ganger bedre og jeg kan garantere at Norge kommer til å floppe Big time i år. Også. Nei gi oss tilbake Sandra Kim, Nicole og Carola. Eller Madcon, som i mine ører vant i 2010.
    Toget til Truls Svendsen har forresten gått. Du skulle smidd mens jernet var varmt.( EDIT: Fordi jeg liker ikke å vente, for dere som trodde noe annet hadde skjedd!) Dette uttrykket syns jeg forøvrig passer sjelden i sammenheng med manneprat, men jeg må vel finne opp nye uttrykk selv. En annen dag!



    20. januar 2011

    Seriøst Susanne


    Seriously? Jeg er kvinne.
    Hvis det fantes en pris for å strikke så ville jeg helst hatt en egen klasse enn å bli dømt sammen med Arne og Carlos. Selvsagt er det forskjell på kvinner og menn, og selv om det i yrkessammenheng ikke bør gjøres store forskjellen på tut og trakt så må man øyne og hjerne til å kunne skille mellom kjønn i mange sammenhenger.

    Jeg nevner:
    Kvinnefotball - helt på trynet.
    Mannefotball - helt ok (sånn hvis man må se fotball)
    Kvinnehåndball - knallbra.
    Mannehåndball - ikke helt det samme
    Kvinner som synger heavymetal - aldri hørt.
    Menn som synger heavymetal - hørt ofte, men ønsker jeg hadde sluppet.
    Kvinner som skrur bil - sjeldent, og ender med verksted.
    Menn som skrur bil - helt kanon og ender med vroom vroom.
    Kvinner som tenker.
    Menn som tenker.

    Store forskjeller. Derfor syns jeg de tå trekke seg fra Årets kvinnelige artist er som å insinuere at vi er like gode til alt. Personlig syns jeg ikke vi er det og jeg syns det er helt topp å sette folk i klasser, noe vi har gjort siden menn sluttet å gjøre husarbeid. Mulig jeg er gammeldags men jeg mener at mannfolk kan heller gå å ut mekke bil mens jeg vasker gulv. Du finner svært få røde strømper i skuffen min.
    Dumme Susanne, men det er jo min mening. Hun får sikkert mer Pr av å trekke seg enn å tape for Ida Marie.
    Hvorfor kan hun ikke med det samme klage på at det heter SpelleMANNsprisen?

    Jeg måtte få det ut av systemet, nå kan jeg gå tilbake til å sette kryss i alle tak for at Mullah vil hjem! Hvis ikke....
    Alle sammen ville hjem, unntatt Mullah - han bare tulla.

    18. januar 2011

    Noe som irriterer!!



    Jeg kom over noe på nettet som jeg syns alle burde se for å se hvor utrolig sprengt noen kan være. Ta dere tid å lese dette og linkene.
    Ei jente blogget om sin tragiske skjebne med kreft, hun skulle dø og samboeren hennes ba folk om å hjelpe dem å samle sammen til behandling for å gi henne ekstra tid.

    Folk i øst og vest ga penger, noen litt - noen masse. Jeg så aldri bloggen før i etterkant, men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk ikke reagerte mye tidligere. Hun la ut bilder av seg med minimalt med hår grunnet cellegift, men hun hadde alltid øyenbryn og øyevipper.Trodde man mistet det sammen med hodehåret jeg.
    Og jeg har ingen PhD eller noe annet å ramme inn, men trodde seriøst at man fikk dekket kreftbehandling i Norge.
    Hadde jeg fått beskjed om at jeg hadde 3 måneder igjen å leve hadde jeg neppe brukt energien på å tigge om penger på nettet. 

    Hun ble intervjuet av aviser også og først kom DENNE artikkelen.

    Etter at noen endelig begynte å skrape litt i den grå substansen - også kalt hjernebarken - så ble DETTE neste artikkel.

    Hvordan i huleste er det mulig å være så sandblåst i toppen at man gjør noe sånt og likevel sover om natta? Enkelte har sterk medfølelse med slike "stakkarer" som har opplevd så mye "fælt" i livet at de "må" jo bare unnskyldes for slike "uheldige" ting de foretar seg.
    Beklager alle de gåsetegnene men jeg har også opplevd mye.

