Frekk som faen

Du vet, når du står i kassekø på Bunnprisen og skal kjøpe fersk champignon og dama foran i køen bruker et kvarter på å legge opp all snacksen hun skal ha, på en torsdag? Da er tålmodigheten min ganske dårlig smurt for å si det sånn. Særlig når jeg ser på rævva til dama at hun har spist nok snakcs allerede,  jeg garanterer at hun veide sikkert mer enn halve bilen min.
Jeg var så nære å rope; Move that bus!!!
Sett for mye på Extreme Makeover Home edition i det siste i guess. Dama var seriøst så treg at jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte beherske meg.
Jeg kom meg ut, på bussen og hjem etter legekontroll og det var sannelig bra. 5 minutt etter ankomst leilighet datt buksen min av meg mens jeg sto rett opp og ned. Hadde det skjedd på bussen så hadde jeg kanskje vært død av skam nå.

Så jeg begynte å gruble på hvorfor jeg er mest frekk inni meg. Når jeg er frekk høyt så er det mest til kjente, takke faen for det.
Min personlige favoritt er da jeg synes at min tidligere sjef var litt full av dritprat en dag. Jeg spurte rett ut; "Har du bytta plass på munnen og rævva? Det kommer jo bare drittprat fra deg i dag."
Han lo. Heldigvis. Jeg er altfor snill av og til, men jeg liker det. Jeg liker å være snill men full av faen, og jeg er så glad for at de som kjenner meg vet at jeg mener alt godt selv om jeg av og til sier ting som andre ikke sier høyt.

Jeg har bestilt meg iPhone 4. Så nå kommer jeg til å gå ned enda 7 kilo, for nå må jeg leve på vann og tørre kjeks i månedsvis. Man blir ikke rik av å blogge uten reklame, sponsorer eller med lesere som ikke betaler for underholdningen.
1 krone for hvert innlegg dere liker så ville jeg hatt det ganske greit. Jeg bare nevner det!
Men iPhone 4 måtte jeg ha. Jeg kan rett og slett ikke unngå touch-verdenen har jeg innsett og jeg er dødsjalu på alle appène folk har.

Jeg har laget hjemmelaget pizza. Den er best i verden, litt synd at jeg klarer et halvt stykke og at den holder seg i magen sikkert maks 1 time. Og at det er litt lytt fra doen min inn til stuen. Sukk.
Angående røykeslutten min...jeg har røyket kanskje 5 trekk siden 8. september. Så det er knallbra og jeg vet jeg er snart helt ferdig med den elendigheten. Ulempen er at jeg kjenner alle lukter. ALLE!
Et mennesket hadde sluppet vind på bussen da jeg skulle hjem i dag og jeg kjente den så godt at jeg fikk lyst på røyk. Det var forresten ikke meg altså, jeg har da litt skamvett.

Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg masse fint, som nevnt.
Jeg grinte litt da jeg fikk en tegning fra ungene til venninna mi. Skjønne "lillekjæresten" min hadde tegnet til meg, han er 7 år og en sjarmis.  Takk Leander og Carmen!

Til snuppa mi <3

Nå er jeg ferdig med skriving for idag. Tror jeg.

Pretty pretty me!

 

Ikke alle kler smertepumpe, oksygentilførsel og bestefarbriller. Ikke jeg heller.
Men endelig er jeg hjemme, og endelig klarer jeg sitte oppreist i mer enn et kvarter i slengen. Så klart jeg må utlevere alt det ekle fra de siste ukene.

Prosituerte verden over har sagt dette i mange år og nå kan jeg også si det; 

"FY FLATE, jeg er lei av å ligge på ryggen!"

Jeg pleier vanligvis å sove i fosterstilling eller flatt ut på magen, i snart 3 uker nå har jeg bare kunnet ligge på ryggen og jeg savner mer å endre liggestilling enn sigaretter. Ja, for jeg tror jeg har sluttet å røyke - det er iallefall 18 dager siden jeg røyket. Og jeg har gått ned 6 kilo i en svært komplisert slankemetode. Anbefales ikke.

Mange lurer på hvordan operasjonen gikk, den gikk fint - til slutt. Det ble litt drama, for det ble tarmlekkasje inn i buken så det holdt på å gå galt. Men etter et smertehelvete uten like er nå ting på bedringens vei. Jeg ville seriøst heller født et rekkehus enn å kjent de smertene igjen. 

I tillegg, i alt kaoset som oppsto da de skjønte at det var en lekkasje - stappa de en sonde nedi nesen min helt ned til magesekken, mens jeg var våken og tilstedeværende. Jeg burde drukket grønnsåpe etter den seansen, jeg visste seriøst ikke at jeg kunne så mange stygge ord som kom ut av meg da. For ikke å snakke om 8 venfloer på 11 dager, 1 sprøyte i magen hver dag og blodprøver av talentløse berter som aldri traff årene mine hver dag.

Dessuten; jeg hater sykepleiere over som er 50 år. Etter 7 dager skal du hjem samma faen hva du har vært gjennom, så jeg skrev meg ut selv etter 11 dager - da hadde de irritert meg nok med sytinga si over at jeg ikke klarte reise meg opp. Jævla robotarbeidere. Skyld gjerne på køer og arbeidspress, men enkelte av dere burde heller trøkka på vindruer på heltid.

Anyway. Utsikten min var slik: 

 Slik:

 Eller slik:

Magen min er nå herpa sånn at jeg har kan selge alle bikiniene mine til spottpris.

 

Men inni er vi like. På en måte. Det er det som teller. Jeg er fin sier mamma. Og spennende full av arr.
Jeg gleder meg til jeg kan nyse, hoste, le og røre meg uten å få høy puls. Så små gleder ser man først når man mister godene en stund.
Jeg har grint og slitt mye nå, men vet dere; jeg har det bedre enn mange og jeg setter pris på alle de små bra tingene som skjer. I dag klarte jeg dusje alene, og selv om det tok 3 kvarter og jeg var utslitt etterpå så var jeg glad. Lykke kan ikke alltid beskrives, den må kjennes.

Takk til alle som har tenkt på meg disse ukene, takk for blomster, gaver og fine hilsninger på mobil og nett.

Fåkke sove!

Når man er så trøtt at man ikke får sove så er det ille. Men det fins alltid noe verre. Alltid. 

Det som er verre enn å ikke sovne er jo å ikke våkne, så jeg klager ikke. 

Jeg skriver med stor bold skrift for å se godt nok på skjermen, det burde være et tegn på at søvnen er nær!?

Eller, at jeg glemte brillene på nattbordet.
Could be both.

Jeg kjeder meg litt, det er ingen å vekke her heller. Utenom den polske naboen min som skal opp å vekke fuglene snart, før han drar videre på den andre jobben sin som snekker.
Jeg har ikke samvittighet eller lyst til det.

Så hva annet skal jeg gjøre? Hadde det vært flere her kunne vi lekt sisten. Eller (exor)sisten.
Alternativ 2 hørtes morsomst ut.

Det er fordi jeg er overtrøtt antageligvis. 

Jeg vil ha iPhone.

En iPhone lever lenger enn blomster, jeg bare nevner det i tilfelle noen ikke visste det. 

Blomster er finere - men de sovner, i motsetning til meg. Og de våkner ikke heller. Iallefall ikke de som har vært hos meg.

Det fins ikke en ting jeg ikke ville ledd av nå, hvorfor skjer dette når man er overtrøtt? Mister man all dømmekraft eller ler man fordi man vil egentlig grine? 

I morgen kommer jeg ikke til å huske dette innlegget, jeg vedder.

Jeg går å prøver sove igjen, dette blir rett og slett for dumt.

Innlegget altså.
*gjesp*

Jeg teller disse så er det nok.

Domme dag, dommedag!

Nå er jeg ganske så irritert, og jeg regner med at det ikke går over med det første!

Ettersom jeg skal få forkortet tarmene mine med noen inches til uken så tenkte jeg; EN ting skal jeg ha før torsdag, en berlinerbolle!! Så jeg valsa inn på Bunnprisen og sto lenge og kikket beundrende på disse herlighetene før jeg puttet, ikke mindre enn, to stykker i en pose og betalte de med glede og forventning.
Jeg valgte selvsagt de uten fyll, for man trenger jo ikke overdrive og jeg synes dessuten det er ganske kvalmt nå man blir overrasket av syltetøy på den måten.

Vel, jeg setter meg i bilen - kjører ned mot byen mens jeg setter tennene i denne nydeligheten. Jommen sa jeg smør. Eller syltetøy. Før jeg visste ordet av det hadde jeg bringebærsyltetøy i halve kjeften, på haka og på genseren!
Hva i svarte er vitsen? Det sto uttrykkelig at disse var uten fyll, og det er ikke første gangen jeg går på denne smellen. How hard can it be? Legge de på rett plass og spare folk for en slik ubehagelig overraskelse som smaker mindre enn det koster.

Det er nesten så jeg fristes til å sammenligne dette med en annen situasjon hvor man blir overrasket av kliss i munnen bare for at ja... for at man ikke sier fra at det kan komme fyll!
Pappa, hvis du leser dette så er selvsagt dette bare noe jeg har lest og hørt om å sånt.

Jeg liker ikke berlinerbollefyll!
I tillegg begynte det å lyse en lampe i bilen, igjen. Så nå går det nesten ikke an å svinge på rattet. Så nå havner den enten snart på fyllinga eller så må jeg konsentrere meg om å kjøre kun på flyplasser og andre rette strekninger.

Torsdag! Jeg gruer meg ikke, enda. Jeg gleder meg til å få masse morfin gratis, gå ned noen kilo uten å streve, bli stelt og dullet med og ikke minst til å se hvor mange blomster og konfekt rommet mitt fylles med.
Jeg skal ha med meg dataen og kommer til å legge ut daglige bilder av sårskifter og andre uinteressante ting. Neida. Eller jo, hvis jeg kjeder meg nok.

Jeg skal lage mat. Noe må til for å fjerne smaken av bringebærfyll. Dumme dumme Bunnpris.

Ordtak fra Annemunn

Keep your friends close and your remote control closer!

Jeg vet ikke helt om jeg skal gå en tur til eller se en film. Tenk å ha så store problemer. Jeg gikk tur tidligere i dag, jeg er sikker på jeg lignet litt på Julie Andrews fra en scene  i Sound of Music mens jeg tok en powerwalk langs asfaltarbeidernes arbeidsplass og sugde inn den siste resten av blomsterlukt.
Etterpå, i dusjen, lignet jeg kanskje en smule på Janet Leigh fra den berømte dusjscenen hennes - da jeg innså at jeg ikke var alene på badet. Verdens minste edderkopp hadde inntatt angrepsposisjon på en av flisene.
Gjett om han ble paff da jeg utførte et Delta-angrep med en liten dæsj med Lano og varmvann. In your face, bokstavlig talt.
Long live the Queen!


Men nok om edderkopper.
Nok om alt egentlig. Jeg fikk skrivesperre og det kribler i magen. Det kan være luft, men kan også være noe annet. Det kjennes ut som sommerfugler, men det er da vitterlig høst nå.
Ok, jeg gir opp - alt blir bare rot!

Skjønner ikke hvorfor jeg akter å poste dette innlegget men det gikk en liten jævel gjennom meg.

Kos dere med denne da, jeg får liksom ikke nok.

Irene kommer

Det handler altså ikke om hårfarge. Av og til kan man bare mistolke ting fordi man har hodet fylt med rosa skyer og fuglesang. For eksempel.
Men altså, jeg innrømmer lett når jeg driter på draget. Ikke alle har denne egenskapen, har jeg sett eksempler på opptil flere ganger.
Så, idag da jeg leste på nyhetene at "Irene kommer til New York" trodde jeg seriøst at dette var en møkka kjedelig reiselivsnyhet om folk fra Irland som reiste til Usa.
Jeg tok skikkelig feil kan man si. Men litt morsomt var det jo. Mistolkingen altså, lite gøy med den Irene de siktet til vil jeg tro.

Som ei jeg kjenner ganske godt, som for mange år siden så rulleteksten etter en film og kommenterte at hun hadde sett veldig mange filmer med den samme skuespilleren i den siste tiden. Han het Also Starring. Det var ikke meg det altså, men kunne sikkert like gjerne vært det.

Det er en bra egenskap å våge å drite seg ut, og å kunne le av det etterpå. Men hvis du er en av de som tråkker i en salat og sier eller gjør noe som du burde skjønne er helt på trynet - så kan du faktisk prøve å rette på skaden. Når skjeden allerede er skadd - eller skaden allerede er skjedd, så vinner man lite kred hvis man sitter på sin høye hest og tror man er "noe".
Jeg driter i hvor smarte folk er, hvilken utdannelse de har, hva de jobber med eller hvem de henger med. Men hvis man ikke har de elementære egenskapene for å fungere normalt sosialt sett så kjenner jeg at jeg blir imponert, på en negativ måte.

Så gjør som Jesus, kryp til korset om du driter på leggen. Syns jeg ser Jesus med drit på leggen.
Jeg er forresten ikke spesielt kristen, men til himmelen skal jeg.

Peace out! 

BikerFAEN!

Idag skulle jeg kjøre Ranheimsveien, noe som egentlig burde være en lite sinnefremkallende hendelse. Helt fra Grilstad til langt pokker forbi skolen har de brukt millioner på sykkelvei. Wellspent money? Not so very. Føler egentlig jeg har sagt dette før, men i tilfelle bekrefter det hvor lite dere lærer.

På rad og rekke sykler dere, jævler, på veien! Bilveien. 2 meter nedenfor sykkelveien.
Det er ganske vanskelig å kjøre forbi dere, ettersom dere er i flertall og dere ikke engang flytter dere når man prøver å montere på støtfangeren sin - i fart - på bakskjermen deres. Dessuten er veien smal i utgangspunktet, for ikke å glemme humpete.
De har jo holdt på med veiarbeid sånn cirka i hundre år der nå og er man dristig nok til å kjøre forbi kan man enten meie ned en skoleunge, krasje med en dampveivals eller i beste fall; treffe en av dere som tydeligvis syns at sykkelveien er skapt for barnevogner og/eller gåstoler. Så da må man ligge bak dere å se på de ekle stramme tightsene deres som blir mer og mer irriterende for hver meter man må se på dem, og kjenne at kroppstemeraturen stiger i takt med trampinga deres.

Så på en ganske høflig og sindig måte vil jeg med dette be dere syklister som er bokstavlig talt overalt;
Se til helvete å bruk den jævla sykkelveien de bygde sånn at folk skal slippe å få lyst å stappe sykkelpumpa deres opp i rassen deres i 40 km/t uten å ta av dere de stramme sykkelbuksene først engang!

Jeg er fristet til å bruke litt krassere ord men vil ikke virke usaklig heller.

Men ellers er det en bra dag. Det hjelper å telle til 10.
Teller igjen.
Nå er jeg blid igjen.

Nå altså, er det nok! (?)