    Jeg håper den jenta blir bøtelagt, må betale tilbake alt som kan tilbakespores til rett eier og at hun må sitte inne til håret hennes råtner og faller av. Ikke bare driter hun på de som virkelig har kreft og/eller andre livstruende sykdommer, men hun forsøpler også den givergleden folk har, hadde eller burde ha.
    Hun er dessverre ikke alene heller, en 14 åring som het Ragnar gjorde det samme - i Norge det også. Men håper at folk faktisk lærer av slike parasitter som de og lar skeptisismen holde dem vekk fra nettbanken til man vet fakta.

    Sånn, da var det ute av systemet og delt.
    Nå skal jeg fortsette brødbakingen.

    Åpent brev til Truls Svendsen

    Hei Truls!

    Jeg Så og Hørte at du var singel for å si det sånn.
    Syns det er litt rart egentlig. Du ser jo ut som en menneskelig versjon av Shrek og jeg ler selv om du holder kjeft. Da jeg så at du hadde vært i Trondheim uten å stikke innom ble jeg mildt sagt skuffet. Kanskje ikke overrasket, du vet jo faen ikke hvem jeg er engang. Derfor hjelper det helt sikkert å skrive et åpent brev til deg i bloggen min, som forøvrig blir lest av bare vennene mine.

    Å skrive til deg på denne måten kom jeg på en morgen jeg våknet i senga mi og lå å undret meg over hvorfor det kun fins et eneste menneske fra Tromsø jeg liker. Vet ikke helt hva som kom over meg - det var iallefall ikke en mann - men jeg så for meg at du hadde likt deg i sofaen min, med en kopp kaffe, 14 garnnøster strødd rundt deg og i en uanstrengt samtale om for eksempel hvor lenge folk har nødt å gnåle om Marie Amalie.

    At du rangerer over Robert Pattinson ville vært et løgnaktig utsagn, men du er en god toer. Og ikke for å være frekk, men ærlig - så er det ikke utseendet ditt som sgir deg den plassen.
    Men du er både kjekkere og mer morsom enn Valen, selv om det kanskje bryr deg midt i ræva. Jeg har det som du ser med å si de søteste tingene.
    Men altså utseende er ikke alt! Sist jeg var ute var det en fyr som terroriserte meg med så gørr prat at det var nesten brudd på straffelovens § 238.
    Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvolder betydelig skade på legeme eller helbred, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.
    Så hvis du kan føre en samtale som ikke skader sjelen min så er det faktisk bedre enn å se ut som et pålegg.

    Men for å gjøre dette kortest mulig, så tror jeg at jeg skal klare å finne tid - mellom det å gjøre sånn cirka ingenting og det å legge meg - til å ta en kaffe en dag, så bare sms meg. Jeg kommer ikke til å holde pusten akkurat, men hvis du liker smurfer så kan jeg holde den litt før du kommer. Med kommer så mener jeg i en ikke-seksuell betydning, så klart. Kanskje vi ikke kommer til å gifte oss, men vær enig i at det er dumt å la sjansen gå fra seg? Jeg har vært singel i 5 år nå så snart, veldig snart tenker jeg skjer det noe.

    Herregud, dette ble så langt at jeg nesten brøt straffelovens § 238 selv her.

    17. januar 2011

    Long time - no pc





    Compaqen min er offisielt død. Begravd i en skuffe blant restegarn og jeg tror kanskje jeg ikke vil savne den.
    Nå har jeg en Acer etellerannet som bør stå ved min side lenge! Den er stor, stille og den lystrer; akkurat sånn som menn skal være. Jeg så forresten mannen i mitt liv på tv forrige uke, sendte sms til pappa - som også så på dette programmet, om at HAM ville jeg gifte meg med. Jeg fikk en tom sms tilbake fra pappa, jeg turde ikke tolke mangelen på innhold i svaret. Jeg tror kanskje de fleste syns han er morsom men at han ikke akkurat er noe fruktfat. Det sier noen om meg også så tror vi ville passet godt sammen.