På venterommet i dag satt det 2 stykker og diskuterte dagens blowout-tema. Jeg ble så provosert at jeg var så nære på å reise meg opp å rope til dem med Rammsteinstemmen min at de snart måtte holde kjeft.
Ettersom jeg, faktisk, er godt oppdratt stappa jeg heller fingrene i ørene og begynte å vugge mens jeg nynnet på refrenget til Cornelis Vreeswijks Turistens klaga!
Jeg gjorde egentlig ikke det siste der, men jeg hadde lyst til det for det hadde vært veldig kult, jeg gjorde bare noe så kjedelig som å lese videre i et urgammelt Tara som lå der og prøvde å ignorere dem.

Men poenget. Folk er litt for hysteriske i forhold til rekonstruksjonen til det som skjedde på Utøya og tar litt mye av for å gjøre det til enda en forbrytelse at politiet kom for sent frem.
Altså; jeg syns utrolig synd på alle de rammede og pårørende i denne saken og hjertet mitt blør litt hver dag for alt de måtte gjennom. Men skal man ikke sette seg ned å puste litt med magen nå?
Selvfølgelig må politiet få gjennomføre en rekonstruksjon, og da mest logisk på gjerningsstedet.
Og selvfølgelig hadde det ikke vært utrolig lobotomert å opplyse om tid og sted for dette til alle og enhver? Tror dere seriøst ikke at av alle som da hadde visst dette hadde det vært minst èn Wannabehero som hadde gjennomført et attentat mot mannen så mange påstår de vil drepe med bare hender?
Personlig vil jeg at han skal leve og forhåpentligvis en dag føle anger for hva han har gjort.

Hvordan skal vi kunne lære mest mulig om hans syke tankegang om vi ikke lar han leve, i et bur selvsagt, slik at vi kanskje kan forhindre at noe slikt gjentar seg? Om noen plaffer ham ned vil vi stå der med altfor mange ubesvarte spørsmål og det tror jeg de fleste er enig i.
Ja det var kjipt for de som så ham på vei over til rekonstruksjonen med båt, og for de som så bilder av at han sto med laddegrep i avisen - men kjære meg, hva med å blunke skikkelig lenge sånn at dere ikke ser? Det blir som å klage på hvor kjedelig Nrk er istedet for å bare bytte kanal. Hvis man kjøper avisen eller åpner nettsiden til en avis så må vel alle skjønne at man kan risikere at det er et bilde eller 14 av ham, og da må man heller la disse tingene være da.
Dessuten kan man ikke skånes for alt i verden, og hvis pårørende vil vite nøyaktig hva som skjedde med sine kjære så må faktisk dette til.
Enkelte mener både at CIH er teit fordi han mener vi ikke skal bruke så mye ressurser på etterforskningen fordi han mener at kanskje detaljene kanskje ikke er bra for pårørende, i tillegg til at de syns det er tragisk at ABB var med på rekonstruksjonen nettopp for å finne ut  mer om detaljene. Kan dere ikke bestemme dere for hva dere egentlig synes and stick with it? Det CIH sa var unødvendig å si høyt men man kan lese mellom linjene og heller prøve å ikke satanisere alt folk sier. Siv Jensen fikk også gjennomgå for en uttalelse rett etter hendelsen som var tatt ut av kontekst og som startet en slags heksejakt på alt folk sier som kan være feil for noen i denne saken.

Synes også det begynner å bli litt for mye teorier om hvor fort politiet kunne kommet til Utøya. Hva med å se helheten og huske at han tross alt sprengte ei bombe ved Regjeringskvartalet først, kanskje muligens litt for å avlede politi for å få fritt spillerom til Utøya.
Selvsagt hadde det vært flott om de hadde kommet dit tidligere og flere liv ble spart, men nå er det desverre slik at sånn ble det ikke og jeg tror ikke det hjelper noen at man gjør politiet til en syndebukk nummer 2 for dette. Vi må heller lære av det som skjedde og innse at selv om mye kunne vært anderledes så må vi se denne særdeles spesielle dagen for det den er; en tragedie. En vi kan lære av og helst ha bare den ene syndebukken for. Å begynne slik tendensen er nå føler jeg blir bare et bredere smil til en viss en. Mulig jeg tar feil, men det er faktisk lov å mene.

Når jeg leser gjennom dette høres jeg sint ut, men jeg er egentlig bare oppgitt altså. Mange sier vi må gå videre, og selv om jeg synes det høres så kaldt ut - så må vi jo faktisk det.
En nettavis i dag hengte til og med ut en eiendomsmegler fordi de skal ha boligvisning på søndag. Søndag er sørgedag for tragedien. Personlig syns jeg ikke man skal henge ut noen for å leve videre og synes de som "glemmer" at det er sørgedag må få gå på cafè, kino, visninger og kiosken også denne dagen.

Blir litt rørt av denne sangen egentlig, alle har vel den litt i hjertet sitt:

Count your blessings?

Ikke for å skryte men å telle mine "blessings" de siste 5 årene tar like kort tid å telle som å svelge. Et par av disse blessingene kunne jeg vært foruten også uten å gå noe nærmere inn på det. Hvis noen følte seg truffet nå så er det jo sannelig bra at noen traff.

Jeg liker meg selv best når jeg våkner alene og jeg kan med sikkerhet si at det skal jeg fortsette med. Ikke fordi jeg nødvendigvis må, men fordi jeg vil. Og kan. Følelsen av å ligge på skrå i dobbeltsengen i stjernestilling uten å måtte ta hensyn til andres ben og armer er ganske behagelig.
Lese så lenge jeg vil om natta, høre musikk uten grynting, bytte dyne om natta når det passer meg, våkne kun av min egen snorking og ikke minst slippe bli vekket av vekkerklokken til en stakkar som skal på jobb mens jeg tilbringer dagen løpende mellom dassen, senga, sykehus og sofaen.

Ja jeg er litt ironisk altså, men ikke mer enn at jeg klager ikke på singeltilværelsen. Jeg skal ta en Carrie jeg, bare være meg til Mr Big dukker opp. Understreker at jeg i utgangspunktet ikke tenkte koffert i forrige setning, før jeg tenkte at det gjorde sikkert noen av dere.

Men det jeg egentlig skulle frem til var at det meste i livet er blessings vel? Det skjer dumme ting hver dag, og man opplever situasjoner som i presens kan føles uoverkommelige - men da må man sette seg ned og puste med magen. For alt har en tendens til å ordne seg når presens blir til fortid. Og av og til tror jeg sannelig at det er sant at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. Som når man har de verste luftsmertene i magen og vrenger seg som en orm på gulvet, hvor godt er det ikke når lufta går ut, hæ? Da lærer man, igjen; aldri hold på noe som vil ut.
Forleden sto jeg i busskuret ved der jeg bor, så kom det en svær stær flygende for å skremme meg. Dumme stæren fløy rett inn i glassveggen og fikk klemt ut et par skjeer. "Jaja, så fikk han i det minste dritt idag" tenkte jeg. Den fløy videre etterpå altså, litt merkelige retningsvalg de første vingeslagene men.

Så moralen er at selv om man går, eller flyr, på veggen så er det bare å flakse videre. Man kommer dit man skal uansett og når jeg har det kjipt så går det heldigvis fort over fordi jeg vet; det blir likar i morra!


Denne gutten er fantastisk morsom og skjønn:

Omg

Idag ble jeg mektig fascinert. Gå til denne siden; trykk her. Dette er første av hele 42 kapitler av Ernest Wrights novelle Gadsby. Så trykker du ctrl + F og søker etter bokstaven E.
Spoiler, eller for deg som ikke giddet trykke - det finnes ikke en eneste E i hele novellen! Bra jobba, og deilig å se at andre før meg har hatt for mye fritid.
Hadde blitt desto mer imponert om en fra Hawai klarte det.


Dessuten, hvis man teller på engelsk så må man telle jævlig langt før man finner en A. (Altså skriftlig, for de som skal kverulere)
Hvis du har skikkelig god tid kan du godt prøve.
(Hvis du ikke gidder finner du svaret her. )
Hvis ikke kan du heller prøve å slikke deg på albuen, det finner du fort ut at det ikke går.

Menns peniser er i snitt like lange som børsten på en normal tannbørste ganger 3, og hvis du er så ekkel at du går å tester dette; please, dont let me know. Og kjøp deg ny tannbørste. Hvis du bruker en annens; oppsøk lege!

På Facebook har jeg dessuten opplyst om min fascinasjon for koalaens forplantningsorganer. Jeg syns det var morsomt. Jeg er snål. Dessuten fant jeg en video på Youtube jeg lo meg skakk av, vær så snill å si det ikke er bare meg? De lydene. Priceless.





Vel, jeg skal legge meg. Det kan godt være jeg er overtrøtt.

Spiderwhisperer

Hah, Cesar Millan - jeg skal bare fortelle deg èn ting; jeg gjør med edderkopper ting du aldri kan gjøre med en hund. Idag fikk jeg en edderkopp til å løpe vekk fra meg i skrekk mens jeg jeg hvisket søte små ord til den. Egentlig ropte jeg; DIE MOTHERFUCKER mens jeg spraya Bio fra Jernia på den, men jeg tenkte kanskje dyrevernere hater meg hvis de så dette. For de leser bare halve setninger sant?
Svært få har jo skjønt at edderkopper ikke er dyr, men Udyr!

Hvis jeg ser en edderkopp på kveldstid bruker jeg i tillegg Darth Vader-stemmen min mens jeg hvisker høyt Spellcasten min til den, da blir den enda reddere og sender hemmelige bølgemeldinger til vennene sine sånn at de holder seg langt borte. Så for meg blir det nesten Two for the price of one egentlig.
Og Solveig, hvis du leser dette, kan du være så snill å klappe den edderkoppen du poster bilde av på Facebook titt og for ofte, skikkelig hardt på ryggen?

Mens jeg skriver dette er jeg rusa på Paracet. Etter at tannlegen gjorde det innhogget og forsynte seg med en jeksel og en visdomstann idag så kjenner jeg at tannleger faktisk er over måser på hatlista mi.
Eller kanskje på samme plass som de som bestemmer at når man må trekke tenner på grunn av sykdom så får man ikke refundert mer enn hva salami koster.
Jeg vurderer seriøst å skrive et krasst formulert brev til helseministeren! Tarmene mine skal de ta gratis liksom, mens tennene mine må jeg betale tusenvis for at de skal fjerne, hva skjedde med logikk og fornuft på veien inn til Stortinget?
Jeg var så redd til tannlegen at jeg begynte med det vanlige; si masse teite ting.
Som vanlig, når jeg er til tannlegen, ba jeg ham om å hele tiden si "Nå er det cirka 20 sekund igjen bare". Men han sa at det kom til å ta mye lenger tid enn det. Så jeg sa; "Bare lyg". Etter en stund sa han "Nå er det bare 5 - 10 minutter igjen."
Så jeg sa "Skulle du ikke lyge?" - med 2 hender, en tang og et sugeredskap i kjeften. Skjønner ikke hvordan han skjønte hva jeg sa hele tiden.
Da han ba tannlegesøsteren suge litt ekstra så lo jeg. Både fordi jeg var nervøs og fordi jeg liker sånn teit humor. Selv om jeg lo trengte han ikke å ta dobbelt honorar da jeg gikk, så morsomt var det faktisk ikke.

Skulle nesten tro jeg hadde drukket jabbsaft for jeg klarer ikke stoppe å bable, så derfor stopper jeg nå før neste Paracet. Litt i tvil om hva som hadde kommet ut etter den.

Gud, hvis du leser dette: gidder du be TV3 slutte med så mye reklame?

Enda en med Darth Vaderstemme:

Words, my English

So, Americans!
How come you put words in other words making the original word so, well - weird sometimes?
We all heard that you managed to put fun in funeral, and lie in believe. So I started cooking.

Why is there gas in orgasm?
Why is there aid in getting laid? (Btw, I see that one)
Why is there ex in example? ( Damn, I see that one too)

I`m totally missing my point here so I`ll move on. I sometimes mispronounce words when I speak English. Like yesterday I was talking about the movie with Anthony Hopkins, you know; The Silence of the Lamps!
Then it hit me, I keep doing that, saying pretty ridiculous things wich make me sound like I have some kind of speakingdisorder.
But what if, just what if - my (mispronounced) movies turned out to be a box office?

Wouldn`t you like to see:

• Rise of the planet of the babes
• Dances with vulvas
• The return of the mommy
• Batman beggin
• Poke a hot ass
• Rash Hour 1, 2, 3
• Beverly Hills cock
• Bridget Jones` diarrhea
• The English Patience

This is totally a proof that I have to much spare time, but seriously I`ve notised that Americans self have problems pronouncing your own words:



I feel obligated to write in English every other year, because of my beautifull friend Vicky and the hotlooking guys that comes along with her on my Facebook friends list. Keep`em coming Vicky, one lovely day one of the gays will marry me. Or do you say guys? See, I hate this.

I`ll find a dictionary. 

Sunday bloody sunday

Èn ting er sikkert; kjedsomhet er effektivt. Det kan jeg konstatere etter å ha vasket kåken, klær og alt jeg egentlig skulle gjøre i går istedet for å være sosial. Mitt eget selskap er såpass interessant til tider at jeg lurer på om jeg hadde klart meg bedre i et isolat enn enkelte andre.

Innimellom gulvvasken og flytting av rot så jeg U2 live fra Sydney, jeg grep meg selv i å synes Bono er mye mer opphissende i Mac Phisto-outfitten sin enn i skinnklær. Men nå har jeg vel aldri vært kjent for å være tradisjonell?
Uansett, mens vekten går ned uten at jeg trenger gå en kilometer så tenkte jeg at jeg skulle ta på meg joggebuksen og joggeskoene og rett og slett kjøre meg en tur. Bilmusikk og manuellgiring er også en slags forbrenning og jeg må uansett på butikken å kjøpe ost. Dessuten er garasjeportåpneren ødelagt så jeg må faktisk åpne og lukke den manuellt for tiden, hvilket betyr et enda større kaloriforbrenningsnivå enn før.

Igår kveld hadde jeg en kanskje-synsk opplevelse. Jeg måtte rykke ut å kjøpe en sjokolade fordi jeg hadde ikke spist det på sånn cirka altfor lenge. Mens jeg cruiset over Elgeseter bru med munnen full av Perle fra Nidar så tenkte jeg; hvis jeg blir stoppa i promillekontroll nå så skal jeg være glad det ikke var 12 timer tidligere og for at det ikke var karbokontroll.
Idet jeg svinger opp forbi Nidarosdomen er det sannelig promillekontroll der! Jeg rulla ned vinduet og med munnen full av sjokkis sa jeg at jeg kunne blåse straks jeg hadde tygd ferdig og at jeg håpet at apparatusen ikke målte karboer. Han lo litt men trodde sikkert jeg var full så han ba meg blåse mens han sjekket førerkortet mitt. Vedder på han lurte på hvorfor jeg hadde klippet meg bob da han kikka på bildet mitt.
Jeg fikk kjøre videre selvsagt.