    Har ikke blogget på lenge, ikke har jeg hatt pc og jeg har liksom enkelte andre ting å gjøre også. Selv om det kanskje ikke virker sånn så har jeg et liv, på en måte. Har heller ikke hatt tankene på rett plass så håper jeg kommer sterkt tilbake.
    Fredag var jeg å så på verdens nydeligste valper, jeg tror hjertet mitt smiler enda av synet av 8 rottweillervalper som snubla rundt og slikket meg på tur i fjeset.
    Det er noen igjen til salgs men jeg må vente til jeg har stakittgjerde, stasjonsvogn og alt det andre. Dessuten har jeg ny data, det er nesten en halv rotweiller.
    Men se på de HER - og se om du klarer stå imot.


    Forøvrig har jeg fått ny sveis! Har ikke bilde enda, men jeg har litt sånn Carina Dahl-sveis, uten at det må noen som helst annet måte er mulig å sammenligne oss. Sånn er det når man har ei nydelig venninne som er frisør og fikser undercut og extensions på 1-2-3.
    Det hjalp veldig for humøret, helsa er noe møkk og den ene foten min er så vond at jeg nesten kunne vurdert amputasjon. Da kunne jeg vært med i Ingen Grenser. Jeg og Tare. Han er søt og har en fantastisk opphissende måte å prate på.

    10. januar 2011

    Venner og sokkelo






    "Så ingen fortalte deg at livet skulle bli sånn. Jobben din er en vits, du er blakk og kjærlighetslivet ditt døde ved ankomst. Det er som om du sitter fast i andre giret. Vel, det har ikke vært din dag, din uke, din måned eller engang ditt år.
    Men jeg skal være der for deg når det begynner å regne. Jeg skal være deg for deg som alltid før. Jeg skal være der for deg som du er for meg."

    Kjente ord hvis du roter lengst bakom de fettbelagte hjernecellene som overlevde julen.

    Idag brenner jeg for å blogge om sokkelo.
    Det var så utrolig mye bedre på 80- og 90-tallet da man brukte hvite tennissokker. Da kunne man ikke se sokkeloet så godt som idag når man stort sett går med svarte sokker.
    Personlig får jeg ikke sove hvis jeg legger meg med sokkelo mellom tærne, noe som er uunngåelig hvis man ikke går rett fra dusjen til senga. Så da må jeg bare plukke vekk dette for å få sove. Dette gjør jeg som regel når jeg tar "kveldstissen" for å nyttemakismere all tid. Men ofte, veldig ofte glemmer jeg det og kjenner i det jeg brer dyna over meg at sokkeloet hindrer meg i å telle sauer.



    Så da må man bare fjerne det da. I sengen. Så hver morgen ligger det små svarte sokkelodotter på lakenet og minner sterkt om edderkopper og/eller andre ting man skvetter for. Når man kommer over sjokket og husker at det er sokkelo kan man (eventuelt) avslutte "morgentissen" på badet.
    Jeg vurderte et øyeblikk å gå til innkjøp av bare svarte laken, men jeg syntes dette virket litt sært. Dessuten passer det rosa sengtøyet mitt best med hvitt eller grønt laken.
    Det er jo bare meg som ser sokkeloet, og jeg klarer leve med det så lenge det er på lakenet fremfor mellom tærne.
    Jeg har alltid vært sånn og jeg håper at min fremtidige kan leve med dette. Til motsetning snorker jeg ikke, nesten, så dette burde kompensere.


    Vel, det var alt om sokkelo. Jeg håper dette åpnet døren for å tenke på alle de sære tingene vi gjør.
    VI, ikke bare jeg.
    Hva gjør du som er sært? Skriv det her hvis du tør, ikke send meg grisete brev på Facebook å tro at jeg ikke blogger om det.

    Til slutt vil jeg takke St.Olavs for at dere ikke tok av hjerte-tape-anordningen på brystet mitt mens jeg var i narkose fredag. Istede fikk jeg gleden av å pine dem av meg selv mens blodet nær sagt sprutet og tårene rant. Ja nesten i allefall.