12 timer tidligere hadde jeg neppe fått kjørt videre uten håndjern og blålys. Snakk om å drikke til gangs når man har sjansen. Fredag inntok jeg mer enn et utdrikningslag gjør samlet, men artig - det var det!
Ikke fullt så artig igår men jeg klarer å se humoren i det å irritere seg over at en lett pute kan bråke SÅ mye når den detter ned på gulvet også.
Lenge til neste gang. Jeg vedder på det altså. Ikke mye, men litt.

Vel, poff!

77 angels

Do you notice that the hate

you were trying to spread.

Died with your victims

and made us love instead.

Innocent children,

men with no gun.

Its foul play with no heart 

not a war you have won.

Parents are grieving

even your very own.

The sound in your ears 

is your mother`s moun

I bet you felt like a god

when you made them angels in the skies.

All you ever will be

is a devil in disguise.

De små ting

Jeg har alltid vært ganske snill, men i det siste har jeg lagt ekstra merke til de små tingene jeg selv gjør - som er større for de som merker de. Kan hende at jeg gjør mer små ting nå enn før 22. juli - eller så bare har jeg blitt mer oppmerksom på at slike ting gjør faktisk dagene bedre, for meg og andre.
Små ting som at i dag ga jeg bort parkeringslappen min til ei dame fordi jeg hadde beregnet altfor mye tid hos legen. Jeg slapp frem en fyr (som var elendig til å kjøre) i en rundkjøring, istedet for å banne, gi gass og holde på retten min. To hendelser med snillisme på bare noen timer, og dagen er enda ikke over!

Jeg tror at hvis alle hadde snillismen med seg alltid så ville mange flere ha bedre dager, det skal ikke så mye til før man gleder en annen og man vet jo selv hvor glad man blir når andre gjør små ting som egentlig er ganske store. Det er jo Kardemommeloven - men jeg skulle ønske den var iboende i alle og ikke en lov man skulle huske å følge. Liksom. På en måte.

Så noe, enda mer, hverdagslig; I går kveld sovnet jeg med mp3spilleren i øret. Mener selvsagt med øreproppene som hører til den i ørene, ellers hadde jeg vel knapt fått sove. Men anyway; den siste sangen jeg hørte før jeg sovnet var Insomnia med Faithless. Ironisk hva?
Dessuten drømmer jeg utrolig mye rart for tiden, ei natt drømte jeg om en jeg var sammen med for ørten år siden, natta etter drømte jeg om skyting og vonde ting, natta etter var jeg gravid. Ønsker jeg var drømmetyder.
Ønsker også jeg var frisk, for jeg syns kanskje magen min er litt ekstra lumpen for tiden. Men jeg skal være glad for at jeg kan kjenne smerte, tenk på de som har CIPA. Eller enda verre; de som har dette.

Til sist har jeg en oppfordring, kan NOEN fortelle meg hvordan Stevie Starr klarer det han gjør?? Jeg blir nesten litt uvel av å gruble på dette og jeg er redd jeg kommer til å prøve det han gjør for å finne ut av dette. Skulle tatt seg ut at jeg måtte inn på sykehuset for å fjerne en mobil fra tarmene i tillegg. Så hvis noen kan si hva han gjør så er jeg ganske takknemlig.

Fonetikk

Jeg husker da jeg var mindre og ikke var så stødig i engelsk, da sang jeg som regel et ord som lignet fonetisk på det rette ordet men som ikke hadde en særlig betydning. Ingen betydning faktisk.
Verre var, og er det med sanger på språk vi ikke kunne hverken da eller nå.
En sang som var megapoppis da jeg var yngre sang jeg fonetisk ganske bra og kom på at jeg måtte friske den opp litt.
Og selvsagt dele med dere. Syng med, imponer på nesten 80-tallsfest. Den fonetiske teksten står under og jeg tipper du blir imponert selv.

Hvis noen mistenker at jeg kjeder meg litt så kan jeg informere om at dette er helt riktig. Jeg bruker opp litt tid mens episode 22 av sesong 4 på PB ruller i bakgrunnen. Jeg kjeder meg så sjelden at jeg kan ingen andre måter å bruke tid på enn slike meningsløse ting.

Samen i sanga

Mimmi a sambve

Ni kami sane anni mitto

Mi pami takki to mipa

Saman i sanga

Ni mimmi a sang anni samve

Mi pami sane anni mitto

Mi pami takka to mi paa

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sange å maje

Veia senawe

Veiana mettamow

Eeeeejejej

Eeeeejejej

Sanmen i sanga

Oooooho

Mimmi a sambve

Ni kale sane malle mitto

Mi pami takki to mi paa

Alane maji momawe

åtti sange å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Veia senawe

Veiana mettamow

Mamma kanni kassa

Nemma kam sækba

Mamma kanni kassa 

Nemma kanna ka

Mamma kanni kassa

Nemma kam sækba

Mamma kanni kassa 

Nemma kanna ka

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Alane maji momawe

åtti sangve å maje

Veia senawe

Veiana mettamow

I need a Prison Break!!!

Etter å ha sett snart 4 hele sesonger av Prison Break på bare 2 uker kjenner jeg at jeg håper på et mirakel siden jeg så serien forrige gang. Ble brått skikkelig lei av å se disse herrene løpe rundt å gjøre ting man selvsagt bare klarer på ja; film.
Jeg håper nå filmmiraklenes tid ikke er forbi og at de i neste episode havner i ei celle uten nøkkel så jeg slipper se de siste episodene. Jeg kan jo ikke bare ikke se ferdig heller liksom, selv om jeg har Band of Brothers liggende klar til beskuelse etterpå.

Det har faktisk vært ganske godt å se på noe annet enn tragisk tv de siste dagene, kjente det ble for mye trist og vondt. I tillegg har jeg blitt ganske mye mer skvetten enn jeg var, jeg holdt på å flaue meg skikkelig ut på Solsiden forleden. Sto å venta på noen utenfor Meny da det kom et kjempesmell fra en sånn der maskindrevet lekebil ungene kan sitte på inni, som er gratis og som rører på seg og får ungene til å le. (Puh, ønsker det fantes et kortere ord for den gjenstanden)
Anyways, jeg kjente jeg stivnet og skulle akkurat til å hyle og tisse en skvett da jeg skjønte at det var bare et hjul på lekebilen som smalt da det løsnet i fart. Jeg er glad jeg ikke rakk alt jeg tenkte å gjøre, og lurer på om folk hadde klandret meg da? Tror ikke de i kassen på Meny hadde gjort det iallefall, for de skvatt like mye selv. Tror sannelig jeg så en som tissa på seg også, men det var kanskje den ungen som satt i bilen. Den hadde bleie i tilfelle. Jeg rakk ikke se alt etterpå, jeg gikk egentlig fort og kjente at jeg ikke var helt klar for store folkemasser.
(Ingen ble forresten skadet i denne episoden, og ungen fikk masse klemmer og trøst av mammaen sin etterpå)


Jeg har tidligere nevnt at jeg har ikke er så spesielt glad i smalltalk.
Derfor finner jeg det rimelig å nevne at jeg ikke liker bigtalk heller. Som når folk skal fortelle en historie som i utgangspunktet er kort, men inneholder så mange unødvendige digresjoner og detaljer at man mister tråden helt. 8 minutt etter de startet lurer man bare på hvordan de klarte å få historien om da de snubla i kinokø (som sikkert tok 14 sekunder) til å vare i 8 minutter.
Det var forøvrig en fiktiv snublehistorie. Man pleier da vitterlig å gjøre en lang historie kort - ikke omvendt!
Hvis man klarer å få historien lengre enn realiteten mens den likevel er morsom og/eller interessant så er det greit altså, men anbefaler folk å tenke før de forteller alt, for mye.


Nå ble jeg lei av pjattet mitt men fikk iallefall ut litt annet.

Bare så det er sagt

Jeg blir litt lei av disse beskjedene om at vi må fjerne flagget vårt fra profilbildene på facebook.
Hvorfor i alle dager skal vi det? Bryr vi oss egentlig om hva han mener om at vi har dem der eller hvorfor han tror vi har de der? Eller er det viktigste at vi selv vet at vi gjør det for å vise samhold i denne tiden?
Hvis vi skal bry oss om hva han kanskje tenker så er vi svakere enn den styrken vi skal vise at vi har inni oss. Skal vi slutte å gå med flagg på 17.mai også? Dere er noen tøysekopper.

I tillegg blir enkelte irriterte for at folk leser manifestet hans, for da gjør vi jo det han ønsket. Igjen; er ikke å det også å vise svakhet? Kan vi ikke heller vise at vi ikke blir påvirket av hans meninger og budskap i det hele tatt, ved å kunne lese uten å bli påvirket i hans tankeretning? Om 1 million mennesker leser dette og bare rister på hodet fordi vi synes det er uforståelig og helt mot vår egen tro og egne meninger er ikke det bedre da, hvis dere er så opptatt av hva han tenker?
Det blir litt som de som gir ut telefonkatalogen, ingen bruker vel den lenger? Den kommer i posten - vi vet hva som står der - men bryr oss ikke. Different but the same?

Og i disse dager synes jeg folk skal være ekstra forsiktig med å "glemme" kofferter, bager og pappesker overalt. Ser Oslo S er evakuert nå og det er sikkert noen som har vært uansvarlig igjen. Tenk alle de ressursene som går med på slikt som kunne blitt brukt til annet i disse dager. De som med hensikt setter igjen slikt for å være "interessante" burde blitt sperra inne ei stund.

Og dere som er lei av å se trynet hans og høre navnet hans, dere kan faktisk bytte kanal, ikke lese osv. Det er bare å innse at han aldri kommer til å bli glemt, og de som sier vi skal glemme ham og ignorere for ikke å gi ham det han vil; det er nesten umulig. Han vil alltid huskes, uansett hvor dumt mange syns det er. Og navnet hans er jo der uansett - så kanskje bedre å fokusere på hva vi kan gjøre for at dette ikke skal skje igjen og at hat ikke hjelper ham å oppnå noe mer?
Bare en tanke.

Til en mamma

Kjære deg, jeg håper men tror ikke du kommer til å finne og lese dette. Jeg vil ikke skrive din sønns navn i min blogg, men i disse dager så vet alle hvem din sønn er. Han ble verdenskjent uten å gi ut en plate, uten å eie milliarder og uten å være en idrettsatlet.

Det er mange som sørger over din sønns gjerninger, ikke minst du og din datter. Midt i all medfølelse for de etterlatte og rammede så finner jeg en plass i hjertet mitt som gråter for dere også, ingen kan vel fatte hvilken sorg og skam deres liv fylles med for hver dag som går.
Jeg håper skammen dere føler en dag svinner og at dere kommer ut å ser at vi i vårt lille land stenger hat ut med låser av kjærlighet og kjettinger av hender som holder hverandres.
Vi har plass til å holde deres hender også!

Ingen kan forestille seg hvilke følelser du har nå, og jeg håper du blir den eneste mammaen i landet vårt som noen gang må gå gjennom det du gjør nå. Din sønn er voksen, han var en gang en vanlig ungdom uten disse umenneskelige tankene inni seg. Det var han selv som feilet på veien, ikke du.

Being a mother is learning about strengths you didn't know you had, and dealing with fears you didn't know existed.  ~Linda Wooten

Jeg er sikker på at disse ordene speiler sannhet ekstra mye hos deg.
Du er ikke bare en mamma, du er et medmenneske. Som oss.
Hvis jeg kunne gitt deg en klem skulle jeg gjort det og hvis jeg kunne gitt deg en bedre hodepute å sove på skulle jeg gjort det. Jeg håper du en dag finner nøkkelen til døren ut til kjærligheten i gatene. Jeg håper du ser hendene som venter på deg.






 

Flagget vårt

"Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått."

Akkurat nå er det røde i flagget vårt fargen på det blodet du spilte.
Det hvite er fargen for den uskylden alle dine ofre bar.
Det blå er fargen på det havet dannet av tårer du har forårsaket med din umenneskelige ugjerning.

Hvordan kan du påberope deg å være nasjonalisitisk når du ikke en gang er menneskelig?
Jeg skjønner at mange ønsker se deg dø en smertefull død, men samtidig ønsker jeg bare at du må leve med dette - som de du har rammet. Du drepte ikke bare uskyldige mennesker, du drepte også dine meninger med dine handlinger som bare beviser at ingen med vettet i behold kan tenke som deg.






 

22. juli 2011

Da jeg våknet i morges var jeg så glad for at jeg endelig våknet fra den grusomme drømmen jeg hadde. Da jeg innså at marerittet var virkelig kjente jeg tårene presset på med en gang.
Fikk en sms hvor det sto: 80 døde på Utøya nå. Slo på tv og så fortvilede ungdommer hyle av redsel, sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg slapp løs tårene og følte jeg hadde mistet en bit av det gode landet Norge har vært.

Det ble nesten 100 tårer, en for hvert liv som tapte for en (p)syk manns gjerninger. Hvordan et menneske som er vokst opp i gode, lille Norge med kaldt blod kan rive vekk så mange mennesker er ufattelig. Ingenting kan forklare hans handlinger. Jeg har sett folk som mener at han har kanskje hatt en vond barndom osv. men det er så provoserende å høre at jeg nesten spyr.
Hvis alle de med vonde opplevelser skal kunne forklare sine onde handlinger med dette så ville verden vært enda blodigere. Det fins ingen forklaring som forsvarer dette, man er selv ansvarlig for sine handlinger og uansett hvor jævlig man har hatt det så betyr ikke det at man er fritatt for ansvar!

Man velger handlinger og dermed konsekvensene av disse. Konsekvensene for denne umenneskelige skapningen som spilte blod istedet for tårer igår, kan aldri bli i balanse med handlingen.
Før massakren på Utøya igår sang deltakerene Idyll av Postgirobygget, om hvordan solen farga himmelen rød. Igår var det en hjerteløs mann som farga himmelen rød, med over 90 menneskers blod.
Om han hadde dødd selv ville det ikke vært straff nok, og jeg ønsker heller han må leve i mange mange år med vegger tapetsert av ansiktene til sine ofre og deres sørgende rundt seg.

Jeg har mange sterke meninger rundt dette, men jeg vil egentlig ikke si så mye mer nå.
Annet enn å hedre de rammede og oss rundt som lider med dem. Dette må synke inn, vi må få vite mer, vi må få svelge unna alt som kom kastet på oss en egentlig så vanlig fredag. Fredagen varer på en måte enda, tv`n står fremdeles på og den søvnen man får blir preget av hendelsene. Jeg ønsker jeg hadde en hånd jeg kunne holde når jeg kjente jeg trengte det, men jeg kjenner at hele Norge holder hverandre i hånden i tankene og det er en god følelse.

 

Handleliste og kloke ord

 

1. Egg
2. Galleblære
3. Mango-te
4. Ørepinner
5. iPad
6. Garn
7. Dopapir
8. Tunfisk
9. Dopapir
10. Kondomer
11. Se og hør

Det er en ting jeg setter stor pris på, det er å få skryt for tankegangen min. Min aller beste Guro roser meg titt og ofte for at jeg smiler også når jeg egentlig er skikkelig oppgitt. (Takk vennen)
Jeg syns det er viktig å tenke positivt, og ikke minst godt for kropp og sjel.
Negativ tankegang forurenser hverdagen og gjør at man presser seg selv lenger og lenger ned. Klart man kan føle seg nedfor eller sliten av motgang i alle former - men hva hjelper det å sutre eller grine?

Både en selv og de rundt får det lettere om man klistrer på seg et smil og prøver å sette fokusen på de tingene som er bra rundt seg. Jeg mener ikke at man skal gå rundt å se ut som om man har en kleshenger i kjeften, men man kan finne en middelvei hvor man pøser ut det man må få ut og deretter kan man finne frem smilet igjen.
Hvis man ikke klarer å smile og se noe positivt i hverdagen rundt seg, så sier det seg selv at det er ikke tingene rundt en det er noe galt med, men en selv.

Jeg smiler når jeg ser; kattunger, folk som tryner, Robert Pattinson, lykkelige unger, familie og venner, solen, døde edderkopper, mat i kjøleskapet, speilbildet mitt og for ikke å glemme så smiler jeg når jeg vet at det kjennes bedre ut enn alternativet.

Man kan faktisk velge å enten se på seg selv som halveis død, eller halvveis i live. Det siste høres mye hyggeligere ut. Vi er alle forskjellige men det funker i allefall for meg å tenke slik og jeg er sikker på at alt som kommer bare gjør meg sterkere. Og forhåpentligvis litt bedre.

Det var dagens preken, nå skal jeg ta på meg mascara og et smil og gå på butikken. Nå løy jeg, jeg skal kjøre-gidder faen ikke gå når jeg har bil. 

Sumaren min

Jeg har nesten ikke merket at det er sommer i Trondheim, paraplyen er mer slitt enn bikinien for å si det sånn. Men for å si det som det virkelig er så sitter jeg inne når det regner så har ikke brukt paraplyen, og bikini går jeg kun med i hagen uansett. Du ser ikke meg løpende i Pamela-stil på stranda med bikini og spretne pupper akkurat. Heller med en badehåndduk på størrelse med et balkongflagg surret rundt alle veier.

Men de som kjenner meg har erfart at det skjer jo litt når jeg først kryper ut av stua, og dette er hva jeg har opplevd hittil i sommer pluss litt av det vanlige pjattet som bare må ut. 
Dette blogginnlegget kan inneholde innslag med sterke uttalelser som kanskje kan påvirke enkelte sarte sjeler. Men det driter jo egentlig jeg litt i, det må jo ut.


1. Jeg så på at en mann døde.
Jeg sto ikke liksom å så på uten å løfte en finger altså, men det var liksom cirka 7 stykker som prøvde gjenopplive ham så jeg måtte bare stå der sammen de andre å se på. Tragisk at man må se på, men sånn er vi mennesker.
Ettersom jeg av innlysende grunner ikke tok bilde av hendelsesforløpet så fant jeg et på nettet for å illustrere sånn cirka min følelse av episoden:

2. Jeg så/hørte enten en buktalende kråke - eller så så og hørte jeg en måse som sa "Kra-kra-kra"
I forfjamselsen min da jeg sto der å så måsen, som hørtes nøyaktig ut som en kråke, så klarte jeg ikke tenke så langt at jeg burde ha filmet det. For ingen tror meg. Tror jeg.
Jeg fant DENNE kanskje interessante videoen på youtube, for dere som ikke har hørt en måse. Det er strengt talt ikke nødvendig å se hele egentlig.
Lyden jeg hørte fra den var derimot DENNE.
Faen at jeg ikke filmet det.

3. Jeg fant ut at jeg, endelig, har lyst på kjæreste igjen.
En ordentlig en, en sånn som er som de i filmene fra Usa. Som holder fjeset til kjæresten sin når han kysser henne og holder popkornbøtta mens de er på kino.
Jeg fikk en bitteliten zsa zsa zsu, men så gikk det litt fort over - men da vet man at den er der et sted så da kan jeg bare vente. I spenning.


4. Jeg bestemte at jeg aldri i mitt liv skal spise på Graffi igjen. Aldri! Jeg har vært der noen ganger og det er den samme drittelendige servicen hver jævla gang. Man kan ikke bytte ut en tomat med sopp på menyen uten å måtte betale 30 kroner ekstra. Biff-sandwichen deres er egentlig midtpartiet av en entrecote og består hovedsaklig av sånne hæslige fleskerenner som man for brekninger av å få i kjeften. Og de tillater seg allikavel å kalle det biff-sandwich.
Betjeningen er i det store hele egentlig ikke ute etter å mette munner eller å gi folk smilefjes, men å få de til å komme seg til helvete ut fortest mulig så de får irritere flere.
Dere kan vennligst slette meg fra listen deres, jeg spiser heller en måse enn å gå dit igjen.

5. Jeg kjenner jeg er for trøtt til å blogge om resten. Men jeg har også sett motocross, nesten druknet, klippet håret mitt i bobsveis, fått ny sofa og jeg har delvis begynt å glede meg til jul.
Alt dette enda jeg for tiden har et "between operations life" i sofaen. Den nye.

Nå holdt jeg nesten på å glemme å fortelle at jeg syns folk som er i båt uten redningsvest er så dumme at det renner av de!!
Nå er kanskje det et litt dårlig ordvalg etter den siste ukens drukningshendelser, men altså.
Man trenger faktisk ikke å være så veldig smart for å skjønne at man kan drukne uten vest, på samme måte som man kan dø uten bilbelte. Nei man trenger ikke å gjøre det, men man kan!

"Det blir itj nå fæst uten redningsvæst" " Spread the word.

Meg og pappa, random sjøvett.

God natt

Fuck for brains?

Unnskyld meg altså, men disse stakkarene som fikk libido istedet for hjerne og driver å høvler over hverandre på scener og i kirker - kan de bare slutte å tøyse sånn? Eller for å si det rett ut; slutt å røyk trær!!
Herregud jeg blir nesten litt irritert av å se folk som er så oppmerksomhetssyke at de påberoper seg å være miljøaktivister bare for å ha en grunn for å oppføre seg som anale idioter.

Tror de seriøst at folk blir mer miljøbevisst om de har offentlig sex til irritasjon for oss som lever i sølibat? Og dere andre forøvrig.
Jeg syns faktisk det er ganske kvalmt å drive å skvette kroppsvæskene sine på steder som berøres av (kanskje) uvitende hender etterpå. De tenker tydeligvis ikke på alle de vaskemidlene med giftig innhold de må bruke for å desinfisere disse stedene de har mesket seg på etterpå. Nei for de har jo ikke nok hjernekapasitet til å skjønne annet enn at alle regnestykker blir = sex!
Jeg har seriøst aldri hørt om noe "bra" de har gjort for miljøet. De har liksom bare pult og blitt kjent for det. På lik linje med Rudberg som kanskje hadde en hit med "Ut mot havet" også, noe som er ubetydelig sett i den store totalen.

Nei skjerp dere unger. Selg saft og stek vafler, send deretter pengene til sultne barn i Afrika istedet. Og kjøp dere en bedre seng og slutt å kall dere miljøaktivister når det eneste dere ligner på er kroppsaktivister.
Dere fremstår i allefall ikke som smarte og jeg får lyst til å spraye en boks ovnsrens ut i løse luften bare for å irritere dere.

Anyways. I natt hadde jeg mareritt.
Jeg så Prison Break i 11 timer i strekk i går og da jeg sovna trodde jeg at jeg var våken da jeg kjente noe smyge seg under dyna mi. Det var Michael Scofield, i TRE sekund. Så sa han plutselig "mjau" drithøyt og skremte meg så jeg hadde hjertebank da jeg våknet rett etterpå.
En pyntepute som vanligvis ikke ligger i sengen lå klint inn i halsgropa mi, der Scofield lå like før jeg våknet, så det var nok den som utløste forvirringen i samarbeid med kattene som uler rundt vinduene om natta.

Nå håper jeg ikke Wentwroth Miller googler navnet sitt og finner bloggen min med bilde av seg sammen med den overskriften som ikke har noe med ham å gjøre. Men om sanningen skal frem; jeg hadde lett tilbringt en natt med ham. I en seng, ikke ved et alter.
Hvis han ikke hadde insistert.

Tante Pose

Herregud, det er så meg om 40 år at jeg nesten tar en liten Benjamin Button.

Jeg beklager The Silent Treatment de siste ukene. Jeg trengte litt tid til å svelge unna alt som skjer og å finne humoren i situasjonen min så kanskje den blir litt lettere. Ikke lett å vite hvor mye man skal fortelle heller men de fleste vil vite så jeg deler like greit først som sist.

For noen uker siden ringte de fra sykehuset og sa at de skulle fjerne en del av tarmene mine, så jeg er i en fase hvor jeg forbereder meg på en operasjon etter sommeren. De har jo allerede forsynt seg med blindtarmen min og galleblæra mi så jeg skjønner nå at mine innvoller er mer ettertraktet enn selve meg. Jeg vedder på de vil ha hjernen min også, men ikke faen; den får de ikke!

Dessuten er jeg sikker på at alle delene havner her:

Fra et, tidligere, varemottak på Solsiden i Trondheim

Å finne humoren i dette er litt vanskelig, men min kjære venninne Nina lovte å kalle meg Tante Pose om jeg skulle få endret location på rompa mi til foran på magen noen måneder etter operasjonen. Så nå håper jeg at jeg snur tankegangen litt. Man må se humor i ting og prøve gjøre dagene positive tross alt.
Trøster meg med at om et halvår er jeg mye lettere, litt bedre og temmelig uthvilt. En ting er sikkert; når jeg skal tilbringe altfor lenge på et grått sykehusrom så forventer jeg konfekt, blomster og garn levert på rommet hver dag av dere.

Enkelte sier at jeg ser så bra ut for tiden og det er godt å høre, for jeg prøver jo å ikke se syk ut. Kun mine nærmeste ser meg når jeg lar det ytterste laget prelle av. Så personlig så håper jeg at jeg ser frisk og glad ut for de fleste.
Samtidig er det viktig at enkelte folk tenker på at det ikke alltid faktisk vises at man er syk, og det er faen så irriterende når enkelte mener at man ikke er "syk nok" bare fordi de ikke har hjerne nok til å se hva som er bak et ansikt som kanskje smiler - med en smerte som ikke vises i form av bandasjer eller manglende lemmer.Ser det florerer med statuser på facebook om dette men jeg tror ikke det er mange det synker inn til. For min del skulle jeg gjerne ha påført mine plager på slike blinde idioter i bare en time så hadde det nok blitt en annen lyd i pipa.


Men nok om det?

Forleden ble jeg litt foruroliget da jeg skulle få bestilt mer av favoritt-bodylotionen til mamma. Det er denne:

Syns Oriflame kunne valgt et annet illustrasjonsbilde for å være ærlig. Skjønner seriøst ikke hva det skal forestille egentlig!

Uansett, jeg kommer sterkere tilbake litt etter litt.

Smalltalk

Noe av det verste jeg vet er folk som kun, og jeg mener BARE snakker om babyen sin.
Antall bleieskift, farge på gulp, fastheten på avføringen og ikke minst om hvor utrolig nydelige de er. Alle babyer er enkelt og greit ikke nydelige. Jeg vet at alle foreldre syns sine egne unger er penest i verden, men from a realistic point of view så er det mange ganger jeg knapt ser forskjell på babyer. Men joda, noen er søte.
Verst er det når de skal vise frem 78 bilder av en og samme 3ukers gamle ungen med nøyaktig samme positur på hvert eneste bilde og med den samme kjedelige historien bak hvert eneste bilde. Snork! Get a broom.
Fortell meg heller noen juicye historier fra sist helg du hadde barnefri liksom.

Vel, nok om det. Jeg har egentlig ikke skrivelyst for tiden. Jeg tenker masse. Blant annet på hvordan sauebønder vet hvor mange sauer de har egentlig. For å telle dem kan de vel neppe uten å sovne.
Jeg lurer også på om alle tar alt jeg skriver bokstavlig. Og hvordan i helvete man kan IKKE ta noe som er skrevet med bokstaver bokstavlig?
Jeg tenker også mye på rømmegrøt, som jeg ikke kan spise nå men har lyst på hele tiden. Sist jeg spiste rømmegrøt foreviget jeg det:

Tenker dèt var litt mer interessant en 78 babybilder? Hæ?

Jeg ble dritsur på Freia her forleden! På alle bussholdeplasser har de klistra opp svære nye plakater, som i min verden har en skikkelig alvorlig ord delings feil!! Eller???

Jeg sendte en krast formulert mail til dem om hva jeg synes om denne måten å skuffe folk på og foreslo at de kunne sende meg litt kjeks som jeg kunne svelge skuffelsen med. Har hverken fått svar eller kjeks. Føkk dem.
Kanskje jeg burde brukt like mange ord i kursiv som jeg har gjort i dette innlegget?

Til slutt vil jeg ha fasiten på hvordan ordet BETAKAROTEN skal uttales. Det hjelper ikke at 3 forskjellige knows-it-alls sier 3 forskjellige svar, jeg gidder ikke gå rundt å si dèt og feil når jeg ikke kan si apotek uten at folk må kommentere at jeg har trykket på helt feil plass.

Shoot!

O helga natt - selvironiens dronning

Det er anbefalt at du går til innkjøp av et par slike før du "leser" dette innlegget.

Jeg elsker å synge! Derimot kan jeg det ikke. Har jeg blitt fortalt.
Her forleden trodde jeg selv at jeg hadde et skikkelig Susan Boyle-moment i bilen. Jeg fikk det for meg at jeg hadde teket på O helga natt, det viser seg nå i ettertid at frysningene jeg fikk på ryggen skyldtes at bilvinduet sto oppe.
Da jeg senere skulle overbevise mamma om at jeg kunne faktisk synge denne sangen så skjønte jeg fort at jeg hadde tatt grundig feil. Hun lo og ba om Paracet. Min egen mor!

I noen uker har jeg kjeda meg sånn ved leggetid at jeg har gledet mine foreldre med å sende dem nattasang på mms. Dette har vært til stor underholdning i familien og jeg kan ikke annet enn å heller dele litt her også, istedet for på Youtube som min mor foreslo. Med en rå latter vel å merke.

Så for å underbygge min påstand at man må kunne le av seg selv så velger jeg nå å offentliggjøre min siste nattasang. Jeg kan da (tydeligvis) hverken synge, kan (tydeligvis) ikke tekst og som dere ser så prøver jeg ikke akkurat å ta meg spesielt godt ut. Det bevises også her at Botox ikke er å finne i mitt fjes.
Selvsagt er det O helga natt som ble lørdagens nattasang-innspilling og før du i det hele tatt våger å dømme meg så sier jeg bare èn ting; du får det ikke mer moro enn du lager selv.
Hvis det er ønskelig så vil jeg også legge inn flere nattasanger, på spillelisten finnes blant annet:
Mekonomensangen, Kven kan segla forutan vind, Byssanlull, Haba Haba og opptil flere andre hits.
Hvis det er ønskelig kan jeg også la være å legge inn disse